I tillegg til den fysiske belastningen skal Hazare være oppgitt over regjeringens manglende vilje til å imøtekomme hans krav.
Nasjonalforsamlingen i New Delhi diskuterer nå situasjonen, men til Anna Hazare og hans millioner av tilhengere blir det ingen votering i dag, og dermed fortsetter - etter alt å dømme - sultestreiken.
Folkefest
Anna Hazare ligger på en oppbygd scene, han drikker vann; men klarer ikke lenger å gå uten hjelp og snakker mindre. Han har gått ned 7 kilo på tolv dager, mens hjerterytmen har gått opp. Energinivået er lavt og Hazare er sterkt svekket.
- Les også:
Opprinnelig annonserte Hazare en «sultestreik til døden», men det er nå uklart hva som vil skje med aktivisten når helsetilstanden forverrer seg ytterligere.
Foran scenen står en endeløs rekke av fotografer, i gaten utenfor et 30-talls TV-biler med parabolantenner. Nyhetskanalene sender uavbrutt fra Ramlila Ground, der titusenvis av Anna Hazare-tilhengere støtter Hazares kamp mot korrupsjonen.
De fikk en enorm vitamininnsprøytning i formiddag da Anna Hazare, på tross av de alarmerende legebullitinene, holdt en engasjert appell fra scenen, der han forsikret at han ikke ville dø før den såkalte Lokpal-loven er vedtatt.
Krav
Utgangspunktet for Anna Hazares protest var misnøye med et lovutkast som angivelig skulle bekjempe korrupsjon - et gigantisk problem i India. Hazare mente teksten snarere ville gi korrupte politikere og embetsmenn økt beskyttelse. I april innledet derfor den relativt ukjente aktivisten en sultestreik.
Med nyhetskanalenes hjelp ble budskapet spredd til hele India og Anna Hazare ble et nasjonalt fenomen. Det oppsto umiddelbart støtteaksjoner og sympatidemonstrasjoner over hele landet.
- Les også:
Anna Hazare hadde gitt ansikt til en kamp ingen var klar over at den indiske middelklassen var beredt til å kjempe. I april reagerte regjeringen raskt. Politikerne innså at de som demonstrerte mot korrupsjon også var misfornøyde velgere.
Derfor lovte de gull og grønne skoger til Anna Hazare, som avsluttet sultestreiken og begynte å samarbeide med de folkevalgte om et nytt lovutkast.
Men tautrekking og hestehandling har aldri vært en del av Hazares hverdag. Han forsto ikke at forhandlinger dreier seg om å gi og ta. Han mente politikerne gikk tilbake på sine løfter. De folkevalgte ble oppgitt over en "forhandler" som bare dikterte betingelsene og ikke ville kompromisse.
Arrestert
Aktivisten Anna Hazare har blitt beydelig svekket siden han begynte å sultestreike.
Foto: Tsering Topgyal / ApHazare følte etter hvert at han ikke fikk noe gjennomslag, og varslet en ny sultestreik den 16.august. Politiet i New Delhi fryktet imidlertid trafikk-kaos og begrenset Hazares tillatelse til å demonstrere.
Anna Hazare gjorde det klart at betingelsene var uakseptable og at de ikke ville etterkomme politiets påbud. Om morgenen den 16.august ble derfor Hazare arrestert, siden han planla - og oppfordret til - lovbrudd.
Reaksjonene var enorme og spontane og regjeringen fikk strykkarakter for måten den håndterte Hazare-saken på.
Innenriksministeren belærte nasjonen om ansvarsfordelingen i et demokrati og at de politiske myndigheter ikke kunne blande seg bort i ordensmaktens vurderinger, men regjeringen sørget allikevel for at Hazare ble løslatt i løpet av kvelden.
Men da tok den 74-år gamle aktivisten initiativet, han innledet sultestreiken i fengselet og kom ikke ut før tre dager senere da hans krav om vilkår for å demonstrere var etterkommet.
Forhandlinger
I praksis dreier sultestreiken seg om innholdet i Lokpal-lovforslaget, som igjen er en diskusjon om å opprette et anti-korrupsjons Ombudsmanns-embede. Striden gjelder Ombudsmannens mandat.
Regjeringen vil gi Ombudsmannen et meget begrenset virkefelt, mens aktivistene med Hazare i spissen vil ha en vegg-til-vegg Ombudsmann. Debatten i nasjonalforsamlingen i dag dreier seg i all hovedsak om sakens prinsipper, og ikke realiteter.
Hazare har sagt at han vil avbryte sultestreiken dersom nasjonalforsamlingen - i prinsippet - vedtar hans tre grunnprinsipper som basis for den kommende loven. Han vil at loven ikke bare skal dekke de sentralt folkevalgte, men byråkrater og politikere på alle nivåer.
Han vil at det skal opprettes en Lokayukta - en lokal Ombudsmann mot korrupsjon - i alle delstatene, samt at loven skal inneholde en borgergaranti for hva politikerne foretar seg mens de er folkevalgte med detaljerte retningslinjer for straff dersom de bryter kontrakten med velgerne.
Selv om det ikke blir noen votering i Parlamentet i New Delhi i dag, kan det bli vedtatt en resolusjon om veien videre - noe mange håper vil være tilstrekkelig for Anna Hazare, slik at han avslutter sultestreiken i løpet av dagen.
Debatt
Det er ingen tvil om at mange representanter i nasjonalforsamlingen støtter kampen mot korrupsjon, men de misliker at de må debattere temaet under press.
Både statsminister Manmohan Singh og Rahul Gandhi, mannen som er «påsatt» som Indias neste statsminister, har de siste dagene uttrykk støtte til og sympati for Hazares kamp, men begge har tatt klart avtansd fra hans metoder.
Begge har understreket at i et demokrati er det nasjonalforsamlingen som vedtar lover. En rekke andre kommentatorer har påpekt det populistiske element i anti-korrupsjons aktivistenes strategi og kalt aksjonsformen udemokratisk.
Hazare-tilhengere har tatt til motmele og sagt at det er på grunnplanet og på grasrota at demokratiet holdes levende, ikke i de air-conditionavkjølte møterommene i maktens sentrum.
I en viss forstand har de historien på sin side: Det første forslaget til Lokpal-lov ble lagt frem for 43 år siden og siden 1968 har nasjonalforsamlingen avvist åtte forskjellige lovfremlegg. Anna Hazares kamp dreier seg om at det niende skal bli vedtatt.
Ikke naivt
Alle forstår at en lov ikke vil avskaffe korrupsjonen i India, men aktivistene er svært utålmodige og mener at et sted må man begynne.
Da Rahul Gandhi kom med et helt nytt - og svært vidtfavnende - initiativ i et innlegg i nasjonalforsamlingen i går; ble de oppgitt - selv om de i prinsippet støttet ideen. Men et eget uavhengig anti-korrupsjonsdirektorat er aldri diskutert i India og vil ta mange år å realisere.
De som for tiden demonstrerer mot korrupsjonen i landet vil se resultater nå! Et sitat som går igjen i dagens aviser er en kommentar til gårsdagens Gandhi-forslag:
«Man må prøve seg på mindre høyder før man bestiger Mount Everest».
Anna Hazare og hans tilhengere er lite opptatt av visjonære folkevalgte som har forslag til løsninger under evighetens perspektiv. Det er nå det gjelder.
