Vil fjerne mensen-tabu

«Hvorfor er ikke mensen min blå som på reklamen. Min er rød, er det noe galt med meg?»

Det er en ung jente som stiller spørsmålet til helsesøsteren på Klara Klok, og man kan jo håpe det er tull, at noen bare har hatt det moro. Men likevel må alle henvendelser møtes med det største alvor på dette nettstedet.

I skrivende øyeblikk er det 40 646 spørsmål som inneholder ordet «menstruasjon». 79 036 inneholder «mensen». Mange unge jenter har spørsmål om blødningene halvparten av verdens befolkning opplever.

Nina Olsen er en av helsesøstrene som svarer på meldingene som kommer inn til Klara Klok. Hun opplever at menstruasjon er et tabubelagt tema.

– Mange av de som tar kontakt med oss er ute etter hjelp til å skjule at de har fått menstruasjon. De er livredde for at noen i klassen, eller til og med familien, skal finne det ut.

– Med tanke på at vi lever i 2016 er det helt utrolig hvor stor tabu menstruasjon er, påpeker helsesøsteren.

Hun mener det er på tide å gjøre tiltak for normalisering – helst i tidlig alder.

– Vi må snakke med både jenter og gutter om dette, kanskje allerede i barnehagen. Da er jo barna veldig nysgjerrige på kroppen. Om de allerede da blir klar over det, opplever de forhåpentligvis mensen som mindre skambelagt når puberteten kommer.

Dessuten ser helsesøsteren veldig gjerne at både film og litteratur gir større plass til menstruasjon.

– Dersom ungdommer får se mer mensen slike steder, vil det kanskje smitte og bli en mer naturlig del av livet. Slike beskrivelser kan være med på å normalisere.

Fant ikke litteratur om menstruasjon

Men finnes det egentlig gode eksempler på norsk litteratur som beskriver menstruasjon?

Det er ett år siden Nina Méd, redaktør i Gyldendal, stilte seg selv det spørsmålet. Hun gikk i gang med å lete, med fant nesten ikke noe som helst.

Løsningen ble å lage noe selv, og nå er den her, den blodferske antologien «Mensen». Boken består av 22 bidrag, som rommer alt fra noveller til sakprosa, fotografier til brev, dikt til tegneserier. Forfattere, bloggere, musikere og samfunnsdebattanter har bidratt.

Méd håper boken kan bidra til en normalisering rundt menstruasjon.

– Før vi startet med dette prosjektet, hadde jeg aldri lest om en jente som prøver å sette inn en tampong, eller sett et bilde av en jente som har blødd gjennom. Det er nesten komisk at vi må normalisere noe som berører halvparten av verdens befolkning.

Redaktøren mener at det nå er en liten revolusjon på gang, ikke bare knyttet til hvordan det snakkes om mensen, men generelt hvordan samfunnet forholder seg til kvinnekroppen.

– De siste årene har flere skambelagte temaer blitt verbalisert. Se på hvordan vi har begynt å snakke fødselsdepresjon for eksempel. Eller hvordan Sigrid Bonde Tusvik forteller om revning under fødsel. Eller hvordan SKAM tematiserer seksuelle overgrep. Nå tror jeg vi kan begynne å snakke om mensen også, sier Méd.

Ble sensurert av Instagram

Det er en mensen-bølge som pryder omslaget til den nye boken, og kanskje er det et tegn på at mensen skummer inn i offentligheten. Det siste året har i hvert fall ikke manglet mensen-stunt.

For ett år siden fikk den kanadiske kunstneren Rupi Kaur mye oppmerksomhet for sitt kunstprosjekt «Period». Kaur laget en bildeserie med menstruasjon som tema. Hun delte bildene på sosiale medier for å teste hvilket som hadde lavest terskel for bilder av menstruerende kvinner.

Bildet hun la ut på Instagram ble slettet umiddelbart av bildedelingstjenesten – med beskjed om at det ikke fulgte bildedelingstjenestens retningslinjer.

Kaur svarte med å skrive et åpent brev til bildedelingstjenesten. Innlegget ble delt tusenvis av ganger, og fikk til slutt Instagram til å snu og be om unnskyldning.

En annen kvinne som nådde overskrifter over hele verden var Kiran Gandhi. Da hun i april i fjor skulle løpe London Maraton, valgte hun å legge tampongen hjemme til tross for at hun hadde mensen. Bildene av kvinnen, med blodige tights, gikk verden rundt.

I ettertid forklarte Gandhi i et blogginnlegg hvorfor hun valgte å løpe med synlig blod i skrittet.

– Siden menstruasjon holdes i det skjulte, læres kvinner opp til å verken klage over det eller snakke om sine kroppers funksjoner, skrev hun blant annet.

Også kollektivreisende i Oslo fikk oppleve mensen-aktivisme på nært hold i 2015. «Proxan hjelper deg mot smerten neste gang jordbæruka kommer», stod det på flere reklameplakater.

Det fikk flere til å se rødt.

«DET HETER MENSEN», var beskjeden som med store bokstaver ble tusjet over originalteksten på plakatene.

De «nye» plakatene spredte seg fort i sosiale medier.

• Les: Krever at staten gir mensen-bidrag

– Jeg har ventet på en SKAM-episode om mensen

Anne Helene Kveim Lie er lege og idéhistoriker, og jobber på Universitetet i Oslo som førsteamanuensis i medisinsk historie. Hun har jobbet med menstruasjon og blodets historie i flere sammenhenger.

Lie synes det er interessant at det i det siste har vært flere eksempler på mensen-aktivisme, samtidig med det hun oppfatter som et stadig smalere erfaringsrom for tenåringer.

– Tenåringsjenter er reddere enn noensinne for at blodet skal synes – og dytter inn både tampong og bind. Det er ikke mer enn cirka hundre år siden kvinner på landsbygda i Norge ikke hadde noe bind, og lot blodet renne mellom beina. I begynnelsen ble det solgt i skjul, pakket inn i gråpapir eller solgt fra automater i apotek slik at damene skulle slippe å se ekspeditøren i øynene når de kjøpte bind. Nå er jo alt det der mye mye lettere – og det er greit å kjøpe bind i butikken – men vi snakker ikke om den for det.

Heller enn å skamme seg, mener Lie at stortrommen og champisen burde bli tatt frem når første menstruasjon kommer hos unge jenter.

– Det er jo en rite, en overgang til voksenlivet som signaliserer at man er frisk og sannsynligvis kommer til å få barn.

Også Lie peker på at det vil være positivt om temaet får større plass i film og litteratur.

– Både bøker og film danner en viktig erfaringsbase for unge mennesker – de gir noe man kan kjenne seg igjen i. Det gjør at man ikke føler seg så alene. Jeg har gått og ventet på at SKAM skal ha en mensen-episode, men har ikke sett det ennå.

Men foreløpig er det slik, påpeker Lie, at menstruasjon stort sett eksisterer i det skjulte.

– Det gjør at vi ikke har noe språk for lukten, for smerten, og for lekkasjen og for det som burde være festen når den omsider kommer. Kanskje ikke så rart at mensen er vanskelig å snakke om?

La ut bilde av eget mensblod på Instagram

Kristina Leganger Iversen er en av bidragsyterne i «Mensen». På Kvinnedagen i 2015 publiserte hun et bilde av eget mensblod på Instagram.

– Jeg fikk mensen den dagen, og så tenkte jeg på hvor mye det har betydd at andre damer tidligere har holdt på med mensen-aktivisme. Tidligere hadde jeg reagert på de damene, men etter hvert fikk de meg til å innse hvor forkrøplet forhold jeg hadde til menstruasjon, forklarer Iversen.

Men hun er ikke så sikker på at aktivismen tyder på en menstruell revolusjon.

– Damer som er litt eldre enn meg snakker ofte om 70-tallet, at det var mer åpent da, men kanskje er det heller slik at pendelen svinger tilbake? Eller at det er noen motreaksjoner vi ser eksempler på nå?

– For selv om det finnes et par veldig tøffe jenter som viser frem blodflekker på Instagram, løper maraton uten tampong eller gjør andre bra mensen-stunt, tror jeg fortsatt en av de verste skrekkene for de fleste jenter fra slutten av barneskolen og langt fremover er å blø gjennom, sier Iversen.

Hun mener det er et godt stykke å gå før man kan si at samfunnet har et avslappet forhold til menstruasjon.

– Når mensen er en like vanlig del av sexlivet som sæden, da er vi kanskje på rett vei, sier hun.

Iversen tror det er fullt mulig å komme dit.

– Ja, klart det er mulig. En må jo bare snakke om ting. Om gutter og jenter får bøker som «Mensen», og har foreldre som våger å være litt mer åpne, så tror jeg mye er gjort.

• Se: Newtons episode om jentetiss og mensen