Fortsatt bedøvet - fire år etter

Hvert år bedøves 100 millioner mennesker med virkemiddelet Articain. Fire år etter at hun skulle trekke en visdomstann er Åse Galdal Osmundsen fortsatt bedøvet.

Fire år etter at hun skulle trekke en visdomstann er Åse Galdal Osmundsen fortsatt bedøvet.

Halve tunga og haken til Åse Galdal er konstant bedøvet. - Jeg plages hele tiden, sier hun.

Foto: Colourbox/Privat

Har du hatt problemer etter bedøvelse i munnen? Send oss en epost.

Åse Galdal Osmundsen

Åse Galdal Osmundsen får vondt når hun pusser tennene, biter seg ofte i tunga og har redusert smakssans. Dessuten har hun ingen glede av å kysse lenger og har måttet ta permisjon fra jobben som tannlegesekretær fordi hun ikke lenger klare å fortelle andre om at enkle operasjoner kommer til å gå bra.

Foto: Privat
Søren Hillerup

Søren Hillerup er professor ved danske Rigshospitalet. Han har nylig publisert ny forskning som viser høyere risiko ved bruk av Articain enn ved andre liknende virkemidler. Det samme har amerikanske og kanadiske forskere.

Foto: Rigshospitalet, Danmark

– Halve tunga og halve haken er bedøvet. Jeg plages hele tiden - det er veldig ubehagelig, sier Åse Galdal Osmundsen til NRK.no.

Hun får vondt når hun pusser tennene, biter seg ofte i tunga og leppa når hun spiser og må gå med stort skjerf over hake og munn når det er kaldt for å unngå smerter. I tillegg har hun redusert smakssans - og en konstant metallsmak i munnen.

Siden plagene ikke har gitt seg etter fire år, antas det at de kommer til å vedvare.

Les også: Tannleger stryker i test

Skulle bare trekke en tann

Åse Galdal Osmundsen var 33 år og skulle trekke en visdomstann. Tannlegen som skulle utføre inngrepet er hennes mann. Ifølge ham ble det satt en maksdose med Septocain Forte – akkurat innenfor det som regnes som «trygt». Likevel gikk ikke bedøvelsen ut.

– Jeg skjønte ikke hvorfor følelsen ikke kom tilbake utover ettermiddagen, sier tannlege og ektemann Steinar Osmundsen til NRK.no.

– Jeg kontaktet derfor en professor ved Odontologisk fakultet i Oslo, som var min lærer i sin tid, sier han.

Professoren konkluderte umiddelbart med følgende: Pasienten har vært utsatt for en reaksjon på bedøvelsesmiddelet. Osmundsen fikk beskjed om ikke å gjøre noe overilt, men vente og håpe på at anestesien gikk over.

Fire år etter er Åse Galdal Osmundsen fortsatt bedøvet. Hun har måttet ta permisjon fra jobben som tannlegesekretær, der en av hovedoppgavene var å berolige andre som skal ta liknende operasjoner.

– Jeg var veldig dyktig på å roe ned pasientene før et inngrep, men jeg klarer jo ikke det nå, sier Åse Galdal Osmundsen.

Les også: Visdomstanna gir mer plage enn viten

– Farlig virkemiddel

På verdensbasis brukes flere hundre millioner doser av Septocain årlig. I Norge har legemiddelet en markedsandel på 50 prosent. Det er et veldig vanlig og effektivt middel til bedøvelse i munnen. Speptocain inneholder virkestoffet Articain, som danske, amerikanske og kanadiske forskere, uavhengig av hverandre, har påvist at kan gi nerveskader.

– Jeg har kunnet påvise at det er en høyere risiko ved bruk av Articain enn ved de stoffer vi hittil har brukt, sier professor Søren Hillerup ved danske Rigshospitalet til NRK.no.

– Det samme har både amerikanske og kanadiske forskere, sier Hillerup.

Forskningen om farene ved virkemiddelet er pensum for danske tannlegestudenter, men fortsatt ikke forbudt i Danmark. Saken ble tatt opp på EU-nivå i 2006, og man konkluderte da med at det ikke var grunnlag for å forby det.

Her skriver Politiken om Hillerups forskning

Trusler fra importør

I Danmark er det rapportert om mellom 20 og 40 tilfeller av nerveskader etter bruk av Artacain årlig siden det kom på markedet i 2000, ifølge Politiken. Hillerup har forsket på nerveskader siden begynnelsen av 90-tallet og har nylig publisert ny dokumentasjon på farene ved Articain i internasjonale tannlegetidsskrift.

– Dette krever en aktiv forskningsinnsats, for det er såpass få som rammes, sier Søren Hillerup.

– Men for de som rammes går det helt klart utover livskvaliteten; mange mister evnen til å smake - og klarer ikke intimitet i form av kyssing fordi dette er ubehagelig. Det medfører naturligvis en betydelig reduksjon i livskvaliteten sier han.

Professoren har mottatt flere trusler fra den danske importøren.

– Det har vært meget ubehagelige trusler, sier Hillerup til NRK.no.

Se en av Hillerups publiserte artikler her

– Produktene er godkjent

Septocain og Septocain Forte ble godkjent av det norske Legemiddelverket i 2001. Det har siden den gang kommet 89 bivirkningsmeldinger, men bivirkningene har i all hovedsak vært forbigående.

Legemiddelverket har ikke tall på varige bivirkninger og opplyser at de følger EUs retningslinjer, men holder saken under oppsyn.

Den norske importøren, Denamed AS, følger Legemiddelverket.

– Som importør må vi forholde oss til legemiddelmyndighetene. Våre produkter er godkjent av Legemiddelverket, sier daglig leder i Denamed, Ragnar Pettersson til NRK.no.

– Ingen legemidler som har effekt, er uten bieffekter. Nervepåvirkninger etter lokalbedøvelser er kjent. Dette gjelder ikke bare hos tannlegen, men ved alle prosedyrer der lokalanestesi og kanyler benyttes. Hillerup har sitt syn på Articain. Det finnes også forskere på fagfeltet som har et annet syn, sier Petterson.

Det bør nevnes at Hillerups forskning tidligere har vært kritisert for metode / kvalitet, men at det danske Legemiddelverket nå har bedt om ekstraordinær sikkerhetsgjennomgang av Articain etter hans nye funn, som også samsvarer med det amerikanske og kanadiske forskere har kommet frem til.

Stiller spørsmål ved dosen

Ragnar Pettersson stiller spørsmål ved dosen bedøvelsesmiddel som ble satt.

– Det er vanskelig å diskutere denne saken uten å gå inn i detaljer fra journalen, men på generelt grunnlag er det riktig å påpeke at total dosering og antall stikk er viktige og at antall injeksjoner satt i allerede bedøvet område, innstikksteknikker, varsler fra pasient og andre hendelser underveis til sammen danner et forløp man kan diskutere, sier Petterson i Denamed til NRK.no.

– Vi understreker at vi på ingen måte laster tannlegen for skaden pasienten fikk. Det er umulig å drive med pasientbehandling uten at det medfører komplikasjoner iblant. Men å hevde kategorisk at skaden skyldes virkemiddelet og ikke selve injeksjonen er feil, sier Petterson.

Les også: Den skjulte tannsykdommen

– Ikke gjort noe feil

Tannlege Steinar Osmundsen på sin side sier at han ikke har gjort noe feil.

– Sakkyndige har vurdert operasjonen. Det er konkludert med at det ikke er sammenheng mellom min behandling og min kones nerveskade. Jeg har ikke gjort noe feil - det hadde jeg i så fall fått høre, sier Osmundsen til NRK.no.

– Det er Articain som er skyld i hennes plager. Jeg har rapportert skaden til helsemyndighetene og for lengst sluttet å bruke Septocain selv. Jeg misjonerer også til alle mine kolleger om at de ikke må bruke det som ledningsanestesi, sier tannlegen.

NRK.no har vært i kontakt med instanser som bekrefter de nevnte uavhengige sakkyndiges vurderinger av operasjonen. To uavhengige fagpersoner har vurdert skadene som bivirkninger av legemiddelet.

Les tannlegens egen beretning i Tannlegetidende her

Får ikke erstatning

Åse Galdal Osmundsen fikk avslag hos Norsk pasientskadeerstatning fordi plagene hennes er «kjent, men sjelden komplikasjon» ved bruk av Articain. Ved kjente komplikasjoner utbetales ikke erstatninger. Tannlegers ansvarsforsikring gjelder bare ved uaktsomhet og kan derfor heller ikke brukes. Og Galdal Osmundsens private forsikring gjelder ikke fordi hun ikke er nok ufør.

– Jeg faller mellom flere stoler, og det er utrolig frustrerende, sier Åse Galdal Osmundsen til NRK.no.

– Ikke at pengene i seg selv er så viktige, men jeg bruker mye tid og ressurser på dette. Blant annet går jeg til akupunktur to ganger i uka, sier hun.

Har det gått utover forholdet mellom deg og mannen?

– Han er den nærmeste, så det er klart at min frustrasjon går utover ham. Når det i tillegg er han som satte sprøytene, sier det seg selv at det har vært ugreit til tider, men jeg vet at det ikke er hans skyld, så jeg klandrer ikke ham, sier Åse Galdal Osmundsen.

– Når det er sagt, går jo selve skaden også utover intimiteten. Det med kyssing er helt ødelagt for meg, og det er utrolig leit og vanskelig for begge, sier hun.

TV og radio

Tonnevis av søtsaker går rett i søpla fordi det er billigere å kaste enn å gi bort. Knut Arild Hareide og kona Lisa Maria bestemmer seg for å gjøre noe med dette.
Helene sjekker inn - på asylmottak. Norsk dokumentar.
I fem døgn bor programleder Helene Sandvig sammen med asylsøkere på Dikemark Asylmottak. Det blir et tøft møte med en helt annen virkelighet.
Aida sov et helt døgn og Halvor får ikke sove uten å gjøre et spesielt triks. Hva feiler det dem? Tre butikkansatte med nettbrett utfordrer legelaget i kveldens episode. Programleder: Kjetil Røthing Askeland. Sesong 2 (4:8)