Hopp til innhold

I fryktens nye hjemland

Frykten blir stadig viktigere i president Aleksandr Lukasjenkos styring av Hviterussland. Ingen blir spart. Ikke opposisjonelle, ikke vanlige folk, ikke utenlandske journalister.

Video 86d088c2-9c05-4cee-8a55-33e92bf23375.jpg

Da Lukasjenko ble gjenvalgt for en ny periode, samlet det titusenvis av demonstranter seg utenfor regjeringsbygningen i Minsk. Uroen ble slått hardt ned på av politiet.

Jan Espen Kruse
Foto: NRK

Det er ikke lett å komme i kontakt med de politiske motstanderne til president Aleksandr Lukasjenko i Hviterussland.

De svarer ikke på telefonen hvis det er et nummer de ikke kjenner. De vil ikke møte en utenlandsk journalist på et sentralt sted i hovedstaden Minsk. Det er for farlig.

En anonym leilighet eller et stille sted i utkanten av byen er tryggere.

Valgfusket

En ung kvinnelig journalist jeg får møte, hadde nettopp kommet ut fra fengsel. Hun arbeider for en fjernsynskanal som sender fra Polen, men det er sannsynligvis flere som følger nyhetene og programmene på Internett enn via vanlig fjernsyn.

Den unge kvinnens navn er Tatjana, og hun var på jobb den 19. desember da president Lukasjenko ble gjenvalgt for en ny periode.

På kvelden samlet det seg titusenvis av demonstranter utenfor regjeringsbygningen i Minsk. De protesterte mot det de mente var omfattende valgfusk.

Enkelte av dem begynte å knuse vinduer i bygningen, det hviterussiske opprørspolitiet ble satt inn og gikk svært brutalt fram med sine køller.

Om lag 700 mennesker ble arrestert, blant disse var også reporter Tatjana. Sammen med mange andre ble hun holdt i arrest natta over på en politistasjon.

Fornedret, avhørt og straffet

Vitaly Rimashevsky, Hviterussland

Vitaly Rimashevsky var en av opposisjonspolitikerne som ble arrestert i etterkant av valget.

Foto: Sergey Ponomarev / Ap

I avhørene lot politifolkene som om de skulle slå henne i ansiktet, de ropte og skrek og kom med en rekke anklager for å bryte henne ned psykisk.

Det ble også gjennomført en full kroppsvisitering av den unge kvinnen, en slik visitering omfatter også kroppens hulrom. Tatjana forteller at hun aldri har følt seg så fornedret.

Neste morgen bestemte en dommer at hun skulle sitte fengslet i 10 døgn. Fengselscella var kald og trang, og ingen visste når på døgnet det var.

Men det hjalp at den unge journalisten satt sammen med mange likesinnede.

I tillegg var det flere person som tilfeldigvis hadde vært i sentrum av byen, de ble også tatt med av politiet selv om de ikke på noen måte hadde engasjert seg i politikken. Men fengselsstraff fikk de - uansett.

Etter at Tatjana slapp ut, tør hun ikke lenger å gå alene utendørs.

Hun må ha med seg en fra familien eller en venn, hun er livredd for å bli tatt av myndighetene på nytt uten at noen vet om det.

Grepet strammes

Den politiske opposisjonen i Hviterussland har aldri før blitt utsatt for så brutal undertrykkelse som nå.

Det sier en talsmann for menneskerettighetsorganisasjonen Vesna. Jeg treffer han i organisasjonens kontor i Minsk.

I løpet av den siste tiden har kontoret blitt ransaket to ganger av det hemmelige politiet KGB, som det fortsatt heter i Hviterussland.

Talsmannen mener at metodene som Lukasjenko-regimet bruker, kan sammenlignes med de Sovjetunionens diktator Josef Stalin benyttet seg av på 1930-tallet.

Det er om å gjøre å skape mest mulig frykt i samfunnet, ingen skal føle seg trygge hvis de engasjerer seg politisk på opposisjonens side. Folk arresteres og fengsles, mange mister jobb eller studieplass.

Flere av de ledende politikerne hos opposisjonspartiene sitter fengslet og risikerer straffer på inntil 15 år.

I tiden etter den store demonstrasjonen før jul, har det vist seg at mobiltelefonselskapene har gitt sine data til KGB. Dermed kan det hemmelige politiet finne ut hvilke telefoner som var på stedet for protestene, og så spore opp eierne.

Det er fortsatt uklart hvor mange som ble arrestert og fengslet.

Og så kom bomben som rammet T-banestasjonen i Minsk. Presidenten mener sporene peker mot opposisjonen, noe som ikke gjør det enklere å være mot presidenten.

Ikke bry dere om noen form for demokrati eller jamring og sutring fra patetiske folk fra Vesten.

President Aleksandr Lukasjenko til politifolk som etterforsker "metrobomben"

Utvist på ordre

En ung mann ved navn Jevgenij går etter omstendelige forhandlinger via en mellommann med på å møte meg i utkanten av Minsk.

Han er 23 år gammel og studerte inntil noen dager siden ved det tekniske universitetet i hovedstaden. En dag ble han plutselig innkalt til rektor og fikk beskjed om at han skulle utvises fra studiestedet.

Rektor gjorde ikke noen hemmelighet av at han hadde fått ordre om å utvise studenten. Hvem som ga ordren, ble det ikke sagt noe om.

Men Jevgenij hadde deltatt i demonstrasjonen, og det hadde på ett eller annet vis blitt registrert.

Den unge mannen håper nå å få ordnet seg et utenrikspass, slik at han kan komme seg til utlandet for å studere videre. Men han frykter at myndighetene vil legge hindringer i veien for at han kan få utstedt et slik pass og dra.

På den annen side ser det ut til at regimet synes det er greit at de mest oppegående av landets unge innbyggere forlater landet - på den måten blir det lettere å styre dem som blir igjen.

Frykten på flyplassen

Selv opplevde jeg ikke snoen problemer med hviterussiske myndigheter da jeg intervjuet medlemmene av opposisjonen. Men jeg må innrømme at jeg var spent da jeg sto på flyplassen og skulle reise ut av landet.

Jeg var redd for at det hemmelige politiet ville undersøke opptakene jeg hadde og ta dem fra meg.

Ingenting skjedde, men frykten var sterkt til stede.

SISTE NYTT

Siste nytt