De siste årene har antallet såkalt ”utbrente” arbeidstakere gått i været. Hele 350 000 skal ha denne tilstanden, og hver tredje nordmann skal være i faresonen.
- Bildet er helt feil, ingenting kan vokse av en haug med aske! Det angir at man skal hvile seg frisk, men det som er viktig er å komme i gang med aktive mestringsstrategier med en gang. Slik kan man komme tilbake i jobb mye raskere, sier Bjarte Stubhaug, leder i Norsk psykiatrisk forening.
Status-diagnose
Stubhaug er overlege i psykiatri ved Sykehuset i Haugesund, og holder på med en doktorgrad om subjektive helseplager. Slike plager har en lang historie, men det er først de senere årene at utbrenthet er blitt en tilstand vi snakker om med selvfølgelighet:
- Hvilken diagnose som har vært i bruk har endret seg gjennom årene. I dag er det "utbrenthet" som er mest populært. Men det er ofte status-avhengig om man får diagnosen utbrent eller deprimert.
Stubhaug mener ressurspersoner ofte selv forklarer problemene sine med en stressende og hektisk jobb. Andre grupper, med dårligere evne til å sette ord på og selv forstå situasjonen, får ofte en depresjons-diagnose.
- Det er ikke så populært å få en psykiatrisk diagnose. Det er lettere å takle en fysisk forklaring i arbeidsmiljøet. Da er det noe annet enn du selv som må forandres. Det er litt lett å ta på seg rollen som offer.
Hvile og venting
Nettopp denne manglende egenforståelsen er et hinder for at folk skal komme seg fort i gang igjen. Hvis man venter på at alt skal bli bedre, uten å ta tak i sin egen situasjon, kan det gå mye lenger tid før man er tilbake i jobb.
Han mener det viktigste folk kan gjøre for å komme seg etter å ha gått på en smell er å jobbe med grensesetting og tankebanene sine. Og her mener Stubhaug at helsevesenet må ta sitt ansvar for å hjelpe folk på alvor:
- Det er ikke helsevesenets rolle å fortelle folk hvor syke de er. Vi skal peke på mulighetene og ressurssene. Og det gjør man ikke ved å sykemelde folk i lang tid. Ingen kan hvile seg friske.