Hvem går seirende ut?

Valget i Ukraina er som stolleken. De ledende kandidatene har alle sittet på de samme stolene i kortere eller lengre tid. I første runde for tre uker ble sittende president Viktor Jusjtsjenko hektet av samme med flere kjente og mindre kjente kandidater.

• Les: Hard kamp om tapernes velgere
• Kommentar: Hard kamp om tapernes velgere

Nå er det bare to igjen foran siste runde på søndag - Viktor Janukovitsj og Julia Timosjenko. En av dem vil sikre seg presidentenstolen; enten den nåværende statsministeren eller den tidligere.

• Les: Spent i Kiev før valgdagen

Tonen er knallhard. Timosjenko - som stod sammen med Viktor Justsjenko i ukene som ble kalt Oransjerevolusjonen - har allerede gitt Janukovitsj klar beskjed.

- Om Janukovitsj vil ha en ærlig kamp, er vi klare til å kjempe mot ham. Men om han prøver å jukse, skal vi vise at vi kan komme tilbake på en måte han aldri har sett før, selv ikke i 2004, sier Timosjenko.

• Les: Kraftig tilspissing i Ukraina

Julia Timosjenko

Gassprinsessen» er kallenavnet på statsminister Julia Timosjenko som regnes som en beinhard maktpolitiker. Ingen betviler hennes ambisjoner om å nå helt til topps.

To ganger har hun vært statsminister (januar-september 2005 og desember 2007-d.d.).

Hun var også visestatsminister med ansvar for energispørsmål da avtroppende president ViktorJusjtsjenko var statsminister.

Timosjenko er utdannet økonom, og tjente seg rik på 1990-tallet på import av russisk gass til Ukraina.

Selskapet Forente energisystemer oppnådde monopolstilling under privatiseringen av landets energisektor og milliardene fløt inn.

Anslagene på formuen er 60 milliarder kroner, og det heter seg at hun i 1997 kontrollerte rundt 25 prosent av Ukrainas næringsliv.

Timosjenko gikk inn i politikken i 1996 og har blitt gjenvalgt til parlamentet i alle valgene siden. I 2001 satt hun fengslet i 42 dager på grunn av anklager om økonomisk kriminalitet og smugling av gass.

Hun måtte gå av som statsminister første gang kun etter et halvt år, delvis som følge av nye korrupsjonsbeskyldningene, og delvis fordi hun lå stadig i konflikt med presidentens partifeller i nasjonalforsamlingen. Høyesterett annullerte senere korrupsjonsanklagene.

Timosjenko har sin base og sine velgere i Vest-Ukraina og det som kan kalles sentrale strøk.

Hun kommer byen Dnepropetrovsk, som var et senter for sovjetisk militær-, atom- og romfartsproduksjon under sovjettiden, og mener Ukraina må satse stort på denne arven for å finne nye lønnsomme næringsveier.

Hun regnes som en vestvendt politiker og leder partiet Moderlandet, men har ved de siste to valgene stått i spissen for alliansen som også bærer hennes navn, Blokk Julia, sammen med sosialdemokratene. Alliansen har fått mellom 22 og 30 prosent ved de siste valgene.

Timosjenko regnes som en av de mest liberale politikerne i Ukraina. Og som en av de mest kompromissløse motstanderne av tidligere president Leonid Kutsjma og hans russiskvennlige regime, sto hun steilt sammen med Viktor Jusjtsjenko i ukene som fikk navnet Oransjerevolusjonen.

Hun truer med like massive gateprotester hvis forsøkene på valgfusk som i 2004 gjentar seg, og beskriver motstanderen som en nikkedukke styrt av ukrainske finansfyrster til å gripe makten.

Hun stått på sitt i gassstridene med Russland. Hvem som har vunnet og tapt i de stridene, kommer an på hvilke av avtalene EU har meglet frem som studeres.

Den senere tiden har hun vendt blikket noe mer østover, for å styrke sin posisjon og vinne velgere i andre deler av landet. Hun har forsøkt å komme på godfot med den russiske statsminister og tidligere president Vladimir Putin, som minst er en like hard nøtt og like maktglad som Timosjenko anses for å være.

Viktor Janukovitsj

Viktor Janukovitsj var president Leonid Kutsjmas utpekte etterfølger ved valget i 2004. Både Janukovitsj, som da var statsminister, og Kutsjma hadde vært ute en vinternatt før, var man usikker på seieren, så fikset man den.

Han ble da også utropt til vinner av presidentvalget, men folket ville ikke lenger godta gamle tjuvtrisk, viste det seg. Høyestrett forlangt omvalg, som rivalen, den vestvendte Viktor Jusjtsjenko vant med klart flertall og Janukovitsj ble sendt i den «politiske skammekroken».

Men han kom raskt til å spille en fremtredende rolle igjen, og høsten 2006 var han tilbake som statsminister - under Jusjtjenko. Og få hadde trodd den gangen at han ville ligge an til å være favoritt i valget seks år senere.

Janukovitsj er økonom og maskiningeniør. Han kommer fra den russisktalende Donetsk-regionen øst i landet, hvor store deler av ukrainsk industri er samlet og som derfor er økonomisk meget viktig.

Janukovitsj, som var medlem av Kommunistpartiet under sovjettiden, var guvernør i Donetsk i årene fra 1997-2002.

I tillegg henter den tidligere statsministeren også støtte fra sør. Både Øst- og Sør-Ukraina preges av sin russiske fortid både før og under sovjettiden, og Janukovitsj har fortsatt nære bånd til sovjettidens maktelite.

Han ble i sine yngre år dømt for overfall og voldtekt, men dette har ikke vært noe som har hindret ham politisk i ettertiden.

Janukovitsj gjennomførte da Jusjtsjenko var nødt til å utnevne ham som statsminister, en dreining av politikken fra EU-tilnærmingen til å nærme seg Russland. Han regjerte da sammen med sosialistene og kommunistene.

Inntil nylig stod Janukovitsj hardt på kravene om at russisk fortsatt skulle være et offisielt språk i Ukraina. Dette har han nå gått fra, for å tekkes velgere andre steder i landet.

Janukovitsj ligger i forhold til Jusjtjenko mer til venstre i politikken, mens Timosjenko plasserer seg midt mellom de to.

Han er ikke like reformhissig som den nåværende presidenten og statsministeren, men også han sier at flere sektorer må moderniseres skal Ukraina klare å videreutvikle seg og at landet trenger utenlandske investeringer.

Han fastholder at han vil opprettholde et godt forhold til USA og EU, selv om han mener forbindelsene til gamle sovjetpartnere har vært neglisjert for mye. Og han lover ukrainerne flere velferdsgoder.

Og en overaskende ting er klart, Timosjenkos flørt med statsminister Putin har nyttet, Janukovtisj er ikke lenger Russlands soleklare favoritt til å overta presidentmakten i nabolandet.