Hopp til innhold

EU får Nobels fredspris

Den europeiske union er årets vinner av Nobels fredspris. – EU og dens forløpere har gjennom 60 år brakt fred, forsoning, demokrati og utvikling i Europa, sier Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland.

EU er blitt tildelt årets Nobels fredspris. Se lederen av Nobelkomiteen, Thorbjørn Jagland, annonsere prisvinneren.

Se Thorbjørn Jagland annonsere Nobel-vinneren for 2012.

Som NRK erfarte tidligere i formiddag, kunngjorde Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland tildelingen av Nobels fredspris for 2012 til EU klokken 11.

– Viser at fiender kan bli allierte

Jagland påpeker at Nobelkomiteen i mellomkrigstiden har gitt prisen til personer som har jobbet for fransk og tysk forsoning.

– Siden 1945 er behovet for et nytt Europa demonstrert. Europeiske land har vært gjennom flere kriger. Nå er krig utenkelig. Det viser at det går an å bygge broer, og at to fiender kan bli allierte, sier Jagland.

– EU har bidratt til å få Europa fra krigenes kontinent til et fredens kontinent.

Jagland viser også til at krigende land på Balkan fant sin demokratiske rot i EU.

– Skillet mellom øst og vest er brutt ned, og det samme er mange etniske konflikter.

Jagland: – Må kunne anerkjenne EU som et fredsprosjekt

EU har vært nominert gjentatte år og har vært diskutert flere ganger, men har ikke nådd helt opp.

Den norske EF- og EU-splittelsen har også strukket seg inn i Nobelkomiteen. I år har Nobelkomiteen ment at tiden var moden i en tid hvor et kriserammet Europa og et Europa i økonomisk knestående trenger lederskap og oppmuntring til samhold.

Thorbjørn Jagland sier til NRK at det var en enstemmig Nobelkomité, og at det ikke var vanskelig å komme til enighet.

Tildelingen vakte umiddelbart sterke reaksjoner, både påsitive og negative, ikke minst i nei-landet Norge. I en meningsmåling utført for NRK i november i fjor, sa hele 78,3 prosent nei til at Norge bør bli medlem av EU.

Jagland mener man likevel må kunne anerkjenne EU som et fredsprosjekt, uavhengig av hvilket standpunkt man har knyttet til spørsmålet om norsk medlemskap.

– Sakens kjerne er at EU har bidratt til fred i mer enn seks tiår. Diskusjonen her hjemme er helt legitim, men den er kanskje ikke det viktigste nå, sier Jagland.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland mener også nordmenn som er imot norsk EU-medlemskap, må kunne anerkjenne EU som et fredsprosjekt.

Foto: Junge, Heiko / NTB scanpix

– Slaktet hverandre for bare drøye ti år siden

Han trakk i sin begrunnelse historiske linjer, men mener det er forhold også i løpet av det siste året som gjør EU til årets riktige vinner.

– Forsoningsprosessen går nå inn i Balkan, der det var krig for bare litt over ti år siden. Kroatia er tatt opp det siste året og kommer med neste år. Det er innledet forhandlinger med Montenegro, og Serbia har fått kandidatstatus. Det var akkurat disse menneskene som slaktet hverandre ned for litt over et tiår siden, sier Jagland.

– Det er lite oppmerksomhet rundt hvor skjør freden er på Balkan. Kosovo-spørsmålet er ikke løst, Bosnia-Hercegovina henger nesten ikke sammen, så det er store muligheter for nye konflikter. Det som kan hindre det, er at denne forsoningsprosessen også starter der.

(Artikkelen fortsetter under videoen)

NRKs intervju med Nobelkomiteens leder like etter tildelingen.

Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland: - Hvorfor skulle det bli en debatt om Nobelkomiteen nå?

Opprettet i ruinene av 2. verdenskrig

EU har sitt utspring i kjølvannet av 2. verdenskrig. Europa hadde lidd store menneskelige og økonomiske tap, og fiendskapet mellom stormaktene Tyskland og Frankrike hadde vært markant.

Gjennom Kull- og stålunionen, forløperen til EU, som ble opprettet i 1951, ble de to gamle fiendene bundet sammen. Unionen ble dannet av seks vesteuropeiske land: Belgia, Frankrike, Italia, Luxembourg, Nederland og Tyskland (daværende Vest-Tyskland).

Etter undertegnelsen av Roma-traktaten i 1957 mellom de seks landene, ble Det europeiske økonomiske fellesskap (EEC) opprettet. Det samme ble Det europeiske atomenergifellesskap (Euratom).

De tre, Kull- og stålunionen, EEC og Euratom, ble i 1967 slått sammen til De europeiske fellesskap (EF), som senere skiftet navn til Den europeiske union (EU).

I dag omfatter EU 27 land.

EUs utvidelse østover har vært pekt på som den endelige slutten på den kalde krigen og Europas todeling.

Lundestad: – EU har vært Nobelkomiteens unnlatelsessynd

Nobelkomiteens sekretær og direktør ved Nobelinstituttet Geir Lundestad uttalte for et par år siden at han mente EU burde ha fått Nobels fredspris.

– Gjennom EU har man fått til ikke bare fransk-tysk forsoning, men EU har hjulpet til med å konsolidere demokratiet i Sør-Europa og har bidratt til å trekke inn de sentrale østeuropeiske landene i et nært samarbeid med resten av Europa, sa Lundestad til NRK da.

Nest etter at Mahatma Gandhi aldri fikk prisen, har EU vært Nobelkomiteens største forsømmelse, mente Lundestad. Dette gjentar han i dag.

– I det lange historiske perspektivet, har det inntil nå vært en unnlatelsessynd at EU ikke har fått prisen, sier Lundestad til NRK.

– EU har på mange måter bidratt til fred og forsoning, og til demokrati og menneskerettigheter i Europa. Dette er egentlig ganske selvsagt når man ser på den internasjonale litteraturen om EU, men i Norge har det vært et kontroversielt synspunkt.

– Hvor viktig er det for Nobelkomiteen å ha rimelig bred støtte i Norge for de avgjørelsene komiteen tar?

– Det er alltid hyggelig med bred støtte i Norge, men hvis prisen skal ha noe formål, skal den være global. Det viktigste er hvordan verden forholder seg til prisen, sier Lundestad.