betongbygg
Foto: Anette Karlsen / NTB

Betong­alderen

Betong har gitt oss den moderne verden. Nå starter problemene.

17. august 2018 kollapset Morandi bro ved Genova i Italia uten forvarsel, 51 år etter den sto ferdig.

I 2020 ble sikring av balkonger løftet opp på politisk nivå i Danmark etter flere ulykker der balkonger har falt ned.

I september 2023 stengte britiske myndigheter 127 skoler med umiddelbar virkning. Statsminister Rishi Sunak beordret straks gjennomgang av alle offentlige betongbygg.

Ansatte ved Willowbrook grunnskole i Leicester bærer ut møbler fra skolen lokaler etter at den ble stengt av myndighetene.

EVAKUERING: Ansatte ved Willowbrook grunnskole i Leicester bærer ut møbler fra skolens lokaler etter at den ble stengt av myndighetene.

Arbeider ved Hornsey School for Girls, i London.

REPERASJONER: Stillas ved Hornsey School for Girls i London, som er stengt av myndighetene.

Foto: HOLLIE ADAMS / Reuters / Scanpix

En måned senere har antallet stengte skoler i England steget til 214, i tillegg til 42 sykehus, flyplasser og andre offentlige bygg.

ITV News-reportasje om forholdene ved NHS-sykehusene som stenges i England.

TRØBBEL: ITV News-reportasje om forholdene ved de offentlige sykehusene som stenges i England.

Foto: ITV

Årsaken er fare for at betongbyggene skal kollapse.

Samtidig skriver det naturvitenskapelige tidsskriftet Nature at verden har nådd et punkt hvor det er mer betong enn biomasse på kloden.

Som om ikke dette var nok, blir det cirka 3 tonn mer betong per år for hvert nålevende menneske. Det er uhyrlige mengder.

Vi lever i betongalderen.

Det er bare substansen vann vi bruker mer av på planeten.

Havnelageret i Oslo

JACOBS DRØM: Havnelageret i Oslo sto ferdig i 1920 og fikk økenavnet «Jacobs drøm» fordi bygget strevet mot himmelen, lik Jakobs himmelstige fra Bibelen. Folk hadde så tro på bygningens bestandighet at fjerdeetasje ble brukt som bomberom under andre verdenskrig.

Foto: Ole Brastad / Wikimedia

Men moderne betongbygg har en innebygget svakhet.

Det er dette vi ser konturene av i Italia, Danmark og England.

Morandi bro falt ned

KOLLAPSET: Morandi bro var en av Europas lengste betongbroer. 43 mennesker mistet livet da broen kollapset uten forvarsel.

Foto: Antonio Calanni / AP

Den fantastiske betongen

Betong bare er der ... I gulv, vegger og tak i hjemmet ditt, på arbeidsplassen, parkeringshus, flyplasser, tunneler, demninger kort sagt: Hele den moderne verden er skapt av betong.

Hallgrimkirkja. Island

STO FERDIG I 1986: Det tok 38 år å bygge Islands største kirke Hallgrimskirkja i Reykjavík.

Foto: Steve Jurvetson / wikimedia

Uten betong – intet moderne liv. Den beskytter oss mot elementene.

70 prosent av verdens befolkning bor i betonghus.

Betong siviliserer vill natur til et liv i småsko i byene.

Materialet gir uendelig med muligheter. I flytende tilstand kan det helles i en form og bli til hva som helst.

Bygning i Chandigarh, India

BETONGBY I INDIA: Arkitekten le Corbusier ville rive store deler av Paris for å bygge det han kalte «bomaskiner» i betong. Prosjektet ble stanset. I stedet bygget han byen Chandigarh i India.

Foto: Chiara / wikimedia
Innsiden av togstasjon i Napoli

TOGSTASJON I NAPOLI: Den britisk-irakiske arkitekten Zaha Hadid var kjent for eksepsjonelle bygninger i betong. Hun har også tegnet den internasjonale flyplassen i Beijing.

Foto: pivari.com / wikimedia
Geisel biblotek

MANGLER TREDJEETASJE: Geisel-biblioteket i San Diego sto ferdig i 1970. Bygget ser ut som en sopp og mangler etasje nummer tre. Den finnes ikke.

Foto: Fastily / wikimedia

Ferdig betong virker hardt og bestandig som stein.

Men betong er ikke stein.

Solomon R. Guggenheim Museum

LANDEMERKE I NEW YORK: Guggenheimmuseet er tegnet av USAs mest kjente arkitekt Frank Lloyd Wright og sto ferdig i 1959.

Foto: Ajay Suresh / @Epicsunwarrior

Hva er betong?

Betong er et sterkt basisk materiale med en pH-verdi tilsvarende lut, og inne i vegger og tak foregår kjemiske prosesser ingen kan stoppe.

Men for øvrig har dette produktet vært brukt siden tidenes morgen.

Det eldste arkeologiske funnet er fra Yiftah El i Nord-Israel: et gulv støpt rundt 7000 år før Jesus levde.

gammelt betonggulv

VELDIG GAMMELT: Ikke så veldig imponerende rent visuelt, men vi snakker yngre steinalder.

Foto: Garfinkel Yosef / wiki commons

Menneskene må ha lagt merke til at brent kalk i utkanten av leirbålet ble stivt og hardt etter det hadde regnet.

Brent kalkstein, aske og vann var verdens første sement.

Sement er limet i en betongblanding. Den limer sand og småstein sammen til et hardt materiale.

Giza-pyramidene.

OMSTRIDT: Brukte egypterne betong i pyramidene? Enkelte forskere hevder at de store steinene kan være en type betong (se kilder nederst i saken).

Foto: AMIR MAKAR / AFP / NTB Scanpix

Romerne tok betongkunnskapen til nye høyder.

De hadde i utgangspunktet flaks med geografien. Asken fra vulkanen Vesuv viste seg å være spesielt godt egnet til betong.

Romerne bygget bad og teatre, veier og havner, sistnevnte både over og under vann.

Colosseum - syklister farer forbi under Giro d'Italia 2023.

JA DA: Også Colosseum er bygget med betong.

Foto: Fabio Ferrari / AP / NTB Scanpix

Den spesielle asken fra Vesuv gjorde betongen enda hardere og mer bestandig under vann. Det hevdes til og med at romersk betong er selvreparerende (se kildeliste nederst i saken).

Deler av hovedkloakken i Roma, Cloaca Maxima, ble laget av romerne og holder koken fremdeles, 2000 år senere.

taket i Pantheon - Roma

BETONGTAKET I PANTHEON: Det runde bygget Pantheon i Roma ble bygget for 2000 år siden og er et av verdens flotteste bygg. I taket ble det støpt inn tomme leirkrukker. Slik laget romerne verdens enkleste lettbetong.

Foto: Ank Kumar / wikimedia

Glemt

Det neste som skjer i historien, er at verden glemte alt om betongproduksjon.

Så enkelt og rart er det faktisk.

I mer enn 1000 år.

Da Romerriket endte rundt år 500, sto ingen andre imperier klare til å bygge veier, akvedukter og havneanlegg i stor skala. Kunnskapen trengtes ikke.

Etter noen generasjoner tenkte ingen lenger på at betong fantes.

Og slik gikk tiden.

Kulturbord (marco vaglieri)

Oppfinnelsen av betong for andre gang

På 1800-tallet ble betong oppfunnet på nytt.

Sand, vann og småstein var det nok av, men man trengte et lim for å holde det sammen – altså sement (den brente kalken i leirbålet og asken rundt vulkanen hos romerne).

Sementlim ble oppfunnet for andre gang i England da man oppdaget kalkforekomster som kunne brennes.

Produktet fikk navnet Portland, et litt snobbete navn. Portland er øya syd for England der man hentet de aller flotteste byggesteinene.

De som bygget katedraler.

St. Paul's Cathedral i London

MED STEINER FRA PORTLAND: St. Paul's Cathedral i London.

Foto: EDDIE KEOGH / Reuters / NTB Scanpix

Portland-betong ble markedsført som kunstig stein.

Likevel trengs enda en komponent før betongalderen setter i gang.

Og denne gangen kom oppfinnelsen som et tveegget sverd.

Armering

Moderne arkitektur starter helt konkret i en blomsterpotte utenfor Paris i 1846.

En gartner hadde sett seg lei på alle blomsterpottene som fantes. De var av tre og råtnet fort.

Gartneren ønsket seg blomsterpotter laget av noe annet, og eksperimenterte med det nye materialet på markedet – betong.

Men potteveggene måtte være tykke for ikke å brekke, og da ble de for tunge til å flytte på.

Gartneren, Joseph Monier, ønsket seg tynne betongpotter og la inn ståltråd i betongstøpen. Da kunne blomsterpottene være slanke og sterke, uten å brekke.

Monier oppfant armert betong.

Siden dette har jern- og stålstenger gitt betong styrken som trengs for å bygge eksempelvis verdens høyeste hus, Burj Khalifa i Dubai.

Burj Khalifa

HØYT: Burj Khalifa.

Foto: Kamran Jebreili / AP / NTB Scanpix

Og verdens største kraftverk, Tre kløfter-demningen i Kina.

Kinesisk demning

TRE KLØFTER-DEMNINGEN: Verdens største vannkraftanlegg i Kina. 1,4 millioner mennesker måtte flytte da demningen skulle bygges.

Foto: le grand portages / wikimedia

Armert betong har altså mye styrke, men det er her, i armeringen, at våre moderne betong-problemer starter.

Stål og jern ruster.
Det er ikke til å unngå.
Før eller senere.

rusten armering

SLIK KAN DET SE UT: Tegn på rusten armering.

Foto: JonRichfield / wikimedia commons

Og hvis armeringen ruster tilstrekkelig, kan konstruksjonen kollapse.

armert betong som ruster

ARMERING RUSTER: Når stål ruster, ekspanderer den.

Foto: wikimedia

Det er dette som skjedde med Morandi bro ved Genova, og det er dette man er redd for i engelske skolebygg og på danske balkonger.

Og sett i lys av at det nå er mer betong enn biomasse på kloden, og at vedlikehold ofte skyves frem i tid, kan man jo spørre seg:

Hvordan står det til i norske betongbygg?

Ingen «EU-kontroll» for betongbygg

Jeg trodde du ringte fordi vi holder på å etablere en faggruppe for «rehabilitering av antikvariske betongkonstruksjoner», sier Lasse Ruud når jeg ringer for å spørre om hvordan det står til med betongbygg i Norge.

Man kan kalle det journalistisk flaks.

Lasse Ruud (WSP)

Ruud er seniorrådgiver og betongteknolog ved materialteknikk og tilstandsanalyse i konsulentselskapet WSP, et rådgiverselskap som jobber med bærekraftig samfunnsutvikling.

Han kjenner til utfordringene med moderne betongkonstruksjoner.

Alle land sliter med å vedlikeholde infrastruktur og bygg på en god måte. Det er begrensede midler og kanskje større politisk vilje til å bygge nye signalbygg enn å ivareta eksisterende bygningsmasse.

Ruud viser til en rapport fra Rådgivende Ingeniørers Forening (RIF) som i 2021 estimerte vedlikeholdsetterslepet for kommunale og statlige bygg i Norge til svimlende 210-225 milliarder kroner.

I tillegg kommer alle privateide bygg.

Det finnes dessverre ikke noe «EU-kontroll» for bygg. Det er eierne som på eget initiativ må ønske å bruke penger på å kartlegge tilstand og vedlikeholde, når man mener det er hensiktsmessig, sier Ruud.

En løsning?

Moderne betongkonstruksjoner varer ikke evig, og vi har bygget enormt mye i dette materialet.

Vedlikehold vil koste verden ekstremt mye penger i fremtiden.

Også norske skattekroner.

Ettersom problemet er kjent materie for ingeniørene, er det også mange som forsker på mulige løsninger.

På SINTEF har et forskerteam funnet en måte å senke pH-verdien i betongmassen slik at man kan bruke aluminium som armering. Aluminium ruster ikke.

I Sunndal på Vestlandet har Sintef-teamet bygget den første aluminiumsarmerte broen som skal stå, om ikke evig, så veldig veldig lenge.

Skandalen i England

I England stenges nye bygg hver uke.

Felles for disse er at de er bygget av ferdigelementer i lettbetong (RAAC).

Lettbetong har mange styrker. Det er varmeisolerende, lyddempende og lett både under transport og oppføring.

Dessuten er det billig.

I lettbetong er det mange små hulrom. Det gjør betongen mer sårbar for vanninntrenging. Da ruster armeringen lettere, og rusten kan ekspandere i de samme hulrommene uten at det synes på overflaten.

Problemet forblir altså usynlig, selv om det er der.

Lasse Ruud understreker at denne typen lettbetong ikke er særlig utbredt i Norge. Han sier han bare har støtt på RAAC noen få ganger.

I «vanlig» betong vil man som oftest se tydelige visuelle tegn på overflaten, om det skulle være noe galt. Betongbiter som faller av, for eksempel.

Men mange bygg har også skjulte konstruksjoner som sjelden inspiseres. Her bør man følge med for å unngå at tilstanden blir kritisk.

Sitter du i et sameiestyre eller lignende med eldre bygningsmasse, kan det være lurt å åpne noen luker inn til krypkjellere eller tekniske kulverter og ta en titt, sier Lasse Ruud.

– Men altså, betongbygg er gode, sterke og sikre bygg som kan leve lenge med riktig vedlikehold på riktige tidspunkt, legger han til.

PS.

Lurer du på hvordan det runde betongbygget Pantheon har klart seg i 2000 år, gjennom både jordskjelv og krig? Hvordan har det betongbygget overlevd så lenge?

Pantheon

FLOTT: Pantheons gamle kuppeltak.

Foto: REMO CASILLI / Reuters

Svaret er at Pantheon ikke er armert. Ingenting ruster. (Og at det kun bærer sin egen vekt, så klart.)

Dessuten var romerne bedre enn oss moderne mennesker til å lage betong. Og den som finner opp en like god miks som romerne, har funnet den hellige gral.

Bare spør ingeniørene 😀

Rettelse 20. februar: En av bildetekstene er omformulert for å være mindre konstaterende når det gjelder hvorvidt det ble brukt betong i pyramidene. En av kildehenvisningene er også endret.

Hei!

Fikk du lyst til å sende meg en e-post om saken, eller et forslag til andre ting jeg burde se nærmere på? Gjør det.

Les også gjerne sakene jeg skrev om diamanterden geniale kakkelovnen, mitt møte med Sputnik eller min gjennomgang av slankingens brutale historie. 

Andre saker du kanskje vil like å lese: