Våren 2020 utgav en kvinne i 40-årene seg for å være daglig leder i bedriften RGN Property på Sunnmøre for å lure til seg 450.000 kroner fra selskapet Rottefella AS, som produserer bindinger og tilbehør til ski. Selskapet leier hus av RGN Properties.
Hun hadde bedt om betaling av husleie til et nytt kontonummer, som var hennes kontonummer. Ifølge dommen har hun forklart at pengene kom fra ekskjæresten, og at det var tilbakebetaling på et lån som hun hadde gitt han da de var kjærester.
Politiet har ikke klart å finne personen hun oppga som tidligere kjæreste, men bildene kvinnen hadde av han var knyttet til en rekke svindelsider på nett. Retten tviler på at den tidligere kjæresten i det hele tatt eksisterer.
Men Rottefella AS var ikke det eneste selskapet som hadde blitt svindlet.
På samme tid ble selskapet Randem og Hübert AS også bedt om å endre kontonummer for betaling av en faktura. 150.000 kroner havnet dermed i kontoen til kvinnen i 40-årene, som har forklart at hun ikke forstod hvor pengene kom fra.
Møre og Romsdal tingrett trodde ikke på kvinnene.
Foto: Berit Roald / SCANPIXSendte penger til utlandet
I tiden etterpå overførte kvinnen nesten 200.000 kroner til kontoer i utlandet, ifølge dommen. I samme periode overførte hun over 250.000 kroner til kontoen til den medtiltalte moren i 60-årene.
Også moren overførte penger til utlandet. Begge to skal ha overført store summer til en tredje person, uten at de kan forklare dette.
Moren har forklart i retten at hun trodde pengene var betaling av husleie og at datteren hadde fått tilbake penger hun tidligere hadde lånt ut.
De ble ikke trodd av retten. Kvinnen i 60-årene er tidligere dømt for økonomisk kriminalitet.
Datteren er dømt til fengsel i fem måneder for grovt heleri, mens moren i 60-årene er dømt til 90 dager i fengsel for medvirkning.
– Vi er alle sammen et digitalt mål
Fagdirektør Roar Thon i Nasjonal sikkerhetsmyndighet sier at datakriminalitet har lenge vært et betydelig samfunnsproblem som rammer norske bedrifter og enkeltpersoner.
Roar Thon er fagdirektør hos Nasjonal sikkerhetsmyndighet.
Foto: www.gudim.no / www.gudim.no– Vi er alle sammen et digitalt mål gjennom at vi som innbyggere og bedrifter har en digital tilstedeværelse via internett, e-post, sosiale medier og annet som gjør det mulig å nå veldig mange fra hvor som helst i verden.
Samtidig som teknologibruken vår som samfunn er omfattende og vi stadig får ny teknologi, øker også muligheten for at noen kan utnytte det på en negativ måte.
– For den enkelte er fortsatt gode rutiner når det gjelder egne passord og en generell skepsis til det som kommer av kommunikasjon som e-post, SMS og andre meldingstjenester som gjelder, sier Thon.
Han anbefaler bedrifter å ha dialog med sine dataleverandører om hvordan de kan hjelpe med å forbedre sikkerheten.
