Hopp til innhold

Lungekreft like dødelig i 40 år

Ingen kreftformer tar flere liv enn lungekreft. Likevel har ikke overlevelsen blitt bedre siden 60-tallet. Sammenhengen med røyking har ført til lav status, mener Kreftforeningen.

Sigarett
Foto: Illustrasjonsfoto: www.colourbox.no

Sjansen for at du overlever en kreftsykdom er nesten doblet siden 60-tallet, viser tall fra Kreftregisteret . Men det gjelder ikke alle krefttyper.

For lungekreft, kreftformen som årlig tar livet av nesten 2000 nordmenn, har overlevelsen knapt gått opp i den samme tidsperioden. Fortsatt overlever bare en av ti som får lungekreft.

Generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel mener mangelen på framgang har sammenheng med sykdommens status som selvpåført gjennom røyking.

- Ja det mener jeg. Det kan ikke bevises, men det er jo slik at med en hver forskning er det et hierarki. Og det ligger ett eller annet der.

Lite forskning

En britisk analyse publisert i forskningsmagasinet Nature , bekrefter at det forskes lite på lungekreft i forhold til andre kreftformer.

I analysen sto lungekreft bak 22 prosent av alle kreftrelaterte dødsfall, men mottok bare tre prosent av de samlede kreftforskningsmidlene. Brystkreft sto til sammenligning bak åtte prosent av kreftdødsfallene, men mottok 18 prosent av forskningsmidlene.

- Dette er britiske tall, men det er ingen grunn til å tro at det er bedre i Norge. Dette var faktisk langt verre enn jeg hadde trodd, sier professor og overlege Roy Bremnes ved kreftavdelingen på Universitetssykehuset Nord-Norge til NRK Puls.

Også i forhold til forekomst kommer lungekreft dårlig ut, selv andre kreftformer forekommer hyppigere.

- Kommer ikke søknader

I Norge fordeler Kreftforeningen hvert år 120 millioner kroner til kreftforskning. I 2007 støttet de tilsammen 132 prosjekter.

Kun tre av disse forskningsprosjektene handlet direkte om lungekreft. Til sammenligning støttet de 17 prosjekter på brystkreft alene.

Lungekreft tar hvert år nesten tre ganger så mange liv som brystkreft, som har hatt en jevn stigning i overlevelse siden sekstitallet.

- Det er søknadene med best kvalitet som får penger. Det kommer ikke så mange gode søknader på lungekreft, sier generalsekretær i Kreftforeningen Anne Lise Ryel til NRK Puls.

Også Forskningsrådet fordeler om lag 100 millioner kroner til kreftforskning. Til Puls melder de om samme tendens, lungekreft får mindre forskningspenger enn de andre store kreftformene.

Vil heve innsatsen

Nå ønsker Kreftforeningen å gå inn med strategiske midler utenom den potten de hvert år lyser ut for å skape et løft for lungekreftforskningen.

I tillegg starter de nå en egen pasientforening for lungekreftpasienter. Førstkommende helg blir Lungekreftforeningen offisielt stiftet, og en av sakene foreningen skal jobbe for er mer penger til forskning.

Sverige har lenge hatt en lungekreftforening, Stödet , som har jobbet for oppmerksomhet mot lungekreftpasientenes sak.

I sin rapport for 2007 skrev den svenske kreftforeningen i sin årsrapport at "Forskning inom lungcancer har länge varit eftersatt, speciellt i jämförelse med till exempel bröstcancer och prostatacancer."

I rapporten for 2008 skriver Cancerfondet at eneste lyspunkt for lungekreft er at røykingen går ned.

Preventionsmässigt trots allt en framgång; färre röker. Incidensen borde sjunka. Men i övrigt händer ingenting positivt.

Cancerfondsrapporten 2008

Vanskelig å behandle

Årsaken til at overlevelsen i utgangspunktet er lav for lungekreft, er blant annet at sykdommen gir få symptomer før det er for sent.

I tillegg har mange pasienter så dårlig allmenntilstand at de ikke kan opereres. I Norge blir bare en av fem lungekreftpasienter operert.

Screening av høyrisikogrupper har vært under vurdering, men har ikke blitt iverksatt. I USA foregår nå en større undersøkelse som kan gi svar på om screening kan være en effektiv metode for å få opp overlevelsen.

Har lungekreft blitt en oversett kreftform på grunn av den klare sammenhengen med røyking? Se Puls i dag 19.30 på NRK1.

TV og radio

Tonnevis av møbler kastes hver dag. Kan Trygve Slagsvold Vedum og Christian Strand pusse opp barneskolen til Trygve med møbler NAV har dumpa?
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)