Nonner, aktivister og fengslede statsministre på årets nobelliste

Nominasjonsfristen til årets fredspris går ut i kveld for andre enn medlemmene i Nobelkomiteen, som fortsatt har noen uker på seg til å foreslå kandidater til årets Nobel fredspris.

To av de nominerte er, som tidligere år, de cubanske Kvinnene i hvitt (Damas de Blanco) i hvitt og den kjente dissidenten Oscar Elias Biscet. De er i år nominert av amerikanske kongresspolitikere.

En av de mer uvanlige kandidatene, er det tyrkiske koret Antakya Civilizations Choral Society.

• Se Antakya Civilizations Choral Society opptre

Koret er satt sammen av syngende representanter for Tyrkias mange minoritetsgrupper inkludert armere, et spørsmål som er svært betent i Europa for tiden.

• Les: Tyrkia raser mot fransk lovforslag

Russiske veteraner

Ellers er det mange menneskerettighetsaktivister fra det tidligere Sovjetunionen å finne på nominasjonslisten, og noen statsledere.

Svetlana Aleksejevna Gannusjkina og organisasjonen Memorial er nominert, slik hun har vært de siste årene. Bak årets nominasjon står Høyre-leder Erna Solberg.

Matematikkprofessoren har i årevis kjempet for menneskerettighetene til de mange internflyktningene i Russland, ikke minst fra Tsjetsjenia og det øvrige Kaukasus-området.

• Les: Kan gjøre det pinlig for Russland
• Les: Kjemper for flykninger i eget land

Gannusjkina har selskap på listen av en annen veteran, Ludmila Alexejeva, som var en av grunnleggerne av Helsingforskomiteen i Moskva i 1976 og som allerede under sovjettiden kjempet for at myndigheter må respektere allmenne menneskerettigheter.

Også den hviterussiske opposisjonelle Ales Bialiatski er blant årets nominerte.

Bialiatski, som driver menneskerettighetssenteret Viasna, er kjent som en sterk motstander av president Aleksandr Lukasjenko, mannen som leder landet som betegnes som Europas siste diktatur.

• Les: Pågrepet for Lukasjenko-applaus
• Les: I fryktens nye hjemland

Bialiatski fikk valget om å sone fire år i fengsel eller reise i eksil, og valgte fengselet. Den hviterussiske dissidenten er nominert av både norske og polske parlamentarikere.

«Gassprinsessen»

Fengslet, og nominert, er også tidligere statsminister Julia Timosjenko i nabolandet Ukraina.

Timosjenko ble i oktober dømt til sju års fengsel for maktmisbruk, en dom mange mener er politisk motivert fra hennes erkefiende, nåværende president Viktor Janukovitsj.

• Les: Hvem går seirende ut?

Domstolen mente Timosjenko påførte det statlige energiselskapet Naftogaz et tap tilsvarende 1,1 milliarder norske kroner da hun som statsminister i januar 2009 beordret ledelsen i Naftogaz til å inngå en avtale med Russland.

Da hadde en russisk-ukrainsk priskrangel stanset forsyningen av gass til flere land midt i den europeiske sprengkulda, og selv EU-sjefen måtte mekle i gasstriden for å hindre et fullstendig sammenbrudd.

Det er partifeller i partiet Moderlandet som har nominert henne sammen med ungdomsfløyen i partiet. Begrunnelsen for nominasjonen er at Timosjenko hindret en gasskrise som kunne fått katastrofale følger i Europa.

• Les: Timosjenko overvåkes døgnet rundt

Nabopresidentene

Også lederen i en annen tidligere gassrik sovjetrepublikk er foreslått, nemlig Kasakhstans president Nursultan Nasarbajev.

Nasarbajev har et noe brokete rykte når det gjelder respekten for både menneskerettigheter og demokrati, men det er heller ikke det han er nominert for.

• Les: Stemmenekt etter uro i Kasakhstan

Parlamentet i nabolandet Kirgisistan mener derimot at Nasarbajev fortjener fredsprisen for sin frivillige avlevering av atomvåpen i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps.

Da Kasakhstan ble selvstendig, satt landet med verdens fjerde største arsenal av atomvåpen samt en betydelig kjernefysisk ekspertise. Etter at våpnene var overlevert til Russland, har presidenten engasjert seg i arbeidet for en atomfri verden.

Nominasjonen fra kirgisiske parlamentarikere kom for øvrig dagen etter at Kasakhstan inngikk en avtale med Kirgisistan, med levering av naturgass langt under markedspris.

Til alt overmål er også den kirgisiske interimpresidenten Rosa Otunbajeva nominert.

Kirgisiske akademikere mener den tidligere diplomaten, som ledet landet i overgangsfasen etter at det undertrykkende regimet til president Kurmanbek Bakijev ble tvunget fra makten i 2010, bør få anerkjennelse for sin faste holdning til ikke-vold og demokratiske prinsipper.

Otunbajeva overlot i desember makten til den nyvalgte presidenten Almaz Atambajev.

• Les: Tatt i ed som Kirgisistans president
• Les: Kirgisistan blir demokrati

Ellers er også Italias mangeårige statsminister Giulio Andreotti, som skapte nasjonal skandale på grunn av sine tvilsomme kontakter med mafiaen, nominert i år igjen.

Nonner og biskoper

Ellers er det en standhaftig skotsk anti-atomvåpen-aktivist å finne på listen. Angie Zelter har i årevis kjempet mot lagring av atomvåpen på en britisk militærbase i Skottland, nå har hun utvidet kampen også internasjonalt.

Andre mener den sudanske biskopen Macram Max Gassis bør belønnes for sin kamp mot diskriminering av kristne i det muslimske Sudan og at organisasjonen Free the Slave fortjener fredsprisen for kampen mot moderne slavedrift.

Wikileaks-grunnlegger Julian Assange skal være nominert på nytt, det samme med nettleksikonet Wikipedia. Den israelske atomteknikeren Mordechai Vanunu, som gjorde verden kjent med at Israel hadde atomvåpen, er som vanlig foreslått.

En palestinsk lege og en pakistansk filantrop er også foreslått. Det samme er den indiske anti-korrupsjonsaktivisten Anna Hazare, som stadig sultestreiker på grunn sitt korrupsjonstyngede hjemland.

• Les: Får stjernestatus for sultestreik
• Les: Indisk korrupsjonskonflikt - krise og kaos

Den arabiske våren

I fjor var det mange som antok at den arabiske våren og de ikke-voldelige ungdomsaktivistene ville bli belønnet for på fredelig vis å ha veltet de eneveldige tunisiske og egyptiske regimene.

Komiteen overrasket med å gi prisen til den jemenittiske demokrati- og kvinneforkjemperen Tawakkul Karman sammen med duoen som har fått styr på Liberia, president Ellen Johnson Sirleaf og Leymah Gbowee.

• Les: Et åpent ansikt fra Jemen

I år er Maggie Gorban, en velstående koptisk kvinne som ble nonne og startet organisasjonen Stephen's Children som arbeider blant Egypts fattige barn, foreløpig den eneste kjente nominerte fra Egypt.

Det er fem norske stortingsrepresentanter som har gått sammen om hennes kandidatur.

Den norske Nansenskolens dialognettverk på Balkan er og foreslått, blant annet av Stortingets visepresident Akthar Chaudry som også har foreslått Idhri Foundation, et dialogsenter som arbeider for et mer tolerant Pakistan.

Nobelinstituttet ønsker ikke uttale seg om hvor mange som er nominert til årets fredspris før komiteen har hatt årets første møte i slutten av februar.