Les dette før du kjøper bøker i julegave

Er du blant de som tror du bør gi bestefar en koselig bok om gamle dager eller en biografi om enten en avdød politiker eller våre eldste nålevende?

Tro om igjen. Virkeligheten er annerledes, ifølge nye tall NRK har fått se.

Folk over 60 år leser flest bøker i året, viser Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen leseundersøkelse 2016.

Flere eldre som leser

Selv om ivrige lesere i alderen 25–59 år, spesielt kvinner, dominerer både i sosiale medier, på litteraturfestivaler og andre bok-arrangementer, viser det seg at det er de eldste er de som leser mest.

Både «Leseundersøkelsen 2016» som er gjort på vegne av Den norske Forleggerforening og Bokhandlerforeningen, og «Norsk mediebarometer 2015» som er laget av Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at de over 60 år er mest aktive.

De siste ti årene har både andelen boklesere og tiden de bruker til å lese økt mest blant den eldste aldersgruppen. De siste tre årene har riktignok tallet gått litt ned for alle, men de som leser mest er de eldste.

Tallene fra SSB viser at leserne i den eldste gruppen i undersøkelsen – de som er i alderen 67–79 år – blir stadig flere. SSB har hovedansvaret for å dekke behovet for statistikk om det norske samfunnet.

Leselysten stiger mest hos de eldste i befolkningen, viser tallene fra Statistisk sentralbyrå (SSB) i undersøkelsen Norsk Mediebarometer 2015.

Eldre menn slår alle

Selv om kvinner leser mer og mer bøker jo eldre de blir, og gjennom store deler av livet leser i snitt adskillig mer enn mennene, skjer det noe etter at pensjonist-tilværelsen inntrer. Etter at de passerer 67 år, tar menn igjen kvinnene. Ifølge tallene fra SSB leser menn i alderen 67–79 år i snitt 98 minutter daglig, mens kvinner på samme alder leser 88 minutter.

67-79-åringene tar et skikkelig byks når det kommer til å lese bøker. På sine eldre dager tar menn igjen kvinner. Ingen bruker mer tid til å lese enn den eldste gruppen av mannlige lesere, viser undersøkelsen Norsk mediebarometer 2015 fra Statistisk sentralbyrå.

Storleserne er også eldst

I dag er det slik at så mange som 40 prosent av den norske befolkningen i snitt leser flere enn ti bøker i året. Det viser Leseundersøkelsen 2016 fra Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen. Slik har det til og med holdt seg stabilt de siste ti årene, til tross for at det i samme tidsrom har vært en kraftig nedgang for bruken av de fleste medier, unntatt Internett og video.

Blant de som leser ganske mange bøker i året – inntil 20 bøker – er det flest personer i alderen 40-49 år. Men når det kommer til de som leser enda mer enn dette – flere enn 20 bøker i året – dominerer lesere som har passert 60 år, ifølge Statistisk sentralbyrå.

De eldste er de som leser flest norske og oversatte bøker, viser Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningens Leseundersøkelse 2016. Undersøkelsen er gjennomført av markedsanalyse- og rådgivningsselskapet Ipsos MMI.

Dette leser de

Romaner og noveller er den typen bøker som de eldste leste mest av i fjor. I likhet med høyt utdannede fra alle aldersgrupper, er de eldre leserne også de som er mest interessert i å lese bøker om samfunn, politikk, kunst og historie.

De de eldste derimot ikke er så opptatt av å lese, er biografier. Bare forsvinnende lite, to prosent, av 67-79-åringene leste biografier. De leste heller ikke dikt, noe de forresten har de til felles med leserne i alderen 16–24 år, viser statistikken fra SSB.

Må tro om igjen

Skal vi være tro mot statistikken, bør vi altså droppe både biografier og diktsamlinger til bestefar og de eldste i familien. Skal vi tro tallene, ønsker de seg heller en god roman, og den kan godt være ny og aktuell.

Kristen Einarsson, administrerende direktør i Forleggerforeningen, er ikke overrasket over det høye lesenivået blant de over 60 år.

– Ser man på de siste syv leserundersøkelsene våre, ser vi at i snitt leser de over 60 mest, noe høyere enn gruppen 40–59 år, sier Einarsson.

– Vår oppgave på forlagssiden er å utvikle forfatterskap og gjøre dem tilgjengelig for en bred leserskare. Det ser ut til å lykkes bra. De litteraturpolitiske virkemidlene har også vært viktige for å opprettholde interessen for lesing i Norge, sier Einarsson.

Trine Stensen, administrerende direktør i Bokhandlerforeningen, tror det er flere grunner til at så mange eldre personer leser så mye.

– Disse årskullene vokste opp med et godt og bredt bibliotek og bokhandlernett. Lesesatsingen skjøt fart og tilbudet av og tilgangen til bøker har økte mens disse alderskullene vokste til, sier Trine Stensen.

– Bedre rammevilkår

– Hva er det dere i Bokhandlerforeningen har lyktes spesielt godt med, for å øke lesingen blant de godt voksne leserne?

– Bokhandlerforeningen er opptatt av gode rammevilkår for boka, fra forfatter og frem til leser. Vi har gode litteraturpolitiske innretninger for dette, og i tillegg har norsk bokhandel vært gjennom en stor modernisering og effektivisering siden 1970-tallet. Både kjededannelse og bokhandleretablering på kjøpesenter har gjort bøkene veldig tilgjengelige.

Konsulent Ingela Nøding ved Deichmanske hovedbibliotek i Oslo forteller at eldre lånere stadig spør etter moderne og ny litteratur.

– Lånere over 60 år kommer med lister, notater eller utklipp av anmeldelser de har lest og vet dermed akkurat hvilke titler de vil ha. Det kan dermed absolutt være nye titler. Jeg syns oftere at det er folk under 60 som ber om anbefalinger, med visse unntak selvfølgelig. Lånere over 60 ber oss oftere sette dem på venteliste på populære titler, sier konsulent Ingela Nøding.

– Hvis du skal anbefale bøker til noen over 60 år, anbefaler du vanligvis noe annet til dem enn til en 30–40 åring?

– Ja, jeg anbefaler nok ofte romaner med hovedpersoner som ikke er altfor langt unna lånerens egen alder, uansett om låneren er yngre eller eldre. Jeg tenker at man interesserer seg oftere for karakterer man kan identifisere seg med.

Men det kommer selvsagt an på hva vedkommende skal bruke boken til.

– En ung låner vil kanskje ha en bok som passer en eldre leser, fordi hun skal lese høyt på et eldresenter. En klassiker kan ofte appellere bredere, uansett alder på låner og hovedperson, sier Nøding.

• Les også: Nå leser vi bøker om de gamle