- Les også:
Selv om flere får diagnosen prostatakreft i dag enn for ti år siden, har dødeligheten av sykdommen gått ned.
– I første del av 1990-årene var det få menn med tidlig påvist prostatakreft som fikk kirurgi eller strålebehandling i Norge. På slutten av 1990-tallet var det store regionale variasjoner i behandlingen, men fra rundt år 2000 har forskjellene i bruken av kirurgi og strålebehandling mellom helseregionene jevnet seg ut, sier lege og forsker Rune Kvåle.
- Les også:
- Les også:
I midten av oktober tar han doktorgraden som blant annet omhandler forekomst og dødelighet av prostatakreft i Norge og de øvrige nordiske landene.
Blodprøve
Han beskriver utviklingen fra 1990 da blodprøven PSA (prostata spesifikt antigen) ble innført.
PSA har ført til en kraftig økning i antallet menn som blir diagnostisert med prostatakreft hvert år.
– Men problemet med PSA er at den skiller for dårlig mellom aggressive prostatkrefttilfeller og de som utvikler seg svært langsomt – og som de færreste dør av, forteller Kvåle.
Selv om en eventuell etterfølgende vevsprøve kan si noe mer om sannsynligheten for at det foreligger en sintere krefttype eller ikke, fører nok økt PSA-testing til at en del pasienter får en behandling som de kanskje ikke vil ha særlig nytte av.
Men på den annen side kan det være riktig for pasienter med aggressiv sykdom å oppdage denne tidlig.
– Det forskes stadig på nye tester som en håper skal kunne erstatte PSA. Men når det vil skje, kan jeg ikke si noe sikkert om i dag.
Kvåle påpeker likevel at prostatakreftpasientene har fått bedre behandling i Norge de siste ti årene.
– Det har vært framskritt i strålebehandlingen, med færre bivirkninger som følge av en mer målrettet stråling, nye teknikker innen kirurgi og det kan sannsynligvis snart være aktuelt å behandle pasienter med langtkommet sykdom med en ny type cellegift.
Prostatakreftregister
I begynnelsen av september ble han hedret med Prostatakreftprisen på 100.000 kroner for sitt arbeid med å belyse viktige sider ved denne krefttypen. Kvåle har vært med på å bygge opp prostatakreftregisteret fra 2004.
– Det er svært viktig å ha et eget register for denne krefttypen. Det har vært for lite kunnskap om prostatakreft, spesielt på populasjonsnivå. Gjennom registeret kan vi blant annet følge med på om det gis lik behandling i alle regioner, påpeke eventuelle dødelighetsforskjeller, samt evaluere den behandling som gis.
Lavest forekomst av prostatakreft i Norden er registrert i Danmark, men dette skyldes i hovedsak at økningen i bruket av PSA-testen kom seinere i Danmark enn i de andre nordiske landene.
Prostatakreft er den hyppigste kreftformen hos menn. Det oppdages i underkant av 4.000 nye tilfeller her i landet hvert år.