Universitetet lover å satse på kvensk lærerutdanning

Det er en oppvåkning på gang i de kvenske miljøene. Mange er opptatt av å finne tilbake til den kvenske kulturen, og da er jo språket det viktigste, sier Olsen.

Det gjør det også enklere for UiT Norges arktiske universitet å satse på kvensk.

– Vi får noen samarbeidspartnere ute i de kvenske språksentrene og det er et arbeid vi er i gang med nå, sier hun.

Og det trengs for det er stor mangel på kvenske lærere. Mandag fortalte NRK om Manndalen skole som har fått en nødløsning med en lærer i kvensk fra Alaska, Todd Nolen. Han er finsklærer og har kommet inn som en reddende engel.

Mastertorg uten kvensk

Nylig var det såkalt Mastertorg på Institutt for lærerutdanning og pedagogikk, universitetets avdeling på Mellomveien i Tromsø. Her fikk kommunene anledning til å presentere seg på jakt etter potensielle lærestudenter som kan komme i praksis og kanskje så få seg jobb som lærer.

Men kvensk var ikke et tema hos noen av kommunene. Rektor ved Moan skole i Nordreisa, Tonje Holm, sier de har kvenske elever, men de fikk tak i lærer i kvensk etter et års leiting.

Blant studentene er det ikke mange som tenker på å ta kvensk. Men en av dem er ikke helt fjern for tanken, Marlene Rendal.

– Jeg har akkurat skrevet eksamen om urbefolkning dag andre etnisiteter og ... ja, definitivt, kunne sett på det, sier hun.

Sist høst starta UiT med kvensk som en del av grunnskolelærerutdanninga. Gjennom dette kan man ta 15+15+30 studiepoeng i kvensk over tre år. Ingen søkte på studiet.

Men tre ferdigutdanna lærere i gang med videreutdanning i kvenske emner, et studie som i år er lagt til Børselv av praktiske grunner.

Dessuten er det mulig å ta studier i kvensk ved universitetets campus i Tromsø, der kan man ta både master og bachelor.

Etterlyser stipendordning

Men mange etterlyser bedre stipendordninger for å få flere lærere i språket. Rektor Bård Gunnar Hansen ved Manndalen skole er en av dem.

– Jeg tror på stipender og at utdanningen må gjøres mer attraktiv for å få flere til å ta faget, sier han.

Det er litt uklart hvilke stipendordninger som gjelder, heller ikke dekan Sonni Olsen har helt oversikt.

– Vi har ingen stipendordninger så vidt jeg vet som er retta mot kvensk, men det har jeg tenkt at vi skal gå i en dialog med fylkesmannen om, sier Olsen.

Men det er blant anna mulig å få ettergitt studielån hvis man tar kvensk og samisk.

• Les mer på Lånekassens nettside

Vellykka prosjekt ga lærerstudenter i lulesamisk

I Nordland har en satsing på å få flere lærere i lule- og sørsamisk, to språk som i likhet med kvensk er utryddingstrua, gitt gode resultater.

Ståa var prekær, særlig for den lulesamiske befolkningen. Derfor gikk Nordland fylkeskommune og Sametinget inn med blant anna stipend på 200 000 kroner til studentene som ville bli lærere i lulesamisk.

Gjennom prosjektet skulle man få 15 nye lærere i lulesamisk innen fem år. Det har vært svært vellykka, skriver prosjektleder Kevin Johansen i en rapport.

I en e-post skriver han: «De oppdaterte tallene er imidlertid fire kandidater tar sørsamisk lærerutdanning, fem kandidater tar lulesamisk lærerutdanning. I tillegg er åtte kandidater inne i et siderekrutteringsløp til å bli lulesamiske lærere (allerede utdannede lærere som kvalifiserer seg til å få undervisningskompetanse i lulesamisk.) Vi har også noen flere som venter på å komme inn i den ordningen så for lulesamisk vil vi trolig nå målet om 15 nye lærere innen fem år.»

Leder i Norske Kveners Forbund/Ruija Kveeniliitto, Hilja Huru, vil ha en lignende satsing på kvensk.

– Det virker som et bra tiltak som har hatt god effekt. Og lærermangelen for kvensk er like stor, om ikke større. Så det er noe man bør vurdere for å få flere kvenske lærere, sier hun.

Kommunalsjef for utdanning i Kåfjord, Elisabeth Gulbrandsen, applauderer denne ordningen.

– Det høres fantastisk ut så man bør absolutt se på en slik ordning også her, sier hun.

Bør gjennomføres også i Troms og Finnmark

Sonni Olsen sier at dette er noe de absolutt bør de på.

– Jeg tror det kan være en mulighet å gjøre det. Vi ønsker å gå i en dialog med fylkesmannen og med skoleeiere for å identifisere aktuelle søkere til studiet og tilby dem stipender.

Hun sier det er viktig å få kommunene som skoleeiere med på lag.

– Det er viktig at vi står sammen om dette, det er kommunene som kjenner problemet på kroppen, det er de som får etterspørselen og det er i kommunene vi kan hente de aktuelle søkerne, sier hun.