Fire artister som trosset alt for musikken

De fleste kjente musikkartister kjemper steinhardt for å få oppfylt drømmen om å kunne leve av å være musiker. Noen av dem slåss enda hardere.

I forbindelse med FNs internasjonale dag for funksjonshemmede 3. desember forteller vi historien om fire musikere som har laget stor kunst tross medfødte sykdommer, alvorlige ulykker og hørselstap.

Den enarmede rocketrommisen

• NAVN: Rick Allen
• INSTRUMENT: Trommer

Seint på ettermiddagen på den aller siste dagen i 1984 kjørte Rick Allen rundt på den britiske landsbygda. Det åpne soltaket på 21-åringens Chevrolet Corvette fikk puddelfrisyren til å blafre i vinden. Han var trommeslager i Def Leppard, det engelske popmetalbandet som akkurat hadde slått igjennom globalt.

Idet Rick skulle ta en forbikjøring, mistet han kontrollen på bilen. Den havnet av veien og rullet rundt flere ganger.

Rick ble kastet ut.

Venstrearmen ble igjen inni bilen.

Både Rick og de fleste rundt ham var sikker på at musikerkarrieren var over. Å spille trommer i et metallband er vel en jobb som krever minst to armer?

Mens han satt i sykehussenga og slo med én trommestikke på et stykke skumgummi, var det en tanke som slo ham: Hva om det han hadde brukt venstrearmen til, like gjerne kunne gjøres av venstrefoten?

Inspirert av enorme mengder oppmuntrende fanpost begynte Rick å undersøke saken.

Der vanlige slagverk bare har fotpedaler til basstrommer og hi-hat, fikk Rick hjelp til å få laget flere pedaler. Disse ekstra fotpedalene kunne gi lyd til skarptromme og tom-trommer – noe man vanligvis bruker armene til.

Rick fikk satt opp det delvis elektroniske slagverket og begynte å øve på teknikk. Nå måtte han lære seg å spille trommer på en helt ny måte.

Halvannet år senere satt en ekstremt nervøs Rick backstage sammen med resten av Def Leppard og roet nervene med en whisky eller fem. 80.000 tilskuere var på plass på festivalen Monsters of Rock i Donington i England. De var klare for bandets første store konsert etter ulykken.

Da Rick ble introdusert, var lyden fra publikum så varm og voldsom at han begynte å gråte. «Shit, vil jeg få elektrisk støt om tårene renner ned på pedalene?» tenkte han.

Året etterpå ga Def Leppard ut «Hysteria», et album preget av enorme hitsingler og Rick Allens distinkte, nye trommelyd.

Plata toppet salgslistene over hele kloden, inkludert Norge. I dag har den status som en av rockhistoriens mest populære med over 20 millioner solgte eksemplarer.

Bandets vokalist Joe Elliot mener at Allens ulykke gjorde ham til en bedre musiker fordi han ble tvunget til å ta mer gjennomtenkte valg.

– Hele bandet måtte revurdere hvordan vi arrangerer låtene. Rick har måttet tenke mer og planlegge hva han skal gjøre, noe som kler musikken bedre.

Valgte instrumentet framfor å kunne gå

• NAVN: Gaelynn Lea
• INSTRUMENT: Fiolin og sang

Da Gaelynn Lea gikk i fjerde klasse på skolen og fikk høre et orkester holde konsert, var hun urokkelig. Hun skulle lære seg å spille og blinket seg ut celloen som sitt drømmeinstrument.

Forutsetningene var av det vanskelige slaget. Amerikaneren ble født med osteogenesis imperfecta, en arvelig benskjørhetssykdom som fører til komplikasjoner i utviklingen av bein og lemmer. Sykdommen kan også ramme tenner, hud, hørsel og øyne.

Musikklæreren hadde opplevd at Gaelynn fikk full pott på en test av musikalsk gehør og ønsket å tilrettelegge for henne. Likevel ble det tidlig klart at celloen ble for stor for 90 centimeter høye Gaelynn. Løsningen ble da at hun heller valgte det mindre instrumentet fiolin, men at hun spilte den som en cello.

Lea utviklet en teknikk hvor hun holder fiolinbuen som et baseballtre. I tillegg ble bunnen av fiolinen festet til foten, slik at den ikke skulle skli unna.

Gaelynn ble spesielt interessert i keltisk og amerikansk folkemusikk. Hun fant uttrykket sitt ved å gjøre som norske Jarle Bernhoft: å ta i bruk en loop-pedal for å bygge flere lag med musikk oppå hverandre.

Gjennombruddet kom da hun i konkurranse med 6000 andre innsendte bidrag ble valgt ut til å få opptre i den svært anerkjente nettkonsert-serien Tiny Desk. Internett rant over av overveldede og emosjonelle reaksjoner.

«Sånn høres det ut å være en mester. Dette er ikke spilling, det er kanalisering. Så mektig», sto det i kommentarfeltene etter at Lea trollbandt med sin atmosfæriske folkemusikk.

Beinskjøre Gaelynn har hatt utallige beinbrudd i løpet av livet sitt. Legene ønsket derfor å operere metallstenger inn i armer og bein for å minske faren for dette. Hun har takket nei.

Frykten hennes er at en slik operasjon ville gått ut over hennes evner som musiker. Å ikke ta operasjonen innebar at hun samtidig sa nei til det å kunne gå selv – et valg hun er veldig fornøyd med.

– Det var ingen garanti for hvordan lemmene mine ville reagere på et sånt inngrep. Jeg hadde allerede begynt å spille fiolin, så jeg ville ikke at nervene mine skulle ødelegges. Jeg hadde heller ikke vært den jeg er uten benskjørheten, så jeg angrer ikke, har hun sagt til BBC.

Etter Tiny Desk-konserten i 2016 har ikke livet vært det samme for 39-åringen. Hun har gitt ut flere soloalbum, en låt sammen med R.E.M.s tidligere vokalist Michael Stipe og varmet opp for store amerikanske band som Wilco, The Decemberists og Low.

Samtidig har hun turnert over hele USA og Europa, skrevet musikk til et Broadway-stykke og blitt en profilert talsperson for musikere med funksjonshemminger.

Som en plateanmelder har formulert det: «Gaelynn er ikke en fysisk stor person, men kraften i musikken hennes slår deg over ende.»

Musikken ga henne evnen til å snakke igjen

• NAVN: Melody Gardot
• INSTRUMENT: Sang, gitar og piano

Melody Gardot var en ivrig hobbypianist og kunststudent da en brutal trafikkulykke snudde opp ned på livet hennes. Den da 19 år gamle jenta var på sykkeltur i Philadelphia da hun ble meid ned av en SUV-bilist som kjørte på rødt lys.

Melody overlevde så vidt og fikk svært alvorlige og omfattende skader: flere brudd i bekkenet og ryggsøylen, samt store hode- og nerveskader.

Kroppen var knust, og hun måtte starte livet på nytt.

Melody lå på sykehuset i 11 måneder. Hun led av hukommelsestap, store bevegelsesproblemer og hadde en voldsom følsomhet for lyder og lys. I tillegg klarte hun ikke å snakke. Selv om hjernen virket, hadde hun ikke god nok tilgang til den. Hun kunne bruke 20 minutter på å framføre en setning.

En lege var overbevist om at Melody burde drive med musikk – både for å jakte på glede i hverdagen og for å reparere de kognitive evnene. Liggende i sykesenga med en gitar til hjelp begynte Melody å skrive låter som hun nynnet fram.

Sakte, men sikkert ble de uframkommelige stiene i hjernen hennes gått opp igjen.

Tre år etter ulykken la hun musikken sin ut på MySpace (noen som husker dette nettsamfunnet?), og ordet spredte seg raskt. Takket være et elektronisk smertelindringsapparat, solbriller og en spaserstokk, befant hun seg plutselig på konsertscener.

Debutplata ble omtalt som en triumf fordi Gardot fikk til noe de fleste – inkludert hun selv – bare kunne drømme om.

«Hun er ekte vare, i mye større grad enn mange av hennes overhypede jevnbyrdige», skrev Allmusic.

I 2009 fikk hun et bredt internasjonalt gjennombrudd med sitt jazzpopaktige album «My One and Only Thrill». Plata gjorde det særlig sterkt i Europa, med en lang rekke topp 10-plasseringer på hitlistene, deriblant en andreplass i Norge.

I et intervju fra samme år understreket hun at hun hadde musikken å takke for det aller meste.

– Dersom jeg ikke hadde drevet med musikk, så hadde jeg ikke vært i stand til å snakke med deg slik jeg gjør nå, sa hun til journalisten.

Lagde mesterverk han aldri selv fikk høre

• NAVN: Ludwig van Beethoven (1770–1827)
• HVA: Komponist, pianist og dirigent

Da Ludwig hørte de første pipelydene ringe i øret, var han bare 26 år gammel.

På dette tidspunktet var han ikke en hvilken som helst Ludwig. Han het van Beethoven til etternavn og hadde status som en av de mest populære og verdsatte komponistene og pianistene i Wien, Europas musikksentrum.

Nå opplevde han musikernes aller største frykt: å bli hørselshemmet. Raskt skulle det bli mye verre.

Beethoven skygget unna sosiale sammenhenger. Han trakk seg etter hvert helt bort fra å holde konserter. Tyskeren prøvde å skjule sin hørselshemming i frykt for at dette kunne true karrieren hans.

At denne opplevelsen var knusende, kom tydelig fram i et brev han skrev (men ikke sendte) til sine brødre. Der delte han sine selvmordstanker, før han lovte heller å vie sine krefter til musikken og kunsten. Det gjorde han til gagns.

Hørselen ble stadig dårligere, men Beethoven tryllet likevel fram storslåtte symfonier, pianokonserter, sonater, strykekvartetter og en opera, musikk som i dag har gitt ham status som en av de mest dominerende enkeltpersonene i musikkhistorien. Mye av dette fikk han selv aldri høre framført.

Hva slags musikk han skrev, skal ha blitt påvirket av den sviktende hørselen. Det hersker en teori om at Beethoven gikk for mørkere tonevalg i musikken sin, siden han slet med å høre diskanten.

Hvordan klarte han å skrive musikk uten å høre den? Forklaringen ligger i at han i løpet av sine tretti første leveår hadde lært hvordan instrumenter og stemmer hørtes ut og hvordan de fungerte sammen. Beethoven klarte dermed å forestille seg hvordan musikken hørtes ut.

Beethovens siste og niende symfoni ble urfremført i 1824, tre år før han døde. Han hadde da vært døv i flere år, men insisterte likevel på dirigere. Orkesteret hadde for sikkerhets skyld hyrt inn andre dirigenter, som de i stedet fulgte instruksjonene til.

Beethoven sto med ryggen til publikum mens han dirigerte. Dermed fikk han ikke med seg den himmelstormende jubelen idet siste tone ebbet ut.

Heldigvis var det noen på scenen som fikk ham til å snu seg – så han i det minste kunne se den.

Anbefalt videre lesning: