Foto Silje Østmoe
I 1998 ble prøveprosjektet Vita opprettet ved Modum Bad. Psykolog Gry Stålsett Follesø, religionsviter Leif Gunnar Engedal og psykiater Arne Austad skulle se på sammenhengen mellom eksistensielle spørsmål og psykiske lidelser for å utvikle en ny behandlingsmodell. Resultatet ble Vita prosjektet som i dag en integrert del av behandlingstilbudet på Modum Bad.
Pasientene må være villige til å gå inn i følelsene og jobbe med seg selv.
- De eksistensielle spørsmålene kan handle om tilhørighet, ensomhet, tillit, indre frihet, identitet, liv og død. Meningen med livet, forklarer Gry Stålsett Follesø.
Svingdørspasienter
Med sine ulike tilnærminger til psykiatrien hadde de alle en felles oppfatning av at det var noe som ikke fungerte i norsk psykiatri. Pasientene endte som svingdørspasienter og kom stadig tilbake. Det var enkelte eksistensielle spørsmål de ikke hadde fått jobbet med i terapien som stadig dukket opp på ny når de ble deprimert gang på gang.
Trekløveret tok turen til USA for å hente inspirasjon. Der møtte de psykoanalytiker Anna Maria Rizutto som bla. står bak boken «Why did Freud reject God?». Den tar for seg sammenhengen mellom Gudsbilde og psykiske lidelser. Forskning viser at med Gud som et begrep i vår kultur har det stor påvirkning på vårt følelsesliv. Dette har ført til at Gudsbildet står sentralt i Vita behandlingen, om man tror på Gud eller ei.
Psykolog Gry Stålsett Follesø.
Gudsbildet i terapien
- Vi ser at man legger ofte de frustrasjonene man har i forhold til foreldre eller omgivelser over på Gud. Eller man idealiserer Gud. Gud som begrep kan ha en psykologisk viktig rolle i det drama som utspiller seg også i forhold til følelser. Det har vært flere pasienter her som ikke tror på Gud, men som likevel har følt det meningsfylt å inkludere Gudsbildet i terapien, forklarer Gry Stålsett Follesø.
På Vita bor åtte pasienter sammen i 12 uker, men kl. 16 går terapeutene hjem og pasientene er overlatt til seg selv. Dette er en del av den nye omsorgstenkningen Vita baserer seg på, hvor man satser på pasientenes ressurser snarere enn trøst. Det har vært en utfordrende modell også for Gry Stålsett Follesø.
Totalt forlatt
- Jeg tror noe av det tøffeste har vært å kunne stå i det, i møte med en pasient som føler seg totalt forlatt av mennesket og Gud. Det å måtte utholde å være der uten å skulle trøste eller si at Gud finnes, men bare være der i trygghet om at de selv finner veien, det har vært utfordrende.
Timeplanen er full av invitasjoner til dybdedykk i ens eget liv. I billedterapien skal mor, far, Gud og en selv settes på papiret. I den narrative gruppen skal man dele sin livshistorie med de andre pasientene. Slik oppnår man både en dialog med sitt indre jeg, de andre i gruppen og terapeutene. Dette gjøres for å utvikle pasientenes metarefleksjon. Metarefleksjon handler om å kunne se seg selv i flere perspektiver. Pasientene går inn i følelsene og kjenner på sin utholdenhet, nettopp for så å også kunne trekke seg ut og betrakte dem i fugleperspektiv.
- Vi forsøker å utvikle en holdning som tror på hvert enkelt menneskets mulighet til selv å finne frem dersom de har noen som kan gå ved siden av dem en stund. For oss handler det ikke om å gå foran, men å gå sammen et lite stykke vei. Det er sterkt å bli invitert inn i andre menneskers liv på den måten vi gjør her, forteller lege og avdelingsleder Øystein Bakkevig.
Avdelingsleder Øystein Bakkevig ved Modum Bad.
Store krav
Slik stilles det store krav til pasientene ved behandlingen. En forutsetning for å kunne delta er at man er villig til å gå inn i følelsene og jobbe med seg selv. De aktuelle pasienter innkalles derfor til et forvern, som er et to dagers omfattende intervju. Ett år etter endt opphold blir man videre innkalt til en ukes ettervern hvor behandlingen evalueres.
- Vi ser at folk slutter å bruke medisiner og kommer tilbake i jobb. Livssmerten forsvinner ikke, men de takler den på en ny måte fordi de nå er utstyrt med verktøyet metarefleksjon. Dette er ikke kun gledelig fordi det sparer samfunnet for store utgifter, men ikke minst i forhold til vitaliteten en kjenner i livet ved å ikke gå på medisiner. Det er rørende å se hvordan pasientene våger denne behandlingen og deretter får livskvaliteten til å blomstre, sier Gry Stålsett Follesø.
Europeisk interesse
Belgia, Nederland og Tyskland har vist stor interesse for behandlingsprogrammet. Gry Stålsett Follesø har allerede forelest om Vita-behandlingen i Tyskland, og det amerikanske universitetet Harvard mener at Norge ligger i front på området. De har nå invitert trekløveret fra Modum på besøk.
- Dette er spennende. Det har vært tøft å skulle søke aksept for både vår nye omsorgstenkning og tilnærming til eksistensielle temaer i det norske miljøet, men i både inn- og utland vises det nå interesse for Vita. Det er meget gledelig, avslutter Gry Stålsett Follesø.