Etter flere tiårs uenighet og diskusjoner, har saken nå havnet hos Kultur- og kirkedepartementet og Miljøverndepartementet, som i fellesskap vil prøve å finne en løsning.
Aalesunds Museum, Tromsø Museum og Gamvik Museum gjør alle krav på skatten.ABM-utvikling (Statens senter for arkiv, bibliotek og museum) vil etter alt å dømme få en sentral rolle som mekler og konfliktløser.
Laksefjordskatten består av en stor gullring, fem mindre gullringer, et smykke av gull, og en armring av sølv. Vekten på gullgjenstandene er 408 gram.
Under en stein
ABM-utvikling har foretatt en museumsfaglig vurdering av gull- og sølvskatten, men uten å trekke noen endelig konklusjon om hvem som i framtiden skal ha retten til å oppbevare og stille ut gjenstandene.
Den kjente historien om Laksefjordskatten starter med at en same med navn Erik Johnsen fant alle disse gjenstandene under en stein på eiendommen sin i Laksefjord i Finnmark sommeren 1929.
Han solgte skatten til kaptein Lars Ask, som i 1931 solgte den videre til Aalesunds Museum for 1.050 kroner. Universitetets Oldsakssamling anslo at skattens metallverdi på den tiden var 950 kroner.
Langvarig dragkamp
ABM-utvikling har i et brev til Kultur- og kirkedepartementet (KUD) beskrevet en langvarig dragkamp om mellom Aalesunds Museum og Tromsø Museum om Laksefjordskatten.
I 1938 tok arkeologen Guttorm Gjessing til orde for at Tromsø Museum gjerne skulle hatt gjenstandene, og han beklaget seg over at museet ikke hadde midler til å løse dem ut. I 1962 ble det tatt et initiativ til å få overført funnet til Tromsø Museum.
Til gjengjeld skulle noe materiale fra Svalbard deponeres hos Aalesunds Museum. Men en slik ordning ble aldri satt i verk. I 1970 fikk Tromsø Museum låne gjenstandene til en utstilling, og spørsmålet om en permanent overføring til Tromsø ble tatt opp på nytt.
Aalesunds Museum svarte at museet ikke ville ta stilling til salg, bytte eller deponering av skatten. For vel ett år siden ble saken igjen aktualisert, denne gang ved at Gamvik Museum tok initiativ til å få Laksefjordskatten tilbakeført til Finnmark.
Omstridt eierskap
Vurderingen fra ABM-utvikling viser at striden mellom museene kan være vanskelig å løse med lovparagrafer. I utgangspunktet er det slik at ifølge lovgivningen omkring 1930, var dette funnet statens eiendom, og Tromsø Museum skulle ha forvaltningsansvaret for slike kulturminner fra Finnmark.
Men ABM-utvikling konkluderer i sin tilråding til KUD med at et krav om statlig eierskap vil være foreldet. ABM-utvikling finner det også vanskelig å tilrå bruk av kulturminnelovens hjemmel om ekspropriasjon. Men dette bør Miljøverndepartementet ta endelig stilling til, mener ABM-utvikling.
Vurderingen fra ABM-utvikling tyder på at blant de tre stridende parter, er det Gamvik Museum som har minst sjanse til å få hånd om Laksefjordskatten.