– Skal forsøke å skade naturen minst mulig

Snart skal 40.000 NATO-soldater med tungt utstyr øve over store deler av Norge. Forsvaret frykter at stridsvogner og andre kjøretøy skal sette stygge spor som kan bli værende i naturen i årevis. Også vegnettet kan få omfattende skader av tunge militære kjøretøy.

Møter lokalbefolkning

For å redusere faren for skader gjennomfører Forsvaret nå omfattende tiltak for å hindre skader. Dette skjer i tett samarbeid med grunneiere, bondeorganisasjoner og andre. Slike møter har Forsvaret og bondelag hatt en rekke av i de aktuelle områdene for øvelsen i Hedmark, Oppland, Trøndelag og Møre og Romsdal.

– Forsvaret gjør nok det de kan for å hindre skader, sier bondelagsleder i Møre og Romsdal, Oddvar Mikkelsen, men likevel i sånne store øvelser er det ikke til å unngå skader, sier Mikkelsen.

Bondelagslederen husker store militærøvelser som Teamwork 80 i 1980 og Strong Resolve i 1995 i sin egen hjemkommune Surnadal. Da ble det mange skader på landbruksjord og natur som krevde mye arbeid for å utbedre og mange grunneiere fikk erstatninger.

Under den store militærøvelsen Cold Respons i februar mars i 2016 i Trøndelag ble det i alt innmeldt 377 skader. Litt under halvparten førte til utbetaling av erstatning på til sammen 8,46 millioner kroner. Vel 3 millioner av dette var veiskader.

Alt skal meldes

– Enten det er skade eller ei, så ønsker Forsvaret nå under Trident Juncture at grunneiere og bønder som får besøk av stridsvogner eller andre tyngre militære kjøretøy melder fra. Det sier major Marianne Bø som er leder av Skade- og miljøverngruppen under Trident Juncture.

Skulle en grunneier kreve mer i erstatning enn hva Forsvarets skadeoffiser mener er riktig, så kan saken bli løst gjennom Fylkesmennenes lokale skjønnsnemnder. Siden Trident Juncture er en NATO-øvelse skal ikke erstatningene betales av Norge alene. Grovt sett skal nasjonen som skader betale 75 % og Norge de resterende 25 %.

– Dyr får panikk

For å hindre skader under NATO-øvelsen har det vært stort fokus på skadeforebyggende tiltak.

– Av erfaring ser vi at skadeforebygging gir god effekt, sier major Marianne Bø. Et av tiltakene har vært at alle de større avdelingene under øvelsen har fått dedikert en norsk miljøvernoffiser som har fulgt planlegginga siden høsten 2016. Sammen med HV-kjentmann, representanter fra Statens vegvesen og ingeniøroffiserer har de gitt råd og informasjon og fulgt de utenlandske avdelingene på rekognoseringer.

Mye av skadene er ofte vanskelige å dokumentere. Et av problemene er når støy fører til at dyr får panikk for eksempel av flystøy.

– Vi dreper dessverre en del høns, sier Marianne Bø, ved at vi bråker for mye nær dem. Alle hønsehus og fjøs skal derfor være markert på kartet som støysensitive og NATO-styrkene skal prøve å unngå å bråke for mye der.

Smittefare

Forsvaret har også laget en plan for hvordan smitte fra soldater og utstyr skal håndteres. Folk og utstyr skal desinfiseres. Dette gjelder ikke bare sykdommer som kan ramme mennesker, men også parasitter som gyrodactylus-salaris i vassdraga og planter som kan spre seg med sykdommer.