- Det er ingen lettvinte løsninger

- Jeg har stor forståelse for familier som klamrer seg til håpet i en vanskelig situasjon, men vi ma ha forutsigbare regler som gjelder alle, sa Grete Faremo.

- Vi må behandle saken med et varmt hjerte, men også med en klar hjerne. Jeg vil advare mot lettvinte løsninger for langværende barn, sier Faremo.

Trosset Jens

For ett år siden trosset Møre og Romsdal Ap regjeringen i spørsmålet om retur av asylbarn som har vært lenge i landet. Det skjedde etter en sterkt mobilisering fra AUF-delegatene på årsmøtet.

Også i år er det fremmet en forslag til resolusjon som tar opp dette tema. Forslagsstiller er Fræna Ap:

"Møre og Romsdal Arbeiderparti ber Regjeringen gi ny behandling for de lengeværende asylbarna og også at det vedtas en ny forskrift som klart slår fast at barnas beste skal gå foran innvandringspolitiske hensyn."

Spørsmålet om asylbarna er forventet å bli en like varm potet på fylkesårsmøtet i år som i fjor.

Grasrotbevegelse

En av de sterkeste talspersonene for asylbarna i Møre og Romsdal Ap, Astrid Eide Hoem, oppfordret fylkesårsmøtet til å stå fast på sine tidligere standpunkter.

- Dette er urettferdig for de langtværende barna. Møre og Romsdal Ap startet en grasrotbevegelse for asylbarna. Vi må gi et tydelig signal til landsmøtet, sa Eide Hoem.

AUF'eren berømmet stortingsrepresentant Else May Botten for å ha fulgt opp årsmøtevedtaket fra i fjor og tatt dissens i programkomiteen

- Et dilemma

Men justisministeren argumenterte prinsippielt for sin og regjeringens politikk under talen sin. Overfor NRK utdyper hun sin argumentasjon. Hun mener det er viktig å gå inn i dilemmaene på en rettferdig måte.

- Det er et dilemma for oss å finne de gode løsningene. Hensynet til barns beste er et grunnleggende hensyn, men så er det likevel et spørsmål: skal vi på et tidspunkt la barna trumfe alt? Det er det ingen regjering i Norge som har sagt ja til. Vi har ikke ment at det er riktig å gi nøkkelen til opphold i Norge fra oss og la familiene selv bestemme, nettopp fordi det på sikt vil ramme flere barn, sier Grete Faremo til NRK.

- Hvilke konsekvenser trekker dere av Nathan-saken?

- Vi tar avgjørelsen i domstolen og beslutninga i Utledningsnemnda til etteretning. Jeg ser med glede på at familien nå kan fortsette sine liv i Norge, og så er det viktig at vi behandler disse familien på en måte som er rettferdig og forutsigbart. Det er derfor vi har bedt Utlendingsnemnda om å gå gjennom sin praksis, sier Faremo.

Kritiserte kommunene

Regjeringen la i fjor frem en melding om barn på flukt og har bedt om få en gjennomgang av praksis. Faremo sier denne gjennomgangen viser at flere barnefamilier nå har fått opphold.

Justisministeren rettet også kritikk mot det hun opplever som kommunenes manglende vilje til å bosette de som har fått opphold.

- Vi ba om at det ble bosatt 405, men bare 201 ble bosatt. Dessverre gjelder dette også kommuner i Møre og Romsdal, sa Faremo.