Aris revansj

Den nye dokumentaren «Ari og kunsten» følger to tidslinjer. Den første: Ari Behn på reise til USA og hans utstilling i Los Angeles i 2019 – et slags «Amerika for mine føtter»-øyeblikk. Den andre tidslinjen er reisen til en stor Ari Behn-utstilling i Moss, etter USA-turen og etter at hovedpersonen selv er død.

Det var et filmprosjekt som tok en uventet og sørgelig retning – men som er blitt noe viktig for de etterlatte.

Filmen gir et nytt blikk på en mye omtalt mann. Etter 20 år som forfatter, prinsesse-ektemann og A-kjendis, er det kunstneren Ari som er hovedperson. Og kunsten.

***

Det var her drømmen om Amerika startet. Gallery art design på Lysaker, rett ved Lysakerelva. I starten av 2019 var det et viktig møte i dette lokalet.

Galleriets daglige leder Kenneth Stensholt og medarbeiderne hadde i over et år jobbet med en plan: De ville få tre av galleriets kunstnere til USA.

Espen Eiborg
Mikael Persbrandt (jepp, den svenske skuespilleren)
Ari Behn

Endelig var planen klar. Gabba Gallery i Los Angeles likte kunsten de hadde fått oversendt fra Norge. «Vi likte alle de tre kunstnerne, og Aris kunst var herlig ekspressiv», skriver Gabba-kurator Elena Jacobson i en e-post til NRK. «Bak de sterke fargene lå det en energi som var sjelfull og intens.»

Gallerist-Kenneth var opprømt og tenkte at dette må dokumenteres – og derfor var filmskaper Marius Lie invitert inn i møtet.

Marius Lie var akkurat blitt ferdig med TV-serien «Samuel og bestefar» – en hjertevarm TV 2-serie om Samuel som tar med seg bestefar ut i verden for å lære ham kunsten å leve livet, hele livet.

Ari Behn var i møtet og Marius fikk inntrykk av at han for lengst var lei av kjendiseriet og staffasjen – han ville snakke om kunsten, om livet! Ari og Marius var på bølgelengde, kunstneren var energisk og involvert i filmplanene.

Akkurat hva filmopptakene skulle bli var noe uklart, men Ari var «på». Marius Lie tenkte at han kanskje kunne sy sammen en reise rundt dagene i LA. Arbeidstittel: «Sju dager i LA».

Så i mars 2019 gikk Ari Behn og kunstnerkollega og venn Espen Eiborg om bord på flyet til Los Angeles. Galleriets folk og Marius Lies lille dokumentarteam (Marius + 2) var på slep. Persbrandt ble hjemme i Sverige.

Ønsket anerkjennelse

Ari Behn hadde gjennomført nærmere 80 utstillinger rundt om i Norge før turen til USA; han hadde solgt godt – tjent penger.

Likevel føltes dette som en helt spesiell mulighet.

– Det er noe med USA. Og der betydde ikke navnet Ari Behn noe som helst. Blanke ark, sier gallerist Kenneth. Jeg tror Ari så på det som en mulighet for revansj.

Revansj? Ari Behns kunst var blitt godt mottatt av publikum? Jo da, men ikke alle kunstkritikere og -kjennere var like overbevist. Hadde han kommet litt lett til det?

Da VG anmeldte Ari Behns debut som billedkunstner i 2013, var det med tittelen «I rikfolkets lekegrind». Videre i teksten: «Ari Behns fire malerier er fargesterke og lekne. Det er også det beste man kan si om hans noe sprikende kunstuttrykk.»

Aris søster Anja Bjørshol mener at broren ofte følte seg misforstått.

– Han ville bli sett på som en kunstner, men møtte ofte holdninger som «du selger bra, bare fordi du er kjendis», og det tror jeg gikk innpå ham. Utstillingen i USA var en mulighet til å vise hva han kunne få til uten kjendisstatusen.

En sart periode

I filmen ser vi to begeistra kunstnere, Espen og Ari, ta inn LA i fulle drag.

Det vil si: For det meste ser vi det, men innimellom ser vi også en mollstemt Ari Behn. «Jeg forventer ingenting», sier han dagen før utstillingen åpner.

Og vi opplever en Espen Eiborg som prøver å piske litt liv og entusiasme inn i situasjonen.

– Det var en sart periode, sier Eiborg i dag. Det var som om Ari hadde en pendel inni seg. Han kunne bli begeistret for noe, men så svingte pendelen tilbake, og positiviteten forsvant.

Dokumentarteamet, som fulgte kunstnerne som flue på veggen, fanget opp det samme. Det var melankoli like under overflaten.

Marius Lie merket seg at det gikk litt sakte med Ari.

– Men det var ikke sånn at vi var bekymra.

Når du ser opptakene fra USA i ettertid, med viten om hvordan det gikk med Ari Behn kort tid senere, blir en som seer sittende og lure på om noen kanskje kunne skjønt mer?

– Dette er det siste jeg gjør, så er det over, sier Ari til Espen Eiborg i filmen.

– Nei da, sier Espen.

De flirer.

Det er noen sånne grøss på ryggen-øyeblikk. Marius Lie ser dem han og.

– Men alle mennesker har jo vanskelige perioder i livet. Det er vrient å være etterpåklok. Ja, det er noen utsagn som gjør at du kvepper til når du hører dem nå i etterkant. Men jeg opplevde en Ari som var opptatt av å leve i LA. Det var mye glede òg.

Marius og Ari snakket om å følge kunstløpet hans videre.

– Han ville fremover. Der og da følte jeg at om en skulle forstå Ari som kunstner, måtte det mer til enn bare sju dager i LA. «Svaret ligger i maleriet», sa Ari hele tiden. Jeg tok ham på ordet og gikk inn i bildene hans for å prøve å forstå.

En kjempekveld

På vei inn i Gabba Gallery på åpningskvelden står de to kunstnerne og dirrer av forventning utenfor lokalet. Mr. «Jeg forventer ingenting» fra dagen før ble igjen hjemme.

– Det kan ikke bli så mye bedre enn det her, sier Ari entusiastisk.

Og så følger vi en sprudlende Ari Behn inn kvelden. Han danser og klapper med en saksofonist som plutselig dukker opp i utstillingslokalet, han spør og graver i publikums tanker om kunsten, han signerer villig vekk et solgt maleri til en amerikansk samler.

Han er Ari Behn, akkurat slik du kan forestille deg ham – den nye vinen. Store ord og fakter. Smil og latter.

Død, sorg og sinne

Første juledag 2019 tok Ari Behn sitt eget liv.

Nyheten fikk enorm oppmerksomhet i pressen, og godordene om Ari Behn kom fra alle kanter. Alle som kjente Ari var sjokkerte, også kunstnerkollektivet rundt ham.

– Jeg har ikke villet snakke så mye om det tidligere. Det er de aller nærmeste som må få lov til å sette ord på savnet etter Ari når de ønsker det, men det er klart; det var et sjokk og en stor sorg, sier gallerist Kenneth.

De stengte en pågående utstilling med Ari Behn i Asker. De stengte nettbutikken. Kenneth klarte ikke å se på Aris kunst på lenge.

– Den er så personlig. Det er som å se i dagboka hans.

Espen Eiborg var i Florida og feiret jul, og ble helt satt ut av dødsbudskapet. Han kastet seg i bilen og kjørte til Key West og Ernest Hemingways hus, som en rådvill pilegrimsferd for vennen, som var stor beundrer av den amerikanske forfatterlegenden.

– Og jeg var forbanna, altså. Vi hadde snakket mye om tøffe ting på turen til USA, og vi hadde vært innom selvmordstanker. Jeg tror de fleste som har gått igjennom tunge stunder har tenkt de tankene der, men vi tok hverandre i hånda på at ingen skulle finne på noe så dumt. Så da jeg hørte hva som hadde skjedd, følte jeg at han brøt den kontrakten.

Hemingways hus var en turistfelle, og slettes ikke et sted for kontemplasjon, men det umiddelbare sinnet fikk etter hvert lagt seg.

– Han hadde det tyngre enn jeg forsto, sier Espen.

Regissør Marius Lie så ikke på opptakene fra USA i månedene etter at Ari Behn døde. Som alle andre var også han sjokkert og lei seg. Filmprosjektet opplevdes ikke vesentlig.

Men i mars 2020 var det et nytt møte i lokalene til Gallery art design på Lysaker.

Ari er borte – kunsten lever videre

Kenneth Stensholt, Aris tidligere kone prinsesse Märtha Louise og Aris søsken, Anja Bjørshol og Espen Mathias Behn, var til stede. Sammen dannet de en arbeidsgruppe som skulle forvalte Aris kunst videre.

Noen måtte jo fortsette å holde i den – og tro på kvaliteten og kraften.

– Kunsten til Ari var jo i fart. Den var på vei et sted, den var i utvikling, sier Anja Bjørshol, som selv er kunstner og kurator.

Og det var etterhvert mange som beundret Ari Behns bilder.

De bestemte seg for å lage en æresutstilling for Ari Behn i Moss. Ikke minneutstilling.

– Nei, minneutstilling opplevdes som litt tungt, forklarer Bjørshol.

Et minne er noe som en gang var – mens ære opplevdes som noe som lever videre, tenkte de.

– Vi trodde at Ari ville vært opptatt av dette, sier Bjørshol. Han var framtidsrettet, han ville alltid videre – det var i hans ånd.

Kenneth Stensholt og de andre på Gallery art design kastet seg rundt for å samle de viktigste kunstbitene som måtte på plass. Espen Eiborg begynte å male sin døde venn.

– Det var tungt, men også terapeutisk, sier Eiborg.

– Men hva med filmen?

– Vi måtte tenke oss nøye om, sier Anja Bjørshol.

Men de visste at den var en uferdig del av det å vise fram Ari som den han aller helst ville være: «Kunstneren Ari Behn».

Filmen, som originalt skulle følge Ari Behn, kunne nå følge kunsten og dykke dypere inn i dens kvaliteter og kraft. Kunsten skulle jo leve videre.

Marius Lie og hans folk ble invitert med på prosessen fram mot utstillingen på Galleri Varden på Jeløya i Moss.

Oppstart & etiske vurderinger

Marius fant fram opptakene fra USA-turen. Hvordan kunne dette brukes sammen med nytt materiale fra prosjektet i Moss? Hvordan skulle det bli en god film?

Filmskaperen tok med seg råopptakene til NRK og sammen dykket de ned i materialet for å se hvordan de kunne utvikle historien videre. Jobben hadde fått et nytt alvor over seg.

Alle de nærmeste måtte være med på planen om det skulle bli noe av.

– Det første hensynet var jo hvordan jeg skulle belyse selvmordet. Så var en død manns ord bærende element i historien. Det er i seg selv problematisk, med tanke på hva man tar med og hva man utelater. Han skulle jo ha vært med på de vurderingene selv.

Løsningen ble å flette USA-reisen inn i historien om planleggingen og gjennomføringen av utstillingen i Moss.

– På den måten holdt vi liv i Ari igjennom hele filmen. Det var sårt, trist og vondt, men det var også noe godt i det.

De nærmeste ble med på betingelsen om at filmen skulle handle om kunsten – og at det ikke ble for personlig. Men det ble veldig personlig, innrømmer Bjørshol:

– Ja ... Det rare er at igjennom det tragiske som skjedde, førte Ari oss sammen igjen. Så selv den katastrofen endte i noe godt for oss. Han er til stede i livene våre fortsatt, og den tilstedeværelsen binder oss sammen.

– I filmen ser det ut som at det å sette opp utstillingen i Moss var en fin prosess for dere?

– Det kunne fort blitt voldsomt, men det ble gledesfylt. Det er noe med mentaliteten til Ari, som lå i kunsten, og åpenheten som vi alltid har hatt i våre familier, som hjalp oss. Vi klarte å finne festen i hverdagen, som han ville gjort. Og det var fint å dykke inn i hans univers, inn i den reisen han har gitt oss.

«Ari og kunsten» blir tilgjengelig i NRK TV mandag 1. februar, og sendes kl. 20.00 på NRK1 samme dag.

• Bærum kunstforening har en åpen Ari Behn-utstilling fram til 7. februar. Du kan lese mer om den her.