Hopp til innhold

Bunadsprisen skyter i været

Salget av herrebunader skyter i været. Og det samme gjør prisene. Enkelte steder er prisen mer enn dobla på fire år.

Bunadsjakke.

DOBBELT OPP: Prisen på en herre nordmørsbunad er mer enn doblet på fire år. Prisene på bildet er 2007- og 2011-pris.

Foto: Eirik Haukenes Grafikk: Tuva Tagset / NRK

Årsaka til prishoppet: bunadsproduksjonen har blitt profesjonalisert.

  • En nordmørsbunad for herre koster i dag 68 000 kroner.
  • For fire år siden kostet den samme bunaden 34 000 kroner.

Se hvor mye hvert plagg har økt i pris her:

Video Dobla bunadspris på fire år

Kvalifisert arbeidskraft

Åse Karin Gjerde

ARBEIDSMILJØ: Åse Karin Gjerde i Norsk Flid sier det er ordnede arbeidsforhold for syerskene som fører til prishopp på bunader.

Foto: Eirik Haukenes / NRK
Bunad

VERDI: Det koster å være kar 17. mai. Men Husfliden mener bunaden ikke er dyr, den har en høy verdi.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Styrerepresentant for Norsk Flid, Åse Karin Gjære, forklarer at Husfliden har gjort endringer siste åra.

– Vi satser på å lage bunadene våre selv. Vi vil ha godt kvalifiserte fagfolk til å sy dem. De er ansatt hos oss på ordinære vilkår, forklarer hun.

Sånn var det ikke før. Da var det kvinner med sy-interesse som satt hjemme og sydde bunader for Husfliden.

Les også:

Lav timelønn
Anda Bjerkestrand

HOBBY: Anda Bjerkestrand syr bunader på hobbybasis. Det er det ikke mange som gjør i dag.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

Anda Bjerkestrand er en av dem som har hatt bunadssying som hobby.

– Dette er hobby-arbeid. Jeg har kanskje 50-kroner timen, så det blir ikke mye penger av dette. Tungt er det også, sier hun.

Hun har kunnskapen som trengs. Men hun har aldri sydd for Husfliden, og det kommer hun heller aldri til å gjøre.

Bunadsproduksjon

PROFFER: Bunadsproduksjonen til Husfliden er blitt profesjonalisert.

Foto: Eirik Haukenes / NRK

LES:

– Bestemor syr ikke

Åse Karin Gjære i Nosk Flid sier kampen om fritida til folk er blitt hardere.

– Folk lever mer aktive liv. Den nye bestemorsgenerasjonen skal ut og reise. De kan ikke sitte hjemme og sy, sier Gjære.

Så dermed havner bunadsproduksjonen i profesjonelle hender. Og de skal ha sin timesbetaling.