I dag forteller 11 kvinner og menn fra det lulesamiske miljøet i Tysfjord om seksuelle overgrep til VG. Sentralt i den 12 sider lange reportasjen står det læstadianske miljøet i kommunen.
En rekke uavhengige kilder hevder overfor VG Helg at den læstadianske forsamlinga ikke har vist vilje til å støtte de overgrepsutsatte, og om predikanter som har større tiltro blant befolkninga enn politiet.
Til sammen skal de 11 personene som står fram, noen av dem anonymt, ha blitt utsatt for overgrep fra til sammen 30 påståtte gjerningspersoner. Alle de 11 er lulesamer.
– Ikke sjelesørgerens oppgave å anmelde
VG har snakka med talsmannen for den læstadianske forsamlinga i Norge, Odd Fagerjord.
På spørsmål om det er regna som synd å anmelde en annen troende, svarer Fagerjord:
– Nei, det er ikke synd å anmelde en som har gjort noe galt, men det er ikke sånn vi avklarer ting – ved å overlate det til politiet.
Han sier videre at en «sjelesørgers oppgave er ikke å anmelde....»
Et foreldrepar forteller at de har gitt familier i bygda fargekoder; røde, oransje og grønne – for å tydeliggjøre hvem barna kan føle seg trygge å omgås.
Mora tok sitt eget liv
Marion Knutsen er en av dem som har fortalt sin historie om overgrep i det lulesamiske miljøet i Tysfjord. Mange satt sjokkerte i salen da tysfjæringen Marion Knutsen fortalte om sin mor som ble seksuelt misbrukt som barn og som valgte å forlate livet. Dette skjedde i forbindelse med fornorsknings- og helseseminaret som ble arrangert på Drag i Tysfjord i april.
Hennes mor tok sitt liv. Som barn hadde hun ved gjentatte anledninger blitt seksuelt misbrukt..
på Drag som ei oppfølging av seminaret og i forkant av VG-oppslaget.
Det er oppretta kriseteam i Tysfjord kommune, der de som føler behov for det kan henvende seg.
- De som står fram er forbilder
Helsearbeidere vet fortsatt lite om omfanget av seksuelle overgrep i samiske samfunn.
– Vi vet at samiske kvinner har blitt utsatt for mer vold enn norske kvinner har vært. Men akkurat når det gjelder seksuelle overgrep, så vet vi ikke så mye, sier Gunn Hætta, leder i Sanks.
Sanks, som er et samisk kompetansesenter for psykisk helsevern og rus, står klar til å hjelpe de berørte. Enten de selv er overgrepsofre eller overgripere.
– Vi vil ikke ha sånt her i vårt samfunn. Vi må gjøre noe med det. Det er ikke noen andre utenfra som skal gjøre det. Det er vi selv som skal gripe fatt i det, sier Hætta.
Hun mener det er bra at overgrepsofre nå står fram.
– Overgrepsofre som har stått fram i media kan være forbilder for andre som ikke selv tør å stå fram.