NRK Meny
Normal

Kort mørketid og kald skogsluft skulle kurere tuberkulosepasientene

På Vensmoen i Saltdal stod hvile og ro sentralt. Og mye kald og tørr luft ned i pasientenes lunger.

Vensmoen tuberkulose-sanatorium

Vensmoen på Røkland i Saltdal kommune strekker seg ut over et område på 367 mål i naturskjønne omgivelser.

Foto: NTB scanpix

1916: Rundt 1500 mennesker i Nordland lider av tuberkulose. Vensmoen sanatorium åpner for å kunne ta vare på og behandle mennesker med den potensielt dødelige sykdommen.

– Stedet ble valgt fordi det var omgitt av frisk luft i skogen, og mørketiden var ikke så lang der. Det var en bra plass i Nord-Norge å legge det, sier Liv Krane.

Krane står som redaktør for boka «Vensmoen - 100 år i samfunnets tjeneste».

Ble til selvdrevne småsamfunn

Vensmoen sanatorium

På det meste jobbet i overkant av 400 personer på Vensmoen.

Foto: Børretzen, Sverre A. / NTB scanpix

Det var i 1912 at Stortinget bestemte at Vensmoen skulle legges der det ligger, på Røkland i Saltdal kommune i Nordland. Statens Tuberkulosesenter for Hålogaland, med 110 sengeplasser, ga fort mange arbeidsplasser.

– Vensmoen har vært veldig viktig både for Saltdal og for helsevesenet i Norge, og det må markeres, mener Krane.

Blant behandlingsformene som ble benyttet ved Vensmoen, stod kuring sentralt. Mellom 1895 og 1955 døde rundt 250.000 mennesker av tuberkulose i Norge.

De andre store statssanatoriene i landet på den tida, var Luster på Vestlandet, Glittre på Østlandet, Ringvoll i Trøndelag og Landeskogen i Agder. Felles for mange av disse var at de etter en stund ble egne, selvdrevne småsamfunn.

Tvang ble en del av behandlingen

Vensmoen i Saltdal

Nå har rundt 200 personer sin arbeidsplass på Vensmoen på Røkland.

Foto: NRK

På Vensmoen hadde de blant annet egen skole, eget vaskeri og bakeri, egen stall, verksted og eget kraftverk.

– Hvordan påvirket etableringen av dette store sanatoriet samfunnet i Saltdal?

– Det påvirket samfunnet i veldig stor grad. Det var lenge Saltdals største arbeidsplass. På det meste var det 420 ansatte, og det hadde mye å si for utviklingen av kommunen.

Dråpesmitte førte til at sykdommen spredte seg relativt fort. På Stortinget rundt år 1900 bestemte politikerne derfor at tuberkulosesmittede kunne tvangsbehandles, med hjemmel i den såkalte Tuberkuloseloven.

Mange skjebner

For mange av pasientene betydde sykdommen at de måtte flytte fra sin familie, og bo flere år på behandlingsinstitusjon.

NRK har tidligere fortalt historien til Stein Nordby som lå innesperret i en seng i 12 år.

– Vi ble lagt i gipsseng i årevis. Ikke alle som jobbet der var like snille.

Stein Nordby / Fra boka «Innesperret».

Mens mange har stått frem med sine skrekkhistorier fra sanatoriene, er det igjen mange tidligere pasienter som ikke kjenner seg igjen i fortellingene.

Vensmoen sanatorium

Rundt 20.000 pasienter ble behandlet på Vensmoen frem til 1966 da sanatoriet ble lagt ned.

Foto: Børretzen, Sverre A., Foto: Børretzen / Aktuell / Scanpix / SCANPIX

– Over 200 jobber der nå

Tæring, som tuberkulose også ble kalt, var en fryktet sykdom helt til antallet smittede begynte å gå ned i etterkrigstida.

På Vensmoen ble om lag 20.000 pasienter behandlet. 1. oktober 1966 ble virksomheten en del av lungeavdelinga ved Bodø sykehus.

– Da ble Vensmoen til en sentralinstitusjon for psykisk utviklingshemmede. Det varte til 1991 da man gjennomgikk en reform, og kommunen overtok.

Det er fremdeles mange som jobber i bygningene.

– Over 200 personer har sin arbeidsplass der nå, forteller Krane.

I forbindelse med 100-årsjubileet har Saltdal Historielag blant annet opprettet en historisk vandring på området.