– Jeg har lenge drømt om at EU får Nobels fredspris

Leder av EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso sier i et eksklusiv NRK-intervju at han har lenge drømt om den dagen EU skulle få Nobels fredspris.

Leder av EU-kommisjonens leder Jose Manuel Barroso sier i et eksklusiv NRK-intervju at han har lenge drømt om den dagen EU skulle få Nobels fredspris.

EU-kommisjonens leder Jose Manuel Barroso mener det er en stor dag for alle europeere. Reporter: Hege Moe Eriksen

Leder av EU-kommisjonen Jose Manuel Barroso anser fredsprisen «som en stor ære».

– Jeg har drømt om denne dagen lenge. Jeg har sett mange institusjoner over årene som har fått fredsprisen. Dette er ikke beskjedent sagt, men jeg mener EU fortjener denne prisen, sier Barroso i et eksklusiv intervju med NRK.

Han forteller at han ble svært rørt da han fikk beskjeden, men at han ikke hadde ventet noe slikt. Men han mener den ikke er ufortjent.

– Vi fortjener den på grunn av vårt bidrag i arbeidet for fred i Europa og resten av verden. Forsoning er hva EU handler om, og det kan tjene som en inspirasjon. EU er et unikt prosjekt som har erstattet krig med fred, hat med solidaritet, sier Barroso.

Oppmuntring for EUs innbyggere

Han betegner prisen som en stor oppmuntring for EUs 500 millioner innbyggere, for alle de 27 medlemslandene og for alle unionens institusjoner.

– EU ble grunnlagt på ruinene av et Europa som var ødelagt etter andre verdenskrig. Det må man aldri glemme. Senere forente EU et kontinent som var splittet av den kalde krigen.

EU-kommisjonens leder minnet om den til dels bitre kampen unionen nå står oppe i, for å redde økonomien i skadeskutte medlemsland og hvor anklagene mot hverandre er til dels harde.

– Selv i vanskelige tider forblir EU en inspirasjon for mennesker i Europa og over hele verden. Prisen er et signal om at verden trenger EU. Den er også en viktig melding om at EU er noe verdifullt som bør verdsettes, sier Barroso.

(Saken fortsetter under videoen)

Delte meninger på gaten i Brussel om fredsprisen til EU

KLIKK FOR Å SE VIDEO: Denne mannen var glad for fredsprisen, men ellers var det delte meninger på gaten i Brussel fredag.

– Beæret over fredsprisen

Også presidenten av EU-parlamentet er svært glad for tildelingen av Nobels fredspris.

– Vi er svært beæret og rørt over at EU har vunnet Nobels fredspris, skrev Martin Schulz i en kommentar på Twitter.

Schulz er tysk og representerer den tyske venstresiden i politikken.

– En anerkjennelse

Den nåværende presidenten i unionen, Herman van Rompuy, sier at fredsprisen er en anerkjennelse av EU-prosjektet i rollen som «den største fredsbyggeren i historien».

– Vi er veldig stolt av at alle bestrebelsene som EU har gjort for å bevare freden nå belønnes, sier van Rompuy til nyhetsbyrået Reuters.

– Europa var gjennom to kriger i det 20. århundret og vi har forankret freden takket være den europeiske unionen, sier EU-presidenten som befinner seg i den finske hovedstaden.

– Stor dag for alle europeere

Den finske økonomikommissæren Olli Rehn sier at selv om det ligger økonomiske skygger over regionen, så er dette en stor dag for Europa.

– Fredsprisen er gitt som en belønning for bidraget EU gjennom 60 år har gitt til utvikling av fred og forsoning, demokrati og menneskerettigheter. Jeg er veldig stolt av disse verdiene som også er allmenne menneskelige verdier.

– Dette er en stor dag for alle europeere, sier Rehn.

Det samme mener Italias statsminister Mario Monti. Han håper at valget av EU som årets fredsprisvinner vil gi unionen ny styrke til å komme seg over den økonomiske krisen sammen.

Tyskland og Frankrike svært glade

Den tyske regjeringen sier at fredsprisen er en stor oppmuntring for at krig aldri mer skal ramme det europeiske kontinentet.

Tyskland var sammen med Frankrike en av grunnleggerne av Kull- og stålunionen, som er det historiske grunnlaget og direkte forløper til dagens europeiske union.

Det var den franske utenriksministeren Robert Schuman som i 1950 foreslo at Tyskland og Frankrike skulle underlegge sine kull- og stålressurser felles ledelse, for å hindre at de to nasjonene skulle ruste opp og gå til krig mot hverandre igjen. Vest-Tyskland skjønte raskt at dette var en mulighet til å bli en betrodd selvstendig nasjon igjen og sluttet seg til. Det samme gjorde flere av deres naboer.

Aksen Frankrike og et forent Tyskland er fortsatt tyngdepunktet og motoren i det europeiske samarbeidet, også under forsøkene på å løse den nåværende krisen.

(Artikkelen fortsetter under videoen.)

EU-president Herman Von Rompuy kommenterer tildelingen av årets Nobels fredspris. – La oss nyte dette veldig, veldig lykkelige øyeblikket.

EU-president Herman van Rompuy om dagens tildeling på en pressekonferanse i Finland.

– Vidunderlig dag

Tysklands forbundskansler Angela Merkel kaller dagen og avgjørelsen for «vidunderlig».

– Det er en oppmuntring og forpliktelse samtidig, også for meg personlig.

– Jeg sier ofte at euroen er mer enn penger, og det må vi forsøke å huske gjennom ukene og månedene vi kjemper for euroen. Euroen er mer enn en valuta, for når alt kommer til alt dreier det seg en union for fred og felles verdier, sier Merkel.

Tysklands tidligere forbundskansler Helmut Kohl, som i år etter år har vært nominert til fredsprisen både for sin rolle i oppbyggingen av dagens EU og for den fredelige gjenforeningen av Tyskland, er også veldig glad.

– Som europeere har vi all grunn til å være stolte i dag. Jeg er stolt og jeg ønsker at Gud velsigner oss på veien mot et enda mer forent Europa, sier Kohl.

Veldig rørt franskmann

Den franske regjeringen sier at fredsprisen medfører enda større forpliktelse til ansvarlighet.

– Prisen er en stor ære, som Europas ledere nå må vise at de fortjener, sier president François Hollande.

Jacques Delores, franskmannen som ledet EU og som startet arbeidet med et indre marked og veien mot euroen, sier at fredsprisen er en oppmuntring til å fortsette samarbeidet og integrasjonen i Europa, trass de økonomiske vanskene og kranglingen medlemslandene de nå opplever.

– Jeg er veldig rørt. De tre siste tiårene har vært veldig vanskelige, sier Delores til Reuters.

Delores utkjempet mange harde kamper for å bringe medlemslandene enda nærmere sammen, ikke minst hadde han mange krangler med Storbritannias statsminister Margaret Thatcher som var motstander avvet tett samarbeid.