Nå er det Mariah-sesong. Igjen.
Før julefreden senker seg, venter fire uker med «All I Want for Christmas Is You».
Straks blir Mariah Careys julehit fra 1994 Norges mest spilte sang.
Den har vært populær siden den kom – men nå er den enorm. «All I Want for Christmas Is You» er selve lyden av desember.
Dette er sangen som løfter stemninga på julebordets dansegulv.
Sangen minner meg om juleferie hjemme og søstera mi som smeller opp døra til rommet: Badet skal vaskes, pepperkaker bakes!
Men «All I Want for Christmas Is You» er også den slitsomme lyden av å være for varm inne på kjøpesenteret. Og jobber du i butikk, er det god sjanse for at du hater låten intenst.
Sangen har tjent inn over en halv milliard kroner. Jeg gjentar: 500.000.000 kroner.
Hva er det med «All I Want for Christmas Is You» som har gjort den til verdens største moderne julesang?
For dette er langt fra noen tilfeldighet.
Vi starter med hun i den røde nissekjolen. Akkurat som moren til et annet julemirakel, heter hun Mariah.
Mariahs jul
Hun kom fra Long Island, New York.
Mariah Carey ble født i 1969. Moren og faren ble skilt da Mariah var tre år. Hun har i selvbiografien «The Meaning of Mariah Carey» beskrevet barndommen som en traumatisk tid. Hun opplevde mobbing og vold, også innad i familien.
Julemiddagene var vonde.
Mor Patricia inviterte Mariahs mye eldre søsken hjem til jul, men utover i middagen endte det alltid i krangel og kjeftbruk.
Lille Mariah satt ved bordet og gråt. Hun drømte om fred og ekte julestemning.
Mariahs beste stunder med moren, en tidligere operasanger, handlet ellers om lidenskapen de delte for sang. Mariah Careys musikalske talent ble oppdaget mens hun ennå var i tenårene. Hun fikk platekontrakt basert på en demokassett.
20 år gammel debuterte hun med albumet «Mariah Carey».
Plateselskapet var ikke så opptatt av at hun skrev låter selv (noe hun gjorde). De fokuserte på den sinnssyke stemmen.
Som 20-åring var Mariah en vokalist med register over fem oktaver. Hun ble berømt for bruk av melisma, en teknikk ofte hørt i afrikansk-amerikansk kirkesang. Dette er å synge flere toner på samme stavelse i teksten; den der glidende lekingen med vokalene.
Og verden elsket det. Førstesingelen «Vision of love» gikk til topps på Billboard-lista i USA.
Som et bilde på hvor karrieren gikk herfra: Bare The Beatles har hatt flere førsteplasser på Billboard enn Mariah Carey gjennom historien (de 20, hun 19).
Så kom 1994. Mariah Carey hadde på det tidspunktet gitt ut tre megasuksess-plater. At hennes fjerde album skulle bli en juleplate, var overraskende. Det var ofte eldre artister som lagde slike.
Kanskje var det et strategisk grep fra plateselskapet, som tenkte at hennes englerøst ville kle julens musikk?
Uansett: Lengselen lille Mariah hadde etter den perfekte jula, kom endelig til sin rett.
– Jeg ville at «All I Want for Christmas» skulle føles som noe jeg kunne ha vokst opp med, har Mariah Carey sagt.
Som 24-åring fikk hun sjansen: Nå skulle hun dra på med alt for å endelig oppleve en perfekt jul – i form av en sang.
Så følger en omstridt del av historien.
Hvem skrev sangen?
Det skal ha vært 15 magiske minutter på sensommeren i 1994 som gjorde susen.
Hun begynte med å skape julestemning, til tross for varmen ute. Mariah Carey pyntet huset og satte på den gamle julefilmen «It's a Wonderful Life».
Så begynte hun å klimpre på Casio-keyboardet.
Eller altså. Dette forteller Mariah. (Hun har opp igjennom årene gjort et utall julespesialer for TV og jule-alt-mulig-greier, om låten og sitt forhold til høytida.)
Men det finnes en annen historie, fra daværende låtskriver-partner og produsent Walter Afanasieff. Som sier at hans hender klimpret på tangentene.
Afanasieff er kreditert som låtskriver sammen med Carey og eier 50 prosent av rettighetene (og de enorme inntektene sangen gir hvert år).
Walter Afanasieff hevder faktisk at han blir drapstruet av Mariah Carey-fans på grunn av konflikten om sangen.
Du kan høre mer om krangelen i podkasten Musikkrommet, se lenke nederst i saken.
Vel. Uansett hvem og hvordan: Noe julemagi var det oppi gryta da «All I Want for Christmas» ble kokt.
Hva er ingrediensene i låten?
Matias Tellez (årets beste produsent, hilsen Spellemannprisen) sitter i studioet sitt og leker detektiv.
- Matias Tellez
- Foto: Marie Ulven
– Dette er tungt inspirert av Phil Spector-juleplaten, slår han fast.
«The Gift of Christmas» (1963) av musikkprodusenten Phil Spector (en rekke ulike grupper synger) er kåra til det beste julealbumet gjennom tidene av magasinet Rolling Stone.
Sjangeren er Motown-soul med girl groups, flerstemte harmonier og mye øs og glede. Det er spesielt to låter fra Spector-plata som har formet Mariahs julehit, forklarer Tellez.
Trommer og rytme er svært lik «Santa Claus is coming to Town». Mens «A Marshmallow World» har et drivende piano som går i 16-dels rytme.
Låtas trommer går i en 4/4-dels takt, men pianoet spiller raskere (det er snakk om 16-deler delt opp i trioler, for å være helt presis – en slags 12/8-dels takt.) Tempoet, selve rushet er et bærende element i «All I Want for Christmas».
Se for deg reinsdyrene med slede som flyr over himmelen, eller menneskene som haster gjennom handlegatene!
Noen julelåter er der når roen senker seg og du drar krakken bortåt glaset. Mariah Careys sang har mer av en førjuls-energi.
Hvilke effekter forteller oss at jula nærmer seg?
La oss ta en lytt.
Pling-plong-instrumentet du hører, heter celesta. Det er et lite piano som spiller på skiver, en slags xylofon med tangenter. Kanskje tenker du spilledåse, gammeldagse leketøy, julepakker …
Ikke så rart. Dette er henta fra universet til den klassiske juleballetten «Nøtteknekkeren» av Pjotr Tsjaikovskij.
Videre i Carey-låta dukker flere karakteristiske julejulete-lyder opp: Kirkeklokkene som ringer inn. Reinsdyrenes bjeller.
Da har vi hørt om inspirasjonskilder og effekter.
Hva med melodien?
«All I Want for Christmas» har akkorder som er typiske fra sekstitallet, ikke fra sin egen samtid. Dermed er en av julens viktigste ingredienser ivaretatt: Nostalgien.
Og blant de 13 akkordene låta består av, er det særlig én som er mandelen i den musikalske julegrøten. Den blir faktisk kalt juleakkorden.
Hør bare her, når Mariah synger ...underneath the christmas tree:
Dette er på musikkspråket en klassisk dur-akkord som går over til en subdominant akkord i moll. Dette er juleakkorden. Den samme akkorden ligger i «White Christmas», når Bing Crosby kommer til ...and children listen:
– Bevegelsen mellom de to akkordene gir en følelse av melankoli, noe lengselsfullt, sier Matias Tellez.
Og med dette glidende, jazzy melodigrepet fra Bing Crosby og julemusikkens gullalder i USA, har «All I Want for Christmas» skrudd på julelengselen inni oss. Munter og sår på en gang.
(A propos nostalgi: Har du sett Timmy Gresshoppe synge «When You Wish Upon a Star» noen julaftener i ditt liv? Jada, juleakkorden er der også.)
Julen er ikke en framoverlent type. Derfor er det lurt å vekke en følelse av Gode Gamle Dager, når du lager en ny julelåt.
Nå er Mariahs storhetstid 1990-tallet blitt nostalgisk i seg sjøl. Spørsmålet er om det styrker «All I Want for Christmas», eller om vi snart går lei på ekte?
Det kan virke som om Mariah har mistet noe av julefølelsen underveis.
Hvordan går det med julens dronning?
Mariah Carey er blitt kalt musikkbransjens største diva. Historiene er mange. Som krav om kattunger og hvite duer til opptredener, eller det famøse sitatet «Mariah doesn’t do stairs».
Journalist Guri Solberg møtte divaen i 2014.
Etter å ha ventet fra åtte om kvelden til litt over fire på natta (!) fikk hun endelig sin audiens. Det hele skjedde på et fancy hotell i Chelsea, New York.
– Hun er så stor stjerne, det var rart å komme inn i bobla hennes. Det var nesten litt trist også, å lete etter mennesket der inne.
Guri Solberg prøvde alle triks for å skape jovial stemning i den svære suiten.
– Jeg fortalte hvordan «All I Want for Christmas» gir meg skikkelig julestemning.
Opphavskvinnen forble iskald. Hun snakket utelukkende i tall «den er spilt så og så mye, solgt så og så mye».
– Mine julefølelser gjorde ikke inntrykk. Den natta var nok større for meg enn det var for henne, sier Solberg og ler.
Vil «All I Want for Christmas Is You» leve videre?
Du risikerer å få låta stappet i øregangene som fett ned halsen på en fransk gås i tida framover. Men før kvalmen tar oss, la oss tenke litt på hva den bidrar med.
Hva er egentlig «julestemning» nå til dags?
Da jeg var liten (1980-tallet) kom juletreet i hus lille julaften, og baksten ble (forsøksvis) spart til julaften. Nå er «jula» mer av en tilstand i hele desember og iblant enda tidligere.
Ny julemusikk er ofte vemodig, husk at livet er ikke lett sjøl om det er jul. (Sjekk spilleliste nederst i saken!)
Og det er jo sant. Men likevel.
Vi trenger julefesten! Vi trenger øyeblikket når folka som egentlig ikke liker sangen, bare gir seg over. «All I Want for Christmas Is You» skal nok få nye karaokeversjoner i ukene framover (krevende, men jeg ønsker alle lykke til!).
Søstra mi setter på Mariah igjen når vi møtes neste helg. Fremtidige generasjoners julenostalgi er dermed sikret.
– Ååå, sier min datter til sin datter i 2050, der er den litt masete julesangen tanta mi alltid spilte når vi bakte pepperkaker til jul!
Og slik gikk det til at Mariah Carey fikk sin evige plass blant julerekvisittene, mellom vismenn, stjerner og vatt.
Slekt skal følge slekters sang.
Kan én av disse bli de neste tiårenes julehit? Her er et knippe nyskrevne norske julelåter fra de siste årene:
Hei!
Et liite forbehold: I skrivende stund kan jeg jo ikke VITE at «All I Want for Christmas Is You» går til topps nå i 2021 også. Vi får følge med i ukene framover. Tar ellers i mot det du måtte ha av innspill! Og ønsker deg en riktig god førjulstid enten du hater eller elsker låta <3