Spanias nye ruiner
Da boligboomen ble til økonomisk krasjlanding, fikk det fascinerende konsekvenser i det spanske landskapet.
«Det var en gang en sivilisasjon som elsket å bygge, og som etterlot seg ruiner bestående av milelange veier og rundkjøringer i ubebodde områder»
Slik innleder arkitekt Miguel Alvarez sin presentasjon av prosjektet «Nacion Rotonda», som direkte oversatt betyr rundkjøringsnasjonen.
Kunstprosjektet består av flere hundre satellittbilder som viser hvordan landskapet i Spania ble forandret under boligboomen i årene 1997–2007, og den påfølgende økonomiske krasjen.
Store byggeprosjekter ble lagt på is midt i arbeidet – nærmest over natta.
I tiåret 1997–2007, før boligbobla sprakk, vokste Spanias bruttonasjonalprodukt (BNP) med i gjennomsnitt 3,8 % årlig.
Det var oppsiktsvekkende høy vekst og ble beskrevet som et slags økonomisk mirakel. Et mirakel som senere skulle bli til et mareritt.
Optimisme. Lav inflasjon, lave renter og lånevillige banker gjorde det enkelt for spanjoler å ta opp huslån.
Mellom 2001–2008 økte antall huslån med 250 %, mens lån til boligentreprenører økte med svimlende 513 %. Hele landet var invitert til kjøpefesten. Men lånene var skumle.
Mellom 1998 og 2007 tredoblet kvadratmeterprisen seg, fra 700 til 2000 euro. Lønningene derimot, sto mer eller mindre stille.
Gapet ble tettet av lån. Slik fikk mange spanjoler høy gjeldsbyrde. Slik ble mange spanjoler gjeldsslaver.
I 2008 var festen over. Boligboblen sprakk. Spania ble sendt ut i den verste økonomiske krisen i landets historie. Boligprosjekter som ikke var ferdigstilt ble forlatt midt i arbeidet.
Tilbake står spøkelses-infrastruktur spekket med vakre rundkjøringer, lekeplasser og friluftsområder.
Men med få hus eller mennesker.
Hvorfor så mange rundkjøringer? Det var ikke bare av trafikale hensyn.
Utbyggerne møtte krav fra myndighetene om kunstformidling og grøntareal med å spekke rundkjøringene med kreative løsninger.
Her ser vi gode eksempler på hvor mye utbyggerne la i rundkjøringene.
Konsekvensene av krisen har vært dramatiske for spanjolene.
I 2013, fem år etter at boligboblen sprakk, nådde arbeidsledigheten 26 % av befolkningen.
Samtidig utløste krisen en utvandring man ikke hadde sett maken til siden borgerkrigen i 1936–1939, da 465 000 flyktet fra Francos diktatur.
I perioden 2008–2015 forlot over 800 000 spanjoler fedrelandet sitt.
Hva nå? Ti år etter krakket er den økonomiske situasjonen fremdeles uviss og vanskelig for spanjolene.
Til tross for at BNP er tilbake på nivå med perioden før 2008, sliter Spania fremdeles med høy arbeidsledighet. I 2017 så var arbeidsledigheten på 16,7 %, som er mer enn dobbelt så mye som gjennomsnittet for EU-landene (7,3 %).
Norge har til sammenligning 3,9 % arbeidsledige ifølge nye tall.
Er alt tapt? Nei. Arkitektene bak prosjektet «Nacion Rotonda» mener at en del av infrastrukturen som står ubrukt kan gis en ny sjanse.
Men det krever politisk handlekraft, mener folka bak bak prosjektet.
– Det er de lokale myndighetenes ansvar å gjøre noe med dette, men de viser liten vilje til å foreta seg noe, sier en av arkitektene bak kunstprosjektet Rafael Trapiello til NRK.
– Men hvor skal de starte?
– De kunne for eksempel flyttet fullt utstyrte og fine lekeplasser til steder der det bor barn.
Anbefalt videre lesning: