Betong­alderen

17. august 2018 kollapset Morandi bro ved Genova i Italia uten forvarsel, 51 år etter den sto ferdig.

I 2020 ble sikring av balkonger løftet opp på politisk nivå i Danmark etter flere ulykker der balkonger har falt ned.

I september 2023 stengte britiske myndigheter 127 skoler med umiddelbar virkning. Statsminister Rishi Sunak beordret straks gjennomgang av alle offentlige betongbygg.

En måned senere har antallet stengte skoler i England steget til 214, i tillegg til 42 sykehus, flyplasser og andre offentlige bygg.

Årsaken er fare for at betongbyggene skal kollapse.

Samtidig skriver det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature at verden har nådd et punkt hvor det er mer betong enn biomasse på kloden.

Som om ikke dette var nok, blir det cirka 3 tonn mer betong per år for hvert nålevende menneske. Det er uhyrlige mengder.

Vi lever i betongalderen.

Det er bare substansen vann vi bruker mer av på planeten.

Men moderne betongbygg har en innebygget svakhet.

Det er dette vi ser konturene av i Italia, Danmark og England.

Den fantastiske betongen

Betong bare er der ... I gulv, vegger og tak – i hjemmet ditt, på arbeidsplassen, parkeringshus, flyplasser, tunneler, demninger – kort sagt: Hele den moderne verden er skapt av betong.

Uten betong – intet moderne liv. Den beskytter oss mot elementene.

70 prosent av verdens befolkning bor i betonghus.

Betong siviliserer vill natur til et liv i småsko i byene.

Materialet gir uendelig med muligheter. I flytende tilstand kan det helles i en form og bli til hva som helst.

Ferdig betong virker hardt og bestandig som stein.

Men betong er ikke stein.

Hva er betong?

Betong er et sterkt basisk materiale med en pH-verdi tilsvarende lut, og inne i vegger og tak foregår kjemiske prosesser ingen kan stoppe.

Men for øvrig har dette produktet vært brukt siden tidenes morgen.

Det eldste arkeologiske funnet er fra Yiftah El i Nord-Israel: et gulv støpt rundt 7000 år før Jesus levde.

Menneskene må ha lagt merke til at brent kalk i utkanten av leirbålet ble stivt og hardt etter det hadde regnet.

Brent kalkstein, aske og vann var verdens første sement.

Sement er limet i en betongblanding. Den limer sand og småstein sammen til et hardt materiale.

Romerne tok betongkunnskapen til nye høyder.

De hadde i utgangspunktet flaks med geografien. Asken fra vulkanen Vesuv viste seg å være spesielt godt egnet til betong.

Romerne bygget bad og teatre, veier og havner, sistnevnte både over og under vann.

Den spesielle asken fra Vesuv gjorde betongen enda hardere og mer bestandig under vann. Det hevdes til og med at romersk betong er selvreparerende (se kildeliste nederst i saken).

Deler av hovedkloakken i Roma, Cloaca Maxima, ble laget av romerne og holder koken fremdeles, 2000 år senere.

Glemt

Det neste som skjer i historien, er at verden glemte alt om betongproduksjon.

Så enkelt og rart er det faktisk.

I mer enn 1000 år.

Da Romerriket endte rundt år 500, sto ingen andre imperier klare til å bygge veier, akvedukter og havneanlegg i stor skala. Kunnskapen trengtes ikke.

Etter noen generasjoner tenkte ingen lenger på at betong fantes.

Og slik gikk tiden.

Oppfinnelsen av betong for andre gang

På 1800-tallet ble betong oppfunnet på nytt.

Sand, vann og småstein var det nok av, men man trengte et lim for å holde det sammen – altså sement (den brente kalken i leirbålet og asken rundt vulkanen hos romerne).

Sementlim ble oppfunnet for andre gang i England da man oppdaget kalkforekomster som kunne brennes.

Produktet fikk navnet Portland, et litt snobbete navn. Portland er øya syd for England der man hentet de aller flotteste byggesteinene.

De som bygget katedraler.

Portland-betong ble markedsført som kunstig stein.

Likevel trengs enda en komponent før betongalderen setter i gang.

Og denne gangen kom oppfinnelsen som et tveegget sverd.

Armering

Moderne arkitektur starter helt konkret i en blomsterpotte utenfor Paris i 1846.

En gartner hadde sett seg lei på alle blomsterpottene som fantes. De var av tre og råtnet fort.

Gartneren ønsket seg blomsterpotter laget av noe annet, og eksperimenterte med det nye materialet på markedet – betong.

Men potteveggene måtte være tykke for ikke å brekke, og da ble de for tunge til å flytte på.

Gartneren, Joseph Monier, ønsket seg tynne betongpotter og la inn ståltråd i betongstøpen. Da kunne blomsterpottene være slanke og sterke, uten å brekke.

Monier oppfant armert betong.

Siden dette har jern- og stålstenger gitt betong styrken som trengs for å bygge eksempelvis verdens høyeste hus, Burj Khalifa i Dubai.

Og verdens største kraftverk, Tre kløfter-demningen i Kina.

Armert betong har altså mye styrke, men det er her, i armeringen, at våre moderne betong-problemer starter.

Stål og jern ruster.
Det er ikke til å unngå.
Før eller senere.

Og hvis armeringen ruster tilstrekkelig, kan konstruksjonen kollapse.

Det er dette som skjedde med Morandi bro ved Genova, og det er dette man er redd for i engelske skolebygg og på danske balkonger.

Og sett i lys av at det nå er mer betong enn biomasse på kloden, og at vedlikehold ofte skyves frem i tid, kan man jo spørre seg:

Hvordan står det til i norske betongbygg?

Ingen «EU-kontroll» for betongbygg

– Jeg trodde du ringte fordi vi holder på å etablere en faggruppe for «rehabilitering av antikvariske betongkonstruksjoner», sier Lasse Ruud når jeg ringer for å spørre om hvordan det står til med betongbygg i Norge.

Man kan kalle det journalistisk flaks.

Ruud er seniorrådgiver og betongteknolog ved materialteknikk og tilstandsanalyse i konsulentselskapet WSP, et rådgiverselskap som jobber med bærekraftig samfunnsutvikling.

Han kjenner til utfordringene med moderne betongkonstruksjoner.

– Alle land sliter med å vedlikeholde infrastruktur og bygg på en god måte. Det er begrensede midler og kanskje større politisk vilje til å bygge nye signalbygg enn å ivareta eksisterende bygningsmasse.

Ruud viser til en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) som i 2021 estimerte vedlikeholdsetterslepet for kommunale og statlige bygg i Norge til svimlende 210-225 milliarder kroner.

I tillegg kommer alle privateide bygg.

– Det finnes dessverre ikke noe «EU-kontroll» for bygg. Det er eierne som på eget initiativ må ønske å bruke penger på å kartlegge tilstand og vedlikeholde, når man mener det er hensiktsmessig, sier Ruud.

En løsning?

Moderne betongkonstruksjoner varer ikke evig, og vi har bygget enormt mye i dette materialet.

Vedlikehold vil koste verden ekstremt mye penger i fremtiden.

Også norske skattekroner.

Ettersom problemet er kjent materie for ingeniørene, er det også mange som forsker på mulige løsninger.

På SINTEF har et forskerteam funnet en måte å senke pH-verdien i betongmassen slik at man kan bruke aluminium som armering. Aluminium ruster ikke.

I Sunndal på Vestlandet har Sintef-teamet bygget den første aluminiumsarmerte broen som skal stå, om ikke evig, så veldig veldig lenge.

Skandalen i England

I England stenges nye bygg hver uke.

Felles for disse er at de er bygget av ferdigelementer i lettbetong (RAAC).

Lettbetong har mange styrker. Det er varmeisolerende, lyddempende og lett både under transport og oppføring.

Dessuten er det billig.

I lettbetong er det mange små hulrom. Det gjør betongen mer sårbar for vanninntrenging. Da ruster armeringen lettere, og rusten kan ekspandere i de samme hulrommene uten at det synes på overflaten.

Problemet forblir altså usynlig, selv om det er der.

Lasse Ruud understreker at denne typen lettbetong ikke er særlig utbredt i Norge. Han sier han bare har støtt på RAAC noen få ganger.

I «vanlig» betong vil man som oftest se tydelige visuelle tegn på overflaten, om det skulle være noe galt. Betongbiter som faller av, for eksempel.

Men mange bygg har også skjulte konstruksjoner som sjelden inspiseres. Her bør man følge med for å unngå at tilstanden blir kritisk.

– Sitter du i et sameiestyre eller lignende med eldre bygningsmasse, kan det være lurt å åpne noen luker inn til krypkjellere eller tekniske kulverter og ta en titt, sier Lasse Ruud.

– Men altså, betongbygg er gode, sterke og sikre bygg som kan leve lenge med riktig vedlikehold på riktige tidspunkt, legger han til.

PS.

Lurer du på hvordan det runde betongbygget Pantheon har klart seg i 2000 år, gjennom både jordskjelv og krig? Hvordan har det betongbygget overlevd så lenge?

Svaret er at Pantheon ikke er armert. Ingenting ruster. (Og at det kun bærer sin egen vekt, så klart.)

Dessuten var romerne bedre enn oss moderne mennesker til å lage betong. Og den som finner opp en like god miks som romerne, har funnet den hellige gral.

Bare spør ingeniørene 😀

Rettelse 20. februar: En av bildetekstene er omformulert for å være mindre konstaterende når det gjelder hvorvidt det ble brukt betong i pyramidene. En av kildehenvisningene er også endret.

Andre saker du kanskje vil like å lese: