Svekket barselomsorg kan i verste fall får alvorlige konsekvenser for barnet.
- Det har blitt dårligere omsorg for kvinnene, og særlig de sårbare, som alenemødre, eller de som har et barn med en eller annen sykdom, som for eksempel kolikk, sier forsker Malin Eberhardt-Gran ved Folkehelseinstiuttet.
Økt press på helsestasjoner
Ved noen sykehus sendes mødrene hjem med det nyfødte barnet etter bare 48 timer. Helsestasjonene merker økt press i form av flere henvendelser om startvansker og ammeproblemer.
LES OGSÅ:
- Jeg vil si at barselkvinner er mer overlatt til seg selv enn for noen år tilbake, sier Astrid Grydeland Ersvik, leder i Landsgruppa av helsesøstre i Norsk Sykepleierforbund.
- Det er fordi de skrives tidligere ut, men også fordi de mangler en del av det sosiale nettverket man hadde før. Vi ser at mange føler seg utrygge i rollen som både mor og far, sier hun.
Risikoperiode for psykisk helse
Forsker Malin Eberhardt-Gran minner om at barseltiden er en risikoperiode for kvinners psykiske helse.
Risikoen for depresjon og psykoser er kraftig økt like etter fødselen. Ammeproblemer og søvnmangel kan bidra til dette.
Omkring 15 prosent av alle nybakte mødre sliter med fødselsdepresjon. Dersom de ikke fanges opp og får hjelp, kan mødrenes problemer hemme barnets følelsesmessige utvikling, hvis moren ikke greier å gi barnet nok oppmerksomhet og respons.
Men studier har vist at nybakte mødre som sliter psykisk har store sperrer mot å søke hjelp nettopp i denne perioden, da de forventes å strutte av lykke.
- Barnet lider hvis ikke mor får hjelp tidlig. Og det gir betydelig høyere risiko for mer permanente problemer, sier forskeren.
Mangler ressurser
Landets helsestasjoner har derfor en viktig oppgave i å fange opp og hjelpe de familiene som sliter. Noen kommuner satser sterkt på mødrene og spedbarnas psykiske helse.
Men tilbudet varierer sterkt.
Ressursmangel har ført til at helsestasjoner i mange kommuner har måttet kutte i tilbudene sine. Hjemmebesøk av helsesøster, som alle nyfødte har krav på, er ikke lenger noen selvfølge i mange kommuner.
- Dessverre er ikke tilbudet like godt utbygd i hele landet. Retningslinjene er laget så generelt at hver kommune kan si de fyller kravene ut ifra sine økonomiske prioriteringer. Men tilbudet er veldig ulikt, sier Astrid Grydeland Ersvik.
- Alle får nok ikke den hjelpen de opplever at de trenger.
