Hopp til innhold

Mener det er for farlig å sprenge i Mannen

Eksperter mener at dynamitt i det rasfarlige fjellpartiet ville være både risikofylt for mannskapene, og usikkert med tanke på konsekvensene for resten av fjellpartiet.

Fjellet Mannen 06.10-17

Det er stadig øking i bevegelsene i det rasfarlige fjellpartiet. Geofonene ved fjellpartiet registrerer flere daglig flere mindre steinspranghendelser.

Foto: Ivar Eidheim / NRK

Høsten 2017 gjorde geologene for første gang forsøk på å tilføre vann i sprekkene i det rasfarlige partiet ved fjellet Mannen i Rauma. Da farenivået ble hevet hevet til rødt i starten av oktober 2017 ble anlegget tatt i bruk.

Det ustabile fjellet ved Mannen

Det er dette fjellpartiet geologene håper skal rase ut.

Foto: Gunhild Sætre / NRK

Selv om dette ga økte bevegelser var det ikke nok til å utløse skredet. I sosiale medier var spørsmålene mange om hvorfor fjellpartiet ikke kan sprenges med dynamitt.

– Veldig ustabilt fjellområde

Spørsmålet om sprenging kom første gang opp i 2014, men ble da avvist av NVE som et mulig alternativ.

Lars Harald Blikra

Sjefgeolog Lars Harald Blikra sier at NVE hele tiden har villet prøve metoder som er mer i tråd med en naturlig prosess, også med tanke på hele området.

Foto: Sara Lovise Roaldseth / NRK

– Jeg har vært veldig tilbakeholden til å diskutere dette, og jeg er veldig skeptisk, sier sjefgeolog Lars Harald Blikra i NVE.

Han får støtte av Reginald Hermanns i NGU som forteller at et slikt forsøk bare er prøvd en gang før. Det ble gjort i Sveits, der en først prøvde å tilføre vann, før de prøvde sprenging. I flere måneder ble det jobbet med å bore hull til dynamitt. Sprengingen skjedde to ganger over to år før partiet kom ned.

Reginald Hermanns

Reginald Hermanns, som er lagleder på Geofare og jordobservasjoner ved Norges geologiske undersøkelse (NGU), er redd en eventuell sprenging ville påvirket et større parti av fjellet og at det ville ha gjort situasjonen verre.

Foto: NGU

– Jeg tror det er helt umulig å gjøre det samme her. Selv om fjellpartiene volummessig er litt like, er partiet her veldig ustabilt og det er en kaotisk fjellformasjon. Det er også vanskelig og usikkert for mannskapene å jobbe i det bratte terrenget, sier Hermanns.

Blikra legger til at det i Sveits ble boret 180 borehull og det ble brukt 19 tonn sprengstoff.

– I 2017-kroner kostet sprengingen i Sveits over 50 millioner kroner. Vi har i tillegg større utfordringer i nedre del av dette partiet enn de hadde i Sveits, og vi har et villere terreng.

Blikra sier de alltid er åpne for forslag, men han tviler på at sprenging vil bli tatt opp igjen som et reelt tema.

– Det er veldig risikabelt i et så løst og stupbratt parti.

– Veldig vanskelig

Wiggo Korsvik

Wiggo Korsvik er orlogskaptein i Forsvarets operative hovedkvarter, og sier at så vidt han bekjent har ikke Forsvaret blitt bedt om å hjelpe på noen måte.

Foto: Christoffer Møllevik / NRK

Flere har spurt om ikke Forsvaret kan hjelpe til. Orlogskaptein Wiggo Korsvik sier de ikke har data om fjellet og at de bare kan uttale seg på generelt grunnlag.

– Dette er veldig vanskelig. Man må vite eksakt hvor dype disse sprekkene er, og hvilken type sprengstoff man kunne valgt. Det er viktig å ikke gjøre vondt verre. Kanskje er det mulig å sprenge en del, men vi vet ikke hva som skjer med den delen som er igjen, sier han.

Selv om sprengstoff kunne gjort nytten, tror han det ville blitt vanskelig å lage kompakte nok hull til sprengstoffet.

– Her er det snakk om å fylle ned i sprekker uten at man vet hvor sprekkene går. Da er det vanskelig å vite hva som blir resultatet. Det ville være veldig eksperimentelt fordi vi ikke har erfaring med denne typen sprenging.

Vannbomber og missiler

Vannbombing av partiet har også blitt hyppig etterspurt. Ifølge Hermanns er vannbombing effektivt når man skal spyle en overflate, for eksempel under veiarbeid.

– Men det er veldig overfladisk, det går kun ned ca en meter, og ville derfor ikke hatt god effekt. Han avviser også bruk av missiler som det har kommet forslag om, fordi energien vil holde seg i overflaten og ikke trekke ned i fjellet.