Torget
Foto: Javier Auris / NRK

Vold, krim, skitur & taco

Hva er det vi snakker om når vi snakker om getto i Norge?

Sommeren 2017 spaserer Sylvi Listhaug over torget i drabantbyen Rinkeby, Stockholm. Innvandrings- og integreringsministeren fra Frp er omgitt av rådgivere, svensk politi og 100 mediefolk. Her er de fleste beboerne innvandrere.
Folk er nysgjerrige, ler, lurer på hva dette oppstyret handler om.

Stedet har opplevd vold, gjengkriminalitet og drap.

Så, noen uker før stortingsvalget i Norge, står hun der. En bekymret minister vil lære om «svenske tilstander». Kamera går.

Sylvi Listhaug i Rinkeby

EKSPONERT: Under valgkampen 2017 reiste Sylvi Listhaug til Rinkeby i Stockholm på en mye omtalt studietur i «svenske tilstander».

Foto: Anders Wiklund/TT / NTB

Bruken av begrepet «svenske tilstander» har på dette tidspunktet allerede blitt en favoritt hos innvandringskritiske røster og i mediene. Det gikk som det måtte gå: Rinkebyturen vant nyhetsuka og vel så det. Frykten for «gettofisering» og «gettoliknende tilstander» dominerer debatten i tida som følger.

Til Aftenposten sa Rinkeby-beboer og ungdomsarbeider Abdi Sirat oppgitt: «De kommer for å male et dystert bilde. Men når noe bra skjer, da kommer ingen».

Forfatter Øyvind Holen jobba på det tidspunktet med sin andre bok om norsk rap og hiphop, en kultur tett knytta til getto-begrepet. Han hadde flere ganger tenkt det samme: Hvorfor er det er alltid så skummelt, når politikerne snakker om drabantbyer og folkene som bor der?

Oppslag i VG og Dagbladet om gjengproblematikk.
Foto: Faksimile VG og Dagbladet

Han er oppvokst på Lindeberg i Groruddalen. Han vet godt at flere bydeler i dette digre området har opplevd gjengdannelser og kriminalitet, helt siden 1960-tallet.

Men getto?

Han vet også at norsk drabantby og blokkområder, da som nå, i stor grad er helt vanlige boligstrøk hvor folk lever liv som ligner ditt eget. Skitur i skogen med ungene, grilling om sommeren, fredagstaco. Og ikke minst, kebab.

Da denne VG-forsida kom, bestemte han tittelen på sitt neste bokprosjekt:

Faksimile VG torsdag 2. august 2018

GETTOENE: I 2018 hadde VG denne forsida. «De» er regjeringen, og frykten handler om økt andel innvandrere, arbeidsledighet og fattigdom. Blokkområder over hele landet ble nevnt; Fjell i Drammen, steder i Groruddalen, Oslo sør og indre øst, samt Løvstakken, indre Laksevåg, Ytre Arna, Loddefjord og Olsvik i Bergen, Storhaug i Stavanger og Saupstad i Trondheim.

Foto: Faksimile VG torsdag 2. august 2018

«Getto».

– Denne er til de 97 prosent av ungdommene i Oslo som aldri er i kontakt med politiet. Jeg ønsker meg litt mer omtanke for den gruppa.

Øyvind Holen og boka «Getto»

VIL OPPLYSE: Forfatter Øyvind Holen gir historisk, politisk og kulturelt perspektiv på getto-ordet. Lampa på bokas omslag står på Haugenstua i Groruddalen og er 9,16 meter høy. Kunstverket kom som en omdiskutert del av bydelens områdeløft.

Foto: Javier Auris / NRK og Res Publica

«Stjernestøv» på tidligere skrekkstasjon

Vi møtes utenfor T-banestasjonen Ellingsrudåsen en iskald formiddag. Dette er siste stopp på linje 2, på grensa til Viken fylke og skogen.

Lave hvite blokker, gangveier strødd med grus. Akkurat nok snø til at barnehageungene aker fra gjerdet og ned til huskene. Bortsett fra deres entusiasme, er det så forlatt som det er på dagtid i et boligstrøk.

Hva tenker du når du leser ordet getto?
Der jødene bodde i Warszawa? Bydelen The Bronx i New York?
Elvis’ patosfylte megahit «In the ghetto»?

Getto: Warsawa under krigen, høyblokker i Bronx og Elvis

EN GETTO, FLERE GETTI: Warszawa i Polen under krigen, hiphopens vugge The Bronx i New York, USA, og artisten Elvis Presley. Han fikk et comeback med hiten «In the Ghetto» i 1969, en mørk sang om den onde sirkelen av overbefolkning, vold og fattigdom i gettoen i Chicago. Den opprinnelige sangtittelen var da også «The Vicious Circle», den onde sirkelen.

Foto: NTB

Boka «Getto» utforsker særlig den norske bruken. Som i hovedsak har handlet om boligstrøk med mange ikke-vestlige innvandrere.

– Da jeg begynte å se på getto-begrepet i Norge, skjønte jeg at det har jo vært brukt kjempelenge. På 70-tallet gjaldt det Oslo indre øst. Det startet med Tøyen og «Lille Pakistan» på Grønland, og flytta seg til drabantbyene etter at innvandrerne flytta dit, sier han.

De siste par åra har politikere og media også sett til Danmark, som har fått sin egen omdiskuterte «gettolov».

Han understreker at det er ikke meninga å være Oslo-sentrert, det finnes områder som har blitt kalt getto i mange byer i landet. Som i Bergen (Loddefjord), Trondheim (Saupstad), Skien (Gulset) og Kopervik på Karmøy (Porsmyrveien) (det siste forteller fotograf Javier underveis; gata hans ble i alle fall kalt getto i oppveksten).

Likevel; Groruddalen kommer til å nevnes mange ganger i denne artikkelen. Det har blitt et symboltungt område når det handler om innvandrings- og integreringsspørsmål i Norge. Groruddalen strekker seg fra ytterkanten av Oslo sentrum og omtrent 10 km østover. Dalen består av fire bydeler og det bor rundt 145.000 mennesker her.

Tilbake til torget på Ellingsrud hvor juletreet fortsatt står. Drabantbyer som denne møtte skepsis allerede da bygginga skøyt fart i Norge på 1950-tallet.

– Før skyldte man gjerne på arkitekturen. Men etter at innvandrerne flytta inn, er det ikke noe i veien med arkitekturen i drabantbyen lenger. Da er det noe i veien med beboerne, sier Øyvind Holen.

Nylig kunne du se dette stedet i NRKs adventskalender «Stjernestøv». En veldig koselig serie, hvor barna var over gjennomsnittlig gode i ishockey og eventyrlige ting skjedde.

Jo, Leon og Aliyah fra julekalenderen Stjernestøv foran blokka de bor i.

EVENTYR: Jo, Leon og Aliyah foran blokka de bor i. Serieskaper Ida Sagmo Tvedte om å legge «Stjernestøv» til drabantbyen: – Vi snakket med mange barn på Romsås og Rødtvet (i Groruddalen red.anm.) i forbindelse med manusarbeidet. De sa at det er fint å bo så tett på mange venner. Og så ville vi ha det urbane blokkmiljøet, samtidig som vi ville ha naturen tett på. Mange av drabantbyene ligger jo nærme skog.

Men Ellingsrud var også skikkelig skummelt, en gang. For 30 år siden hersket gjenger over T-banens endestasjon. Holen skildrer det slik i boka: I 1990-åra befestet Ellingsrudåsen sin stilling som Groruddalens verste T-banestasjon, der gjenger som Colors og Karihaugens Krigere ble berømt og berykta over hele byen, med metal og gangstarap som soundtrack. Det var nå jeg for første gang opplevde at jeg kunne skryte av å komme fra «Gettodalen».

Tveitagjengen var en annen beryktet kriminell gjeng på 80- og 90-tallet, med forgreininger ut i landets tyngste ransmiljøer. Gjengnavnet var gjerne det eneste vi fra andre deler av landet forbandt med bydelen Tveita.

Hele bydelen fikk et trygghetsproblem – og et imageproblem.

Gettoens nasjonalrett: Kebab

– Jeg har skrevet disse bøkene ut fra en irritasjon over kunnskapsløshet, historieløshet. Også min egen, det var lite jeg visste om disse sammenhengene selv, sier Holen.

Forfatter Øyvind Holen på t-banen

LINJE 2: Øyvind Holen mener T-banen har vært drabantbyens velsignelse og forbannelse. Lettvint å komme seg til byen; kanskje vanskeligere å skape et godt lokalt miljø for unge.

Foto: Javier Auris / NRK

Vi har forflyttet oss til Furuset senter, ett T-banestopp fra Ellingsrud.

Her er det folk å se: Inne på kjøpesenteret henger ungdommer i Adidas-bukse, i kjelleren holder Cubus opphørssalg.

Ved inngangen lukter det frityr.

Selve ordet getto er jo ikke bare politisk lada, det er en tydelig kulturmarkør. Øyvind Holen sa det akkurat sjøl, når jeg spør hva han vil ha; ‘kan jeg være så getto at jeg bestiller en kebab?’

Det kunne han. (I tillegg til «kebab» har Øyvind fått følgende svar når han har spurt ungdommer «hva er getto for dere»: Drabantby, høre på rap, være fra Groruddalen, lage gatevideo. Kjøre dyre biler på parkeringsplassen.)

Holen spiser kebab

MED ALT PÅ: Slik kaffe latte er symbolet på den urbane Oslo-eliten i sentrum, selv om få kanskje drikker akkurat det, er kebab symbolet på østkanten, mener Øyvind Holen.

Foto: Javier Auris / NRK

Forfatteren mener det er på sin plass å snakke om problemer og kriminalitet i disse bydelene. Dagens situasjon er langt fra rosenrød.

– Men det er nesten som om man har lengtet. Det går en kollektiv orgasme gjennom enkelte kommentatorer og innvandringskritiske politikere når det kastes en stein på natteravner eller noe. Endelig! Nå skjer det noe!

Han mener fokuset blir for ensidig når drabantbyene har blitt «gettofisert», for å skremme folk i innvandringsdebatten.

– Problemet er alle som blir dratt med i dragsuget. En ny generasjon ungdommer føler seg utenfor, uønska, stigmatisert. Det har også sine omkostninger.

– De gjør akkurat det samme som ungdom ellers i Norge

Tidligere landslagsspiller i fotball Mohammed «Moa» Abdellaoue møter noen av de ungdommene daglig. Han er miljølærer på Apalløkka skole på Ammerud i Groruddalen. Fotballstjerna visste at han ville jobbe med barn og ungdom, og ønsket seg til dette området.

– Jeg tror mange føler at måten ting blir fremstilt på i media … at de får et rykte som ikke stemmer. Det er tilfeller hvor ting ikke er bra, men det er mye som ikke er dårlig, sier han.

OPPE: Moa i ny jobb på Apalløkka skule. NEDE: Moa scorer på straffe mot Sverige i 2013.

NY BANEHALVDEL: Før han la opp i 2017 spilte Mohammed «Moa» Abdellaoue for Skeid, Vålerenga, Hannover 96, VfB Stuttgart - og landslaget. Under scorer han mot Sverige, over er han på jobb som miljølærer (2020).

Foto: NRK / NTB

Moa kommer fra Refstad, gikk på Bjerke videregående og har masse venner fra Groruddalen. Han trives i ny jobb, «jeg kan ikke få skrytt nok av skolen her». Etter noen måneder begynner han å bli godt kjent med elevene.

– Det er mye idrett, fotball, basket, orientering, de gjør det samme som andre barn og ungdommer rundt om i landet. Det er tilbud som er utfordringa, sier Abdellaoue.

«Utfordringa» handler om penger. Å skaffe midler til å holde fritidsaktivitetene gratis eller billige nok til at alle kan delta. Stor økonomisk ulikhet eksisterer her. Men selve getto-begrepet føles fremmed blant ungdommene han er sammen med.

– I tillegg til idrett driver jo mange med musikk. Noen vil kanskje ha det ryktet på seg, være litt bad, kule, tøffe, men hvis det skulle skje noe så ødelegger det for alle andre.

Han sier skolen bruker mye tid på å være tett på elevenes liv. Jobbe med kommunikasjonen til foreldrene. Vite mest mulig om hvordan barna har det.

– Jeg føler ikke at det er noe «gettokids», det her. Det er mer at de får det ordet slengt på seg, hvis det har skjedd noe rundt om. Du kan jo i media få følelsen av at på Stovner, Ammerud, der skjer det noe hele tida … fordi det blåses opp, sier Moa.

Den norske gettoen i popkulturen

Oppvekstromanen «Alle utlendinger har lukka gardiner» av Maria Navarro Skaranger fra Romsås ble film i fjor. «Tante Ulrikkes vei» av Zeshan Shakar fra Stovner vant Vesaas-prisen og ble en bestselger. Kritikerroste «Furuset» av Linn Strømsborg er en roman om å vende tilbake til barndommens bydel som ung voksen. NRK har hatt seriene «17» og «18» om en ganske så getto guttegjeng på Stovner (snart kommer «19» om jentene). I fjor ble «Hør her'a!» av Gulraiz Sharif Brageprisnominert.

Riksteateret sendte forestillinga «Blokk til blokk» av rapperne Don Martin, Fela og Castro ut på turne til hele landet i fjor.

Kronprinsregent Haakon snakker med raperne Don Martin og brødrene Fela og Castro etter en lukket visning av Riksteaterets forestilling «Blokk til blokk» i Oslo i 2020.

GETTOTEATER: Kronprinsregent Haakon Magnus sammen med skaperne av stykket «Blokk til blokk», artistbrødrene Jonathan og Fela Castro og Don Martin.

Foto: Heiko Junge / NTB

Dette er bare noen eksempler på at drabantbyen har gjort seg bemerka i kulturen de siste årene. Men gettoens ord havner ikke primært mellom to permer: Rap & hiphop er selve språket.

– Hiphop er en ekstremt viktig identitetsmarkør for norsk bindestreksungdom (unge født i Norge med foreldre fra et annet land, red.anm.), sier Øyvind Holen.

At rapduoen Karpe de siste ti åra har bygd seg opp til å bli et av de største bandene i Norge, mener han er et eksempel på at minoritetserfaringer gir gjenklang hos mange. Uavhengig av bakgrunn.

«Straight Outta Compton» av gruppa N.W.A. satte tonen da han selv var ung. Gruppa Breaknecks fra Haugenstua laga seinere «Rett ut av Groruddalen».

Over kyllingkebab (medium size, sterk saus) på Furuset Pizza og Grill snakker Øyvind Holen om rappens bidrag til å konstruere en norsk getto.

Jesse Jones

Jesse Jones

Foto: Promobilde 2010
Warlocks

Warlocks

Foto: Promo
Brødrene Fela og Castro fra Breaknecks.

Brødrene Fela og Castro fra Breaknecks.

Foto: Heiko Junge / NTB

– Ta rapgruppa Warlocks fra min generasjon. Som de selv sa – de gikk rundt og tøffa seg, kalte Groruddalen Valley of terror – men da gikk de jo der mens naboene klipte gresset i hagene sine, liksom.

Rapperne som skal holde det ekte, de vil gjerne også at det skal være getto der de kommer fra?

– Det er litt sånn. Jesse Jones’ låt og video til «Drabant» er kanskje det fremste eksempelet på det. Den videoen lager virkelig «Gettodalen» av Groruddalen.

(Nederst i saken ligger en spilleliste med Øyvind Holens norske gettorap-klassikere)

Samtidig som mange ikke vil bli stigmatisert, skal det altså i rappen være real shit, hardt, mørkt. Forfatter Zeshan Shakar har beskrevet det som noe av grunngreia i hiphop: Glorifisering av det de andre kritiserer deg for.

Det tidvis kompliserte forholdet til bakgrunnen oppsummeres greit i tittelen til Hauketo-rapperen Adam Ezzaris plate fra i fjor: «Hat-elsk forhold til Søndre».

– En interessant observasjon er også at den nyere låta «Mbappé» av Tomsi og Ikem fra Furuset, der er estetikken endra – nå er det rekkehus med jacuzzi i hagen. Det er fresht inne og hagefest ute. Ikke de klassiske getto-blokkene, sier Holen.

En lenge varslet renessanse

Er det lysere tider på gang for den såkalte gettoen?

I 2005 veddet samfunnsforsker Erling Dokk Holm en månedslønn på at drabantbyen Romsås øverst i Groruddalen er den hippeste bydelen i hovedstaden innen 2030, ifølge Aftenposten.

Drabantbyen Romsås på grensen til Lillomarka nordøst i Oslo. Røverkollen TV-mast på Røverkollen i bakgrunnen.

PANORAMAUTSIKT: Romsås består av teglsteinsblokker omkranset av furuskog. Bydelsutvalget krevde en offentlig unnskyldning da NRKs Knut Olsen kalte Romsås en getto i 2003. TV-programlederen la seg flat, og sa det var en sleivete uttalelse.

Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB

I mange år har Groruddalen vært prega av at ikke-vestlige innvandrere flytter inn. Etniske nordmenn flytter ut.

Har du trua på det veddemålet fortsatt?

– Haha. Vel. Det er to hovedtrender innen hvordan folk flytter i Oslo. Vi har økende skiller på sosial klasse og etnisitet. Og skiller på etnisitet går helt ned på gatenivå, altså at folk vil være nabo med andre som har samme bakgrunn som dem, sier Dokk Holm.

– Og så er det at når mennesker med høy utdanning, men uten arv skal kjøpe bolig i Oslo, må de dra dit de har råd. Da drar mange ut av byen. I nabokommunen Lørenskog er prisene høyere enn i Groruddalen, fordi 9 av 10 som bosetter seg der er fra Oslo, sier forskeren.

Dokk Holm

Tilbudet om en månedslønn hvis Romsås blir hipstertown om ni år, står ikke ved lag. (Søren og).

Men Erling Dokk Holm har trua på at flere vil se idyllen i den skogsnære blokkbebyggelsen i tida framover.

– Man kan tenke at ‘her har vi råd og mulighet til å bo ved marka, med balkong, morgensol og aftensol’! Hadde Romsås vært bygget i dag hadde det vært helt eksepsjonelt attraktivt, sier Dokk Holm.

Altså, stereotype oppfatninger av drabantby holder mange i den hvite, høyt utdannede middelklassen unna områder de kanskje hadde trivdes godt i.

– Det er interessant at høy utdanning og godt betalte jobber ikke gjør at man har kunnskap, nødvendigvis, sier Dokk Holm.

Han hører ofte stor lojalitet når han snakker med beboere i gettostemplede områder.

– Det er som Tesla-eiere som sier at bilen er helt topp på alle måter. De syns det meste er bra og vil ikke høre et vondt ord om den Teslaen. Sånn er jo vi menneskene, litt.

Falsk romantisering av gamledager

Tilbake på Furuset Pizza og Grill.

Like før jul ble en 15 år gammel gutt siktet for drapsforsøk på en 14-åring etter knivstikking på Lindeberg. Han ble funnet på en buss ved Furuset senter, her vi nå sitter.

Det har vært flere lignende alvorlige episoder de siste månedene. Fritidsklubber og idrettstilbud er koronastengt på ubestemt tid. Pandemien har rammet området hardt.

I Alna bydel (som vi er i nå) bor det 50 000 mennesker. For å være tydelig: Denne artikkelen er ikke et forsøk på å si at alt går bra i verken Alna eller alle andre drabantbyer i Norge. Om noe, er følelsen sterk av at vi burde snakke mer om barnefattigdom og sosial ulikhet og hva som kreves for god integrering.

– Det er et demokratisk problem med drabantbyene. Bare ta Groruddalen, her bor det like mange mennesker som det var i fylket Sogn og Fjordane. Og det fylket ble representert av fire stortingsrepresentanter, sier Holen.

Det finnes stortingsrepresentanter fra Groruddalen, men disse representerer hele Oslo og er rikspolitikere med et større ansvarsområde.

Forfatter Øyvind Holen føler ingen sterk identitet til verken ordet getto eller nabolaget han vokste opp i. Men han er nå en gang herfra. Det har kanskje bidratt til en viss trass.

– Noen vil si du er naiv, som insisterer på at forholdene ikke er så ille?

– Min kjepphest er at ting var ikke rosenrødt i drabantbyene før heller. Gjenger og vold har vært drabantby-problemer fra starten av, før det ble «innvandrerproblemer», sier han.

Voldshendelse på Linderud i desember 1970
Foto: Faksimile VG, 19. desember 1970

– Jeg ønsker meg ikke tilbake min egen ungdomsskoletid, med biltyver og pillemisbrukere i klassen.

Det bor flere mennesker i de fire bydelene som utgjør Groruddalen enn i Stavanger. En knivstikking på et gatehjørne i Stavanger stempler ikke hele byen som skummel.

Øyvind Holen føler iblant at han har hakk i plata, han gjentar det samme han sa første gang han skrev bok om drabantbyene i 2005.

– Det burde vært sightseeing, å dra til Groruddalen og Holmlia. For å se hvor greit det i all hovedsak er. Men, sier Øyvind Holen og bretter servietten.

Han gir opp å spise opp den «medium» store kebaben.

– Det er jo egentlig ingenting spesielt her.

* * * * *
PS! Har kan du høre et utvalg norsk gettokultur aka rap/hiphop på sitt ekteste ekte.

Hei!

Har du noe å melde i forbindelse med denne artikkelen? Eller tips til noe annet jeg bør sjekke ut? Send meg gjerne en e-post. Tidligere har jeg skrevet om popdronninga Taylor Swift som gikk indie i 2020 med STOR SUKSESS. Og om kult-filmen Mongoland fra Stavanger, som endelig 20 år etter får en oppfølger. Ha en fin dag!