Klærnes makt

Hva har karakterene Claire Underwood i House of Cards, Sarah Lund i Forbrytelsen og Joan Holloway i Mad Men til felles? Alle er kvinner i posisjoner hvor de må hevde sin autoritet i mannsdominerte miljøer.

Claire Underwood holder en hvit kjole opp foran seg i speilet, skal hun gå for hvitt eller ta den svarte som ligger på senga?

Vi er inne i 2. episode, i 4. sesong av "House of Cards"og Claire som er seriens kvinnelige hovedkarakter, gjør seg klar til å overvære sin mann, president Frank Underwoods “State of the union”-tale.

Gjennom tre sesonger har vi blitt fortalt hvordan den ambisiøse Claire og hennes mann søker makt, og er villige til å gå over lik for å få det. Claire er effektiv, og hun kaster ikke bort tiden med uvesentligheter. Hvorfor dveler hun da ved noe så trivielt som valget av kjole? Hva forteller denne situasjonen om førstedamen som karakter og maktspillet hun er en del av?

Grith Rahbek kjenner klærnes koder; hun er kostymedesigner. Mest kjent er hun for sin fremstilling av Sarah Lund i dramaserien "Forbrytelsen" fra noen år tilbake. Mange vil huske Sarah Lund som kriminaletterforskeren som alltid går i strikkegenser.

– Instruktør Birger Larsen syntes en kvinne i strikkegenser var sexy, forteller Grith. Slik begynte letingen etter den perfekte genseren, som skulle gi Sarah Lund både figur og autoritet. Letingen kulminerte hos strikkedesignerne Gudrun & Gudrun på Færøyene. Der fant de Sarah Lunds genser, som hun bar i flere varianter gjennom serien, og publikum elsket den. Designernes nettbutikk var nær ved å bryte sammen under mengden kjøpshenvendelser etter at serien ble sendt på TV.

Griths jobb er ikke bare å lage kostymer som ser bra ut, klærne skal fortelle historier. Måten hun gjør det på, er å skape karakterer. Hun stiller seg i karakterens sted og tenker, hva ville denne karakteren valgt å ha på seg?

Hun gjør seg også kjent med verdenen karakterene lever i, for på den måten å forstå hvordan karakterene vil leses i forhold til miljøet de opptrer i.

Svart eller hvit kjole, har det noe å si?

– Politics is no longer theatre, it’s show business, So let’s put on the best show in town, sier Frank til ledelsen i partiet sitt, en strategi Claire sutter seg til. Etter mange år i rampelyset sammen har karakterduoen blitt garvede komplottmakere med utsøkt sans for dramatiske effekter. De vet hva som skal til for å styre publikums oppmerksomhet, og at valg av riktige rekvisitter og kostymer er avgjørende for å skape den versjonen av virkeligheten de vil selge til publikum.

Når Claire skal velge sitt kostyme for State of the union- kvelden, er det ikke som lojal hustru og presidentens medsammensvorne. Hun kler seg for å vinne makt for sin egen del. Hun er ikke lenger tilfreds med å være støttespiller, hun vil sikre seg en plass i kongressen som vil bli ledig.

På tross av presidentens avvisning av denne planen, har hun fortsatt prosessen bak hans rygg. Men hvordan bør hun fremstå på State of the union for å styrke sin posisjon?Hun har svik å skjule, mye å tape på å bli stilt i feil lys, og fortsatt vil det være til hennes fordel å fremstå som kjærlig hustru og dedikert førstedame. Svart eller hvit kjole?

Kostymenes ulike funksjoner

Når fiksjonsuniverset oppleves helt og publikum er med på fortellingens premisser, kan vi begynne å forestille seg at karakterene har kledd seg selv, slik vi selv gjør, at det slett ikke har vært noen kostymedesigner innblandet. Sarah Street, professor i filmhistorie ved universitetet i Bristol, skriver i "Costume and Cinema" om hvordan denne forestillingen er med på å styrke identifikasjonen med karakterene. Vi opplever at kostymene er resultat av karakterenes egen smak, og vi får innsikt i hvem karakterene egentlig er.

Karaktertegning er en av de viktigste funksjonene kostymer har i fiksjon. I det meste av fortellende realisme brukes kostymene til å underbygge troverdigheten i dramaet og til å underbygge filmens plott.

– Men kostymene kan også fungere som plott-elementer i seg selv, sier moteviter og medredaktør i Tableau Ragnhild Brochmann. Det vil si at plaggene - eller til og med det å kle seg - ikke bare brukes for å skape karakterene, men for å drive selve handlingen. Når serieskaperne velger å dvele ved Claires kjolevalg er det en allegori over det maktstrategiske valget som stikker under: Skal hun infiltrere det hvite huset som ulv i ukonvensjonelle fåreklær (hvit) eller som ulv i konvensjonelle ulveklær (svart)?

Kvinner som etterligner menn

På arbeidsrommet er det stativer med klær. Ved vinduet et arbeidsbord med symaskin og tegnesaker, og på veggen en stor collage av fotografier, tegninger og tøylapper, det er et inspirasjonsgalleri til Familien Jul, filmproduksjonen hun arbeider med nå, forklarer Grith.

I utformingen av Sarah Lunds kostyme var det viktig å ta hensyn til hvordan hun ville oppfattes i jobben som kriminaletterforsker, i et mannsdominert miljø hvor hun skulle ha autoritet.

Generelt kan man si at kvinner må imitere mannsdrakten for å vinne autoritet og bli oppfattet som pålitelige, forklarer etnolog og klesforsker ved SIFO Ingun Grimstad Klepp. Sarah Lunds kostyme må på en eller annen måte rette seg etter politiuniformene, dressene, og blazerne hun omgir seg med.

–Instruktøren ville gjerne ha en annen type kriminalinspektør, uten den ulastelige og litt kjedelige draktjakken, sier Grith. Men hvilke troverdige alternativer finnes? Hvilke valgmuligheter har kvinnelige autoritetspersoner når de skal kle seg?

I TV-dramaer som Forbrytelsen med en realistisk representasjonsform, må kostymevalgene oppleves som troverdige ut ifra hva vi vet om hvordan folk kler seg i det virkelige liv. Når Agnes Bolsø og Wencke Mühleisen diskuterer klærnes evne til å fremme eller hemme autoritet i sin artikkel “Framstillinger av kvinner kledd for makt”, har de som utgangspunkt at autoritet tradisjonelt konnoterer til maskulinitet.

“Det feminine har en mer ambivalent og usikker posisjon relatert til formell og legitim makt”, skriver de. Dette kan en se konsekvensen av både i virkeligheten og i fiksjonen, der kvinner skal hevde sin autoritet og makt og gjerne er i fåtall, må kvinnene følge prinsippene som gjelder for mannsdrakten. I kvinners maktantrekk utgår alt som tenkes på som typisk feminint. Ingen sterke farger, mønstre eller flagrende skjerf, og bar hud må dekkes til, sier Klepp. Diskrete utringninger er innenfor, men det kan ikke være påfallende.

Kvinnen kan ikke fortelle om alle sine private uryddigheter gjennom klærne, de må skjules. Alt i alt må det oppleves som troverdig at hun setter posisjonen hun er i først, og at personlige preferanser ikke påvirker dømmekraften.Sarah lund klarer å omgå påbudet om å imitere mannsdrakten, samtidig som hun holder hun seg innenfor klesnormen. Strikkegenseren gjør dette mulig.

– Jeg prøvde en masse gensere på Sofie Gråbøl, men de hadde ikke autoritet, forteller Grith. De hadde blitt enige om strikkegenser som Sarah Lunds kostyme, men det skulle vise seg vanskelig å finne en som fungerte slik de ville. Skuespiller Sofie Gråbøl poserte for Grith i genser etter genser, men ingen var riktige, ingen gav autoritet. Så, på motemessen fant Grith Gudrun & Gudruns retroutgave av en 70-tallsgenser, den satt perfekt på Sofie.

– I stedet for at den er en stor strikkegenser så er den liten, den har figur, og den har raglanfelling som gav henne skuldre. Og fremheving av skuldre gir autoritet, forklarer Grith.

Det fine med denne genseren sier Grith, er at den kan brukes i nesten alle situasjoner Sarah lund opptrer i. Den oppleves ikke for tykk eller tynn eller for lite pyntet, den erstatter på en måte en uniform.

Klesforsker Klepp mener at genseren også bidrar til at vi oppfatter Sarah Lund som en ekte og stødig person. Strikkegenseren er et kvalitetsplagg med tradisjoner, og disse egenskapene smitter av på bæreren.

– Med genseren er Sarah både innenfor og utenfor klesnormen, sier Klepp. Antrekket ligner ikke mennenes dresser, men det innfrir andre krav. Genseren er kledelig og gjør henne akkurat passe feminin, og at hun velger et funksjonelt plagg og sjelden skifter, forteller at hun ikke bruker mye tid på seg selv, hun bruker sine krefter på jobben.

– Problemet for kvinner som skal kle seg til makt er at de fort kan bikke over og ligne menn, sier Klepp. Det er en balansegang, de må imitere mannspåkledningen og fremstå passelig maskuline, men samtidig må de tydelig leses som kvinner. Karakteren Claire Underwood er et eksempel på en kvinne som mestrer denne balansegangen svært godt. En viktig grunn til at hun snor seg så elegant inn i maktens gevanter er kroppen hennes. Hun er nett, elegant langlemmet, har et smalt liv, og hun kan med letthet bære antrekk som ligner mannsdrakten uten å se ut som en mann. Jo mer feminin kvinnen er, jo mer maskulin påkledning kan hun tåle. Det vil si, for feminine og formfulle kvinner er ikke dette alltid dette tilfelle. I et dresslignende antrekk kan formfull kropp oppleves som firkantet og unett, og i dette blir det feminine ofte utydelig.

Makt gjennom å være den mest feminine

Joan Holloway, en av de mest markante kvinneskikkelsene i AMCs serie Mad Men er et eksempel på en karakter som ikke går med på å svekke sin kvinnelige fremtoning for å stige i gradene. I begynnelsen av serien er hun reklamebyrået Sterling Coopers kontorsjef som styrer sekretærene med hard hånd. Hun hører til i kvinnedelen av bedriften, men i sesong 6. krysser hun over til mennenes domene, og blir partner i reklamebyrået. Hun sitter som eneste kvinne rundt mennenes bord der de viktige beslutningene blir tatt.

– Hun har fått makt i kraft av å være den mest kvinnelige, forklarer Klepp. Joan er attråverdig og uoppnåelig. Hun bruker alle triksene i boka for å fremheve sin timeglassfigur med tettsittende skjørt og topper, kledelig sminke, elegante håroppsatser og smykker som retter oppmerksomheten mot hennes kvinnelige attributter. Men Joan hadde ikke kommet langt med denne strategien hadde hun ikke også være en skarp og talentfull forretningskvinne. Klepp mener at denne kombinasjonen kan være svært kraftfull, i og med at den innebærer å sitte med dobbel makt, både som kjønn og som intellekt.

– Det kan imidlertid være lettere å vinne fram med denne strategien i for eksempel et kreativt miljø som beskrives i Mad Men, enn i politikken sier Klepp.

Men til og med Joan Holloway må til slutt bøye av og kle seg i et mer klassisk maktantrekk. Etter at omstendighetene endres på reklamebyrået etter en sammenslåing med selskapet McCann, endres også bakteppet for Joans fremtoning. Autoriteten hun har opparbeidet seg fra tidligere følger ikke med henne. Nye sjefer har ikke sett med egne øyne hvor dyktig hun er, og hun blir ikke tiltrodd ansvar hun ser som en selvfølge at hun skal ha. om resultat av frustrasjon over dette går hun til anskaffelse av ny garderobe. De kroppsnære kjolene som aksentuerte formene hennes byttes ut med bluser og drakter som i større grad skjuler kroppen hennes og gjør henne mer påkledd.

Claires Underwood har i den forbindelse et klart fortrinn når hun skal kle seg til makt. Samtidig som hun utvilsomt er feminin er hun også litt androgyn med sin korte hårsveis, kraftige neserygg og spenstige kropp. Siden Claires kropp er dressert og åpenbart holdt i stramme tøyler av et sterkt sinn, forteller den alle de “riktige” tingene om henne som maktperson, at hun har egenskaper assosiert med maskulinitet, Derfor kan hun eksponere den i tettsittende kjoler og skjørt uten at hun blir oppfattet som påtrengende kvinnelig. Hun kan til og med utnytte sine feminine attributter og seksualitet for å få makt, samtidig som hun bærer et antrekk som er i tråd med klesnormen i det mannsdominerte miljøet. Claire har med andre ord et stort spillerom når hun skal kles seg til makt.

Kostymedesigneren på opptak

Griths telefon har ringt flere ganger, hun trengs på opptak, hun må ta over for en av kostyme-assistentene som mangler. Opptakene foregår en halvtime unna Griths studio, i Fredensborg. I en kjeller rett ved location er det satt i stand en provisoriske garderobe og sminkerom.

Grith får en rask orientering om tingenes tilstand fra en av kollegaene; et par sko er på avveie, en av skuespillerne på trenger et skjorteskift på filmsettet, og flere barn som skal spille nisser er klare for å få kostymene på. På et stativ henger dagens kostymer noen med navnelapper til skuespillerne som skal bruke dem. Klærne er sydd eller justert for å sitte nøyaktig slik de skal.

Å ha kontroll på kropp og klær gir autoritet

Grith forteller at kostymer ikke alltid skal passe kroppens størrelse, det kommer an på hva man vil fortelle. I en to-nummer-for-stor skjorte og dressjakke vil skuespilleren inni fort virke liten og forkommen, er han syk kanskje, kan man tenke.

Er klærne for små, blir skuespilleren hjelpeløs på et annet vis, fanget og begrenset av klærne som på strammer og fremhever kroppen på en litt ugrei måte. Både for små og for store klær kan være med på å frarøve karakteren autoritet. Det kan få oss til å tenke at karakteren mangler selvinnsikt eller evne til å se seg selv utenifra, og det kan virke komisk. Derfor er det viktig når en skal kle opp en karakter til autoritet, at tøyet sitter godt, for alt signaliserer noe, sier Grith. Sarah Lund kunne ikke forsvinne i en stor og upraktisk strikkegenser, hun måtte være smidig og ha kontroll. Hennes genser passet kroppen perfekt.

På samme måte er det med Claire i House of Cards. Hun ser så godt ut, sier Grith, og tøyet sitter helt vilt godt på henne. Du vet, man kan ha hva det skal være av dyrt designertøy på, men om det ikke sitter godt, da …

Claire snakker med moren sin Elizabeth i telefonen. Samtalen er anstrengt, inntil nylig har de så vidt vi vet ikke hatt kontakt på flere år. Moren spør hva Claire skal ha på seg, og når hun svarer at hun synes den elfenbenshvite er fin og vurderer å gå med den, avviser moren det som en svært dårlig idé.

Hvorfor reager moren slik på utsiktene til at datteren skal opptre i hvit kjole?
Umiddelbart oppfattes denne replikken provoserende. Moren demonstrerer sin makt over datteren ved å påpeke at ikke engang hun er lytefri. Med denne setningen åpnes et vindu mot fortiden de har sammen, vi har hørt lite om den, annet enn at moren var sterkt imot Claires ekteskap med Frank. Her aner vi konturene av hvor grim kampen mellom de to nådeløse, maktglade kvinnene har vært. Men i tillegg til å fungere som en fornærmelse, ligger det også en slags omtanke i dette utsagnet.

På tross av det problematiske forholdet disse to karakterene har til hverandre, er det grunn til å tro at moren ønsker at datteren skal fremstå best mulig i offentligheten. Hun har foreslått at Claire skal bruke hennes etternavn Hale i sin kampanje for å vinne en plass i kongressen, og det vil være i morens interesse at datteren gjør en god figur. Morens insinuering om at datteren har skavanker som vil fremheves av den hvite kjolen, faller på sin egen urimelighet. Datterens kropp er så nært man kan komme perfekt ut fra dagens idealer, det kan derfor være mer hensiktsmessig å tolke morens utsagn mindre bokstavelig, at moren mener å peke på at kjolen vil fremheve feil egenskaper hos Claire.

Mens svart gjør detaljer mindre synlige og skjuler kroppen, har hvitt den motsatte effekten, forklarer klesforsker Ingun Grimstad Klepp. Den henleder oppmerksomheten mot kroppen og gjør den mer sårbar, og på den måten er det er mer risikabelt å bære hvitt. Dette momentet vil Claire utnytte. Hun vil fremstå som en som ikke har noe å skjule, ren og uskyldig i hvit kjole, hun vil spille rollen som den lojale førstedamen. Det er denne forestillingen moren har lite til overs for, hun vil ikke se datteren som presidentens tilbehør. Men Claire har ingen planer om å slå seg til ro med den rollen, hun har ikke kledd seg i hengivenhet men kamuflert seg for å få makt.

Kontinuitet i kostymene

Opptakene foregår inne i et vanlig bolighus. Stua er full av mennesker, og kunstig røyk legger et stemningsfullt slør over scenen.

Grith står med konsentrert mine ved en monitor og følger med på julaftens-scenen som utspiller seg. “Cut!“ roper regissøren inne fra stua. Scripten som følger med på at kontinuiteten har gitt beskjed om at kostymet til en av skuespillerne ikke sitter som i forrige bilde. Grith er straks på plass og retter på skuespiller Paw Henriksens rutete juleskjorte. Hvor lenge har den sittet slik? Må de forrige opptakene gjøres på nytt? De spoler tilbake for å se, nei, heldigvis ikke. Det brytes av for middag, og Griths arbeidsdag er snart over. Hun må bare skape orden i den kaotiske garderoben, og henge alle kostymer klare til neste opptaksdag.

Risikabelt å ikke velge et klassisk maktantrekk når mye står på spill

Fjernsynsoverføringen av presidentens redegjøring for rikets tilstand er i gang. Alle som bryr seg om politikk skrur volumet opp. Fra talerstolen retter president Frank Underwood en takk til førstedamen for hennes uvurderlige innsats i diplomatiet med Russland. Kamera på Claire; hun sitter på tilhørerplass sentralt i salen, det er ikke vanskelig å se henne selv i et stort bilde, hvit mot alle mørke dresser og drakter. Applaus. Alle ser henne som førstedamen som i tillegg til å være vakker og feminin mestrer politisk spill og diplomati til fingerspissene.

Claire sitter ved siden av kvinnen hun i hemmelighet har presset og kjøpt ut av konkurransen om den ledige plassen i Kongressen. Claire regner med at hennes egen plass er sikret, men så kommer et uventet utfall fra Frank fra talerstolen, han har gjennomskuet henne. I alles påhør setter han et endelig punktum for Claires kongresseventyr ved å utrope sin støtte til kvinnen ved Claires side. Han understreker at førstedamen selvfølgelig også deler hans entusiasme for denne kandidaten. Stor applaus igjen, og Claire som lyser hvitt i det grå, tar profesjonelt imot publikums bifall. Nå ser alle Claire som den støttende hustruen som følger sin mann presidenten. Rollen hun kledde seg ut for å spille fikk plutselig et innhold hun ikke står inne for, og hun virker fanget i den hvite kjolen, som et offer for sitt eget spill.

– Det kan være risikabelt for kvinner å ikke kle seg i klassisk maktantrekk der det er normen. Det kan nemlig tippe begge veier, sier Ingun Grimstad Klepp. – En hvit kjole i en slik sammenheng kunne både tale til bærerens fordel, få henne til å fremstå som en ener i kraft av å være annerledes. Denne kjolen kunne også få henne til å falle gjennom, og makten ville forbli fordelt blant de mørke menn, avslutter Klepp.

Hva vi forteller om oss selv gjennom klærne

I mange filmer og TV-serier etterlignes og tydeliggjøres virkelige menneskers strategier for å kle seg til makt. Siden dresspåbudet ikke omfatter kvinner, har kvinner større muligheter til å variere sine maktantrekk enn menn. Men med valgmulighetene kommer også en krevende balansegang mellom uttrykk som oppfattes feminine og maskuline, private og passe personlige, ukledelige og kledelige. Å vingle kan gå på bekostning av status og autoritet. Slik kan et kjolevalg bli viktig. Men selv ikke med en lettkledd kropp og mye kunnskap er det sikkert at klær har den ønskede virkningen.

– Det gjør at klærne fasinerer både på film og i virkeligheten, avslutter Ingun Grimstad Klepp.