Den som husker helt tilbake til svart-hvitt-fjernsynets nyhetssendinger på sekstitallet, husker fortsatt navnet Elias Berge. Navnet frembringer hos mange også minner om denne spesielle dialekten, en blanding av sunnmørsk med skarre-r, og et sterkt østlandsk preg.
– En plikt å hjelpe
Mange husker også det intense blikket til Elias Berge. Da både FN og Røde Kors sa nei til å gå inn i det farlige og krigsherjede Biafra, mente Berge at vi hadde plikt til å hjelpe. Som generalsekretær i Kirkens Nødhjelp satte han i gang en landsomfattende innsamlingsaksjon.
– Når mennesker er i nød, da hjelper man. Det er ikke snakk om annet, sa Berge den gang.
Her sjekker Elias Berge nødhjelpssendingen til Biafra. Her kan du høre hele radioinnslaget om Elias Berges innsats på seksti- og syttitallet.
Elias Berge ble født på Berge i Herøy på Sunnmøre. Han var sønn av en fisker, og brukte ofte metaforer fra fiskerlivet når han skulle mane til innsats for de katastroferammede.
– Han var fiskersønn. Han forklarte ofte hvordan storsildfiskerne jobbet: I sesongen står fiskerne på døgnet rundt for å fange silda. Skulle ikke vi da stå på dag og natt for å redde mennesker i nød?, spurte han ofte. Det er Berges sønn, Bjørn Magnus Berge som forteller dette.
Fikk tilnavnet «Ildvognen»
I 2005 skrev Bjørn Magnus Berge bok om faren sin. Boken viser også at Berges Biafraaksjon på mange måter dannet grunnlaget for den posisjonen Norge har som betydelig internasjonal humanitær aktør. Han vokste opp med en far som var internasjonalt aktiv gjennom Kirkens Nødhjelp. Og selv har han flere års erfaring i den norske utenrikstjenesten.
– I NRK gikk far under navnet «Ildvognen» og Utenriksdepartementet kalte ham «Profeten Elias». Dette har selvsagt med hans voldsomme engasjement å gjøre, sier Bjørn Magnus Berge.
Biafrakrigen er også kjent under navnet Den nigerianske borgerkrigen. Den utspant seg mellom 6. juli 1967 og 15. januar 1970. Biafra var en provins i det sydøstlige hjørnet av Nigeria, og erklærte seg som uavhengig republikk. Krigen utløste en omfattende sultkatastrofe. Etter to og et halvt år med krig med 1 million døde i krigshandlinger og hungersnød, ble det inngått en våpenhvile, og Biafra ble gjeninnlemmet med Nigeria.
Gråt på TV-skjermen
Sultkatastrofen i Biafra var den første, store hungersnøden som ble kringkastet inn i de tusen hjem via fjernsynet. Biafra-barna med tynne kropper og oppblåste mager ble på mange måter symbolet på nøden på det afrikanske kontinentet. Dette var utgangspunktet for innsamlingsaksjonene Elias Berge satte i gang.
– Han gråt på TV-skjermen. Han brukte enkle ord, han så rett inn i kamera. Det er blitt sagt at han var nesten et like fast innslag i nyhetssendingene som værmeldingen, sier Bjørn Magnus Berge.
For å få mat og medisiner frem til de hungersrammede, opprettet Elias Berge og Kirkens Nødhjelp en luftbro til Biafra. Flygerne var frivillige fra de norske flyselskapene Braathens SAFE og Fred Olsen Line.
– Dette var livsfarlige flyvninger. De fløy med livet som innsats. Det ble beskutt fra det øyeblikket de kom inn over nigeriansk luftrom. De fløy i stummende mørke, uten lys på flyene. Også landingslysene på flyplassen ble slått på i bare noen få sekunder, av frykt for nigeriansk bombing, forteller Bjørn Magnus Berge.
– Satte livet på spill
Elias Berge la ikke skjul på hvor farlig operasjonen var. Men han selv og andre ledere for innsamlingsaksjonen ble med på flere flyginger.
– Det var perioder der flyvningene hang i en tynn tråd. Det var usikkert om flygerne kunne fly mer. Men de glemte aldri at vi lederne ble med på flygnignene, fortalte Elias Berge i et intervju.
I dag kaller Elias Berges sønn pilotene og resten av besetningen på flyene for de virkelige heltene i nødhjelpsarbeidet.
– De satte sitt eget liv på spill under hver eneste flytur inn til Biafra, sier Bjørn Magnus Berge.
Til sammen ble det flydd inn 64.000 tonn mat og medisiner til Biafra. Det ble gjennomført over 5000 vellykkede flyvninger inn til provinsen. Det er regnet ut at minst en million mennesker ble reddet fra sultedøden.
Elias Berge måtte ofte svare på spørsmål om hvorfor Norge skulle engasjere seg i internasjonalt humanitært arbeid. Han hadde selv vært i katastrofeområder, og visste nøyaktig hva han skulle svare.
– Han sa at de som nølte skulle ha, i alle fall en enste gang, kunne oppleve å holde en «knokkelhaug» av et lite barn i hendene, med et tikkende hjerte. Og da skulle man vite at bare en krone ville være nok til å redde dette mennesket. Da ville folk ha forstått hva dette dreier seg om, gjenforteller Bjørn Magnus Berge fra sin far.
