Stemmenekt etter uro i Kasakhstan

Seks dager før valget i Kasakhstan er det unntakstilstand i oljebyen Zjanaozen, hvor innbyggerne nå blir nektet å delta i valget.

Opprørspoliti i Zjanaozen, Kasakhstan

Kasakhstansk opprørspoliti gikk hardt fram mot streikende oljearbeidere.

Foto: VASILY SHAPOSHNIKOV / Afp

Tusen oljearbeidere, som krever høyere lønn og bedre arbeidsbetingelser, har streiket siden mai i fjor, unntakstilstanden i byen og regionen er forlenget til 31. januar, og innbyggerne fikk i dag nyheten om at de, på grunn av uroen, er ekskludert fra å delta i parlamentsvalget som skal holdes den 15. januar.

Unntakstilstanden ble innført etter at feiringen 16. desember endte i blodbad. Kashakstanerne skulle markere at det var 20 år siden landet ble selvstendig i kjølvannet av Sovjetunionens kollaps.

Under feiringen i Zjanaozen stormet streikende oljearbeidere i røde kjeledresser en scene, og de gikk senere til angrep på offentlige bygninger i ørkenbyen, som ligger vest i det store landet.

Uroen spredde seg videre til Aqtou, hvor innbyggerne demonstrerte til støtte for oljearbeiderne og krevde at de militære skulle dra seg tilbake fra Zjanaozen.

Før døgnet var omme var minst 14 mennesker drept og mer enn 100 skadet, inkludert mellom 10 og 20 politimenn.

Unntakstilstanden som nå råder i oljeregionen inkluderer forbud mot protester og streiker, portforbud og restriksjoner samt forbud mot bruk av radio- og TV-opptaksutstyr. All transport inn og ut av byen blir kontrollert.

Knuste bildet

Bildene som sivet ut fra byen, har siden skapt debatt internajonalt. De viser sikkerhetspolitiet som svært brutalt gikk løs på de streikende oljearbeiderne.

Se videoer av volden på YouTube

Politimennene slo ikke bare streikende arbeidere, de slo i samme slengen hull i glansbildet president Nursultan Nasarbajev har forsøkt å bygge opp av landet, som det mest stabile i regionen.

Nasarbajev har tidligere lovet at Kasakhstan skal bli en økonomisk stormakt, en sentralasiatisk «snøleopard», med henvisning til de asiatiske tigrene. Og landet har lykkes i å bli det mest velstående av de tidligere sovjetrepublikkene.

De siste årene har den økonomiske veksten vært på rundt 10 prosent i snitt hvert år, og landet har tiltrukket seg store utenlandsinvesteringer på grunn av sine store olje- og gassforekomster.

Innen 2015 har landet en ambisjon om å være blant de 10 største olje- og gassprodusentene i verden. Nå er de blant de 25 største på begge områder. Dettte betyr at de kurtiseres av de store internasjonale oljeselskapene, inkludert norske Statoil.

Statoil ikke berørt

Bård Glad Pedersen

Bård Glad Pedersen er pressetalsperson for internasjonal virksomhet i Statoil.

Foto: Kallestad, Gorm / SCANPIX

I fjor vår undertegnet Statoil og det statlige oljeselskapet KazMunayGaz en intensjonsavtale for leting i Det kaspiske hav. Utenlandske selskaper må inngå en produksjonsdelingsavtale med kasakhstanske selskaper for å operere i landet.

- Vi følger utviklingen nøye, men har ikke vært direkte berørt av uroen, sier pressetalsperson for internasjonal virksomhet i Statoil, Bård Glad Pedersen.

Han sier at Statoil forhandler om vilkårene for å starte leiteboring, og har foreløpig ingen operativ virksomhet i landet. Det er ennå for tidlig å si når slik boring kan begynne.

- Vi har en mindre kontor i hovedstaden Astana som arbeider spesielt med dette prosjektet, men også med forretningsmuligheter i Kasakhstan generelt, sier Pedersen.

Han vil ikke spekulere i om uroen kan få konsekvenser for Statoils framtid i landet.

Nedbrent plakat av president Nursultan Nazabajev i Zjanaozen

Over hele Kasakhstan henger det store plakater med bilde av president Nursultan Nazabajev. Nursultan Nazabajev. I Zjanaozen ble mannen, i alle fall bildet, satt fyr på, av sinte oljearbeidere.

Foto: STRINGER / Reuters

Vant med nær 100 prosent

President Nursultan Nasarbajev har styrt landet helt siden han i 1989 ble valgt til førstesekretær i det kasakhstanske kommunistpartiet.

Nasarbajev har fått anerkjennelse for at han har lyktes å hindre konflikter mellom folkegruppene i det etnisk sammensatte landet, men samtidig har han fått kritikk fordi han har samlet all makt, såvel økonomisk som politisk, i sine og sin egen families hender.

Han har også sikret seg retten til å sitte som president i et ubegrenset antall perioder.

– Det er en forståelse i kasakhstansk politikk at Nasarbajev er president på livsstid, sier forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Insittutt, Heidi Kjærnet.

Hun kaller styresettet i landet «klart udemokratisk».

I fjor vant Nasarbajev presidentvalget med 95,5 prosent av stemmene. Ved det siste valget fikk partiet hans 80 prosent av stemmene, og alle plassene i nasjonalforsamlingen.

For som i Russland har myndighetene brukt byråkratiske knep for å sike seg all makt og spenne bein for konkurrentene. Det innebærer blant annet en sperregrense på 7 prosent få partier makter å komme over.

Foran dette valget har Nasarbajev gitt ordre om at partiet som blir nest størst skal få plasser i parlamentet, uansett om det når sperregrensen eller ikke. Håpet er at dette skal mildne kritikken fra utlandet om manglende demokrati.

– Forholdene for opposisjonen i Kasakhstan er relativt «greie» sammenlignet med nabolandene. En relativt åpen presse gjør at alternative standpunkter faktisk er fremme i offentligheten.

– Samtidig er forholdene svært vanskelig for menneskerettighetsaktivister. Og man så jo reaksjonen mot de streikende oljearbeiderne.

– Selv om presidenten har satt som mål at to partier skal være representert i nasjonalforsamlingen, kan man jo spørre seg hvilken innflytelse og påvirkning de vil få, hvis de kun kommer inn for å være symbol på en opposisjon. Sperregrensen skal jo ikke endres, så selve systemet vil fortsette å være like udemokratisk, sier Kjærnet.

Selv har presidenten, sammen med sin nærmeste familie, sikret seg påtaleimmunitet.

Familie med makt

Mange mener det som nå skjer Zjanaozen er et resultat av den skeive fordelingen av godene i landet.

De streikende oljearbeiderne mener det er utlendingene, sammen med et lite sjikt av styrtrike kasakhstanere inkludert presidentfamilien, som stikker av med mesteparten av profitten.

Siden mai 2011 har arbeiderne, som er ansatt i to ulike kasakhstanske oljeselskaper som igjen er under paraplyen til KazMunayGas, streiket for å få høyere lønn og risikotillegg for arbeidet de utfører. Over tusen av dem har mistet jobben, fordi de streiker.

– Den kasakhstanske arbeiderlovgivningen er svak og selskapene har nok ifølge landets lover hjemmel for å avskjedige arbeiderne, selv om det ikke følger vestlige standarder. Advokaten til oljearbeiderne er tatt av myndighetene, dømt til seks års fengsel for å ha bidratt til å skape sosial uro, noe som har bidratt til en ytterligere tilspissing av konflikten, forklarer NUPI-forskeren.

– Samtidig rammer streiken oljeproduksjonen. KazMunayGaz melder om åtte prosents produksjonsnedgang for 2011, og det betyr store økonomiske tap, sier Kjærnet.

Hun tror ikke de internasjonale forbindelsene vil rammes av uroen i landet, bortsett fra at arbeidsforholdene i oljesektoren påvirker det generelle synet på de internasjonale selskapene som investerer i slike land.

– Oljeindustrien har forholdt seg til langt vanskeligere regimer, og til langt verre forhold, enn det kasakhstanske, sier Heidi Kjærnet.

Svigersønn sparket

En av presidentens svigersønner, Timur Kulibajev, var inntil nylig sjef for det statlige holdningselskapet som kontrollerer KazMunayGaz.

For to uker siden fikk han sparken av svigerfaren, fordi han «ikke har maktet å følge presidentens orde med å løse konflikten med de streikende oljearbeiderne» som det het i en forklaring fra statlig hold.

Kulibajev er også en av landets rikeste menn og var tidligere anklaget for å ha mottatt store bestikkelser fra kinesiske selskap, men avisene i landet som skrev om saken, ble ilagt skriveforbud.

– Timur Kulibajev har vært regnet som en mulig arvtaker til Nursultan Nasarbajev, og det at han nå har fått sparken gir jo en viss politisk usikkerhet. Også guvernøren i regionen og to direktører i de berørte oljeselskapene har mistet jobben, så det virker som om presidenten både ønsker å distansere seg og vise at han tar konflikten på alvor.

– Om dette betyr at Kulibajev er ute for godt av toppolitikken, er fortsatt usikkert. Og jeg vil være avventende til hvor lenge han blir værende ute i kulda, sier Kjærnet.

En annen av presidentens svigersønn er innvilget asyl i Østerrike, hvor han var landets ambassadør. Han ble - in absentia - dømt til 40 år i fengsel i hjemlandet for å ha deltatt i en politisk sammesvergelse som skulle forsøke å styrte Nasarbajev fra makten.

SISTE NYTT

Siste nytt