NRK Meny
Normal

Setter i gang full kartlegging etter funn av fryktet lakseparasitt

Fem år etter at Ranavassdraget ble friskmeldt er lakseparasitten Gyrodactilus salaris igjen påvist. Nå skal Veterinærinstituttet sjekke alle nærliggende vassdrag for smitte.

Ranelva

HER ER LAKSEPARASITTEN TILBAKE: Mattilsynet påviste lakseparasitten i en rutinekontroll på lakseunger som ble samlet inn i Tverråga, en sideelv til Ranelva, 10. august.

Foto: Wikipedia Commons

Laks angrepet av parasitten gyrodactylus salaris

DREPER FISKEN: Laksen som blir angrepet blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt.

Foto: Gorm Kallestad

– Vi skal gå igjennom andre vassdrag hvor det tidligere har vært registrert smitte, sier seksjonsleder Tor Atle Mo hos Veterinærinstituttet.

Bakgrunnen for at man nå går i gang med en gjennomgang av tidligere friskmeldte vassdrag, er at den fryktede lakseparasitten Gyrodactylus salaris er funnet i Ranavassdraget i Nordland - fem år etter at elva ble friskmeldt.

– Det gjør vi fordi vi ønsker å finne smittekilden. Vi skal nå gjøre en grundig kartlegging for å få oversikt over situasjonen, fortsetter Mo.

I Ranavassdragets smitteregion er det seks vassdrag som ble friskmeldt i 2009. Alle disse skal sjekkes.

– Vi vil undersøke om smitten er tilbake i noen av de andre vassdragene. Viser det seg at det kun er Ranelva som er smittet, vil vi gå enda grunndigere til verks innenfor det vassdragssystemet for å finne smittekilden.

– Holder alle muligheter åpne

Ketil Skår, seksjonsleder hos Veterinærinstituttet

HOLDER ALLE MULIGHETER ÅPNE: Seniorrådgiver Ketil Skår hos Veterinærinstituttet.

Foto: Lars Petter Kalkenberg / NRK

Laksebestanden i Ranaelva har tidligere vært truet av utryddelse på grunn av parasitten. Parasitten ble første gang påvist i Ranaelva i 1975, men elva ble friskmeldt i 2009 etter omfattende rotenonbehandling.

Mattilsynet påviste lakseparasitten i en rutinekontroll på lakseunger som ble samlet inn i Tverråga, en sideelv til Ranelva, 10. august.

Veterinærinstituttet tror nå store deler av vassdraget er smittet.

– Det er sannsynlig at vi vil finne smitten i hele hovedvassdraget av Ranelva, forteller seniorrådgiver Ketil Skår hos Veterinærinstituttet.

På spørsmål om hvor smitten kan komme fra, svarer seniorrådgiveren at de holder alle muligheter åpne.

– Parasitten kan ha kommet drivende ned til hovedelva, eller det kan være at sjøørret eller laks har dratt med seg smitten fra en av sideelvene. Målsettingen nå er å finne ut hvor parasitten befinner seg, og hvor utbredt den er i vassdraget, fortsetter han.

– Vanskelig arbeid

Skår forteller at det er et vanskelig arbeid som skal gjennomføres de nærmeste dagene. Dessuten må prøvene analyseres før man kan si noe mer om smittekilden, og hvorvidt dette er en ny smitte eller ikke. Dette kan ta en uke eller to.

– Det kan være at den er introdusert på nytt gjennom menneskelig aktivitet, det vet vi ikke på dette tidspunktet.

– Vi må likevel kunne anse hele hovedvassdraget som smittet fordi fisken beveger seg såpass mye inn og ut av disse korte sidevassdragene som vi har i Ranelva, legger han til.

– Har samme genotype

Parasitten som nå er påvist er videre av samme genotype som før rotenonbehandlingen i 2004.

– Parasittene har litt forskjellig mitokondrielt DNA. Det betyr at man kan skille de smittede regionene fra hverandre, forklarer Tor Atle Mo.

At smitten som nå er funnet er av samme genotype som før rotenonbehandlingen, kan bety at parasitten har vært i systemet hele tiden.

– Enten det, eller så kommer smitten fra en av de nærliggende vassdragene. Det er derfor vi nå undersøker andre elver i området. Genotypen som er i Ranelva er den samme som man tidligere har funnet i elvene i nærheten.

– Hvor lenge kan parasitten overleve?

– Parasitten kan overleve i for eksempel en fiskehåv i opptil en uke hvis forholdene er rette. Det kan tenkes at smitten kommer fra Vefsna, fordi genotypen der er den samme. En annen mulighet er at smitten kommer fra øst, altså Sverige. Vi har ikke oversikt over genotypene der.

– Tragisk

Laksefiske i Ranelva

STANSES: På grunn av den uavklarte situasjonen stenges fisket i Ranaelva inntil videre.

Foto: Lars-Petter Kalkenberg

I snart 40 år har en liten parasitt plaget livet av laksestammer i 48 norske vassdrag. Den dødelige ferskvannsparasitten regnes for å være en av de største truslene mot den nordatlantiske villaksen. Laksen som blir angrepet blir spist levende. Noen få parasitter formerer seg til flere tusen i løpet av kort tid og lakseungene dør langsomt.

Seniorrådgiver Ketil Skår beskriver situasjonen som tragisk.

– Det er fortvilende at vi skulle komme dit igjen i Rana. Vi var jo så godt fornøyd med utviklinga der, og det var mye entusiasme lokalt. Det gjør forferdelig vondt, sier Skår.

På grunn av den uavklarte situasjonen stenges fisket i Ranaelva inntil videre.

20 vassdrag behandlet

Per dato er 20 vassdrag fordelt på 10 smitteregioner behandlet og senere friskmeldt. Det tar normalt fem år med overvåking fra endt behandling til Mattilsynet friskmelder vassdraget.

Seks elver i Rana-regionen ble i 2004 behandlet med rotenon for å utrydde lakseparasitten Gyrodactylus salaris. 15 mindre elver/bekker i samme område ble også behandlet fordi de lå nær gyroinfiserte vassdrag.

Langs hver ei lakseelv vokser det opp en stamme med ildsjeler. Alle er de levende opptatt av laksens ve og vel. Men ikke alltid er de like enige om virkemidlene som gagner laksen.

669 millioner skattekroner er brukt på å fjerne den dødelige lakseparasitten som har tatt livet av flere norske laksestammer. Bortkastede penger, mener noen. – Eneste måte å redde villaksen, sier andre.