Søndag gikk folket i Kirgisistan til valgurnene for å stemme for eller mot grunnloven som innfører parlamentarisk demokratiet i landet.
Ifølge lederen for interimstyret Roza Otunbayeva melder at valgdeltakelsen var på 65 prosent, og flertallet stemte for den nye grunnloven.
Les også:
Les også:
Les også:
Selv kjempet hun til det siste for å sende folk til urnene. Etter valget sa han at han og landet skulle nyte valgdagen.
– Man snakker mye om at vi er en nasjon som står på grensen til enorme farer, men i dag vill vi vise at vi er forenet, sier Otunbajeva ifølge Sveriges Radio.
Den 23 år gamle økonomen Amantur Ryskulov stemte ja.
– Kirgisistan behøver en legitim regjering som kan få landet på føttene igjen.
Hat og mistillit
Ryskulov har i hvert fall rett i én ting. Noe må gjøres for å få landet på fote igjen. Oppkjøringen til valget har nemlig vært preget av hat og mistillit etter blodige sammenstøt som har krevet flere hundre menneskeliv den siste måneden.
Opp til 400.000 mennesker ble i løpet av et par dager drevet på flukt - mange av dem til nabolandet Usbekistan. Flere tusen fryktes drept og tusenvis av boliger og forretningsområder er plyndret, rasert og brent. Det er usbekerne som har fått det verste trykket.
Les også:
Les også:
Les også:
– Det viktigste med den nye konstitusjonen er at vi sklal gå over fra dagens presidentstyre til et parlamentarisk styresett, basert på fri deltakelse av partier, sier medlem i landets midlertidige regjering Omurbek Tekebajev.
Naboproblemer
Noe slikt har aldri vært gjort før i et sentralasiatisk land. De omkringliggende nabolandene Kasakstan, Tasjikistan, Turkmenistan og Usebkistan har alle sterkt presidentstyre. Noen av dem vil ut fra vestlig forståelse betraktes som rene diktaturer.
De har ingen interesse av at nabolandet deres demokratiseres, og sånn sett kan gi deres egne innbyggere ideer og ønske om demokrati.