2010-2019: De viktigste norske bøkene

2010-tallet har vært en maktdemonstrasjon fra norsk litteratur. Det begynte med «Min kamp» av Karl Ove Knausgård og endte med Norge som hovedland under verdens største bokmesse i Frankfurt.

Vi har valgt å fokusere på de ti viktigste norske utgivelsene snarere enn de ti beste.

Hva menes med det? Vi ønsker å anerkjenne den kraften bøker har til å påvirke mennesker og samfunn på ulike vis.

Felles for de ti bøkene vi er kommet fram til er at de er skrevet fra et dypt personlig engasjement. I flere tilfeller har det vært overraskende for forfatter og forlag at et større publikum i det hele tatt har vært interessert.

Typisk for bøkene er at de er oversatt til mange språk. Mange lever også videre som teateroppsetninger eller film, og når stadig nye publikum.

Her fyller vi en bokhylle med de ti norske bøkene vi mener har satt størst avtrykk i tiåret som gikk, i kronologisk rekkefølge:

«Min kamp» (2009–2011)

• Forfatter: Karl Ove Knausgård
• Genre: Roman

Karl Ove Knausgård fant ikke opp den såkalte virkelighetslitteraturen, men han er definitivt den som strakk strikken lengst.

Ti år etter utgivelsen er det nesten umulig å huske hvor overraskende første bind kom på den norske offentligheten. Endeløse beskrivelser av kjedelig hverdagsliv, vask av hus og bytting av bleier veksler med filosofiske partier om kunsten, livet, døden og havet.

Det var et halsbrekkende prosjekt, men Knausgård landet med bena på bakken. «Min kamp» er et mesterverk, og Karl Ove Knausgård ble en litterær verdensstjerne.

Når neste generasjon spør: «Hvordan var det å leve på din tid», kan man peke på «Min kamp» og si: «Les disse bøkene, så vet du det».

«Bergens beskrivelse» (2011)

• Forfatter: Erlend Nødtvedt
• Genre: Lyrikk

Absalon Pedersøns dagbok fra 1552–1571 kombinert med ny bergensrap – det går vel ikke an?

Av og til kommer det en ny litterær stemme i lyrikken som er dypt original. I forrige tiår var det Øyvind Rimbereids «Solaris korrigert» som sto frem i mylderet. I dette tiåret er det Erlend Nødtvedt som 25 år gammel utga sin andre bok skrevet på et norsk du knapt vil kjenne igjen.

I «Bergens beskrivelse» kombinerer han historiske kilder med ny bergensk slang og utfordrer grensene for hva en diktsamling skal være. Nødtvedt utviser et språklig mot og en oppfinnsomhet som inspirerer andre til å sprenge grenser.

I en tid der det norske Sprog står under sterkt press fra engelsk, hvem har ansvar for å leke med og tøye norsk til dets ytterste grenser, om ikke poetene?

Nødtvedt har tatt sin del av ansvaret.

«Hel ved» (2011)

• Forfatter: Lars Mytting
• Genre: Sakprosa

Det som var en nødvendig plikt for å holde hjemmet varmt ble anerkjent som en kulturtradisjon i denne bestselgeren og det definitive gjennombruddet til Lars Mytting.

2010-tallet har virkelig vært tiåret for håndverk og tradisjoner, uttrykt i alt fra håndbrygging av øl, strikking og brødbaking. I denne utviklingen står «Hel ved» som en påle.

Lars Mytting var tidlig ute med en bruksbok om hvordan man hogger, lagrer og fyrer med ved, og traff med det en åre av gull. Et publikum som kanskje ikke nødvendigvis var storlesere av litteratur trykket boka til sitt bryst med glødende kjærlighet.

Plutselig sto mannfolk i arbeidstøy i autograf-køen på bokhandelen.

De fleste bøker settes i bokhylla etter lesing. «Hel ved» er det nok mange som har innen rekkevidde ved hoggestabben.

«Munch» (2013)

• Forfatter: Steffen Kverneland
• Genre: Tegnet biografi

Det er ikke hverdagskost å få en ny genre i fanget: En norsk tegnet biografi. Og når tegneserieskaper Steffen Kverneland ga seg i kast med Norges største billedkunstner, var fallhøyden stor.

Denne biografien om Munch oppleves som et friskt pust i en genre som sårt trenger fornyelse. Kverneland lar sin karikaturaktige tegnestil smelte sammen med Munchs maleriske uttrykk.

Språkmessig beveger boka seg mellom fyllerør på haugesundsk og Munchs egne dikt.

Kverneland kombinerer en grensesprengende uærbødighet og humor i skildringen av nasjonalskatten Munch med en stor empati for den plagede kunstneren.

«En av oss» (2013)

• Forfatter: Åsne Seierstad
• Genre: Sakprosa

2010-tallet var så vidt i gang da Norge opplevde det største terrorangrepet siden andre verdenskrig. Vi er langt fra ferdige med å behandle det grufulle angrepet i litteratur og film. Men Åsne Seierstads bok blir stående som den viktigste.

«En av oss» bytter på å følge fire personer: Utøya-deltakerne Bano Abobakar Rashid, Simon Sæbø og Anders Kristiansen og familiene deres, samt morderen selv. Seierstads varemerke som forfatter, å bruke litterære grep i sakprosa, gjør at ofrene føles som nære venner.

Åsne Seierstad fulgte rettssaken mot Anders Behring Breivik med tanke på å skrive bok for et utenlandsk publikum. Det skiller den ut fra andre gode bøker om terrorangrepet. Leseren ser det norske demokratiet mer utenfra, og må tenke over hvilke verdier vi vil dyrke videre framover.

Boka er, som vår anmelder skrev, et historiemaleri over Norge i dag.

«Andvake»-trilogien (2014)

• Forfatter: Jon Fosse
• Genre: Roman
• Utgitt først som enkeltstående tre bind i 2007-2012-2014

Da Jon Fosse vendte tilbake til prosa i 2007 med «Andvake», var det vanskelig å sette den i bås. Fortellingen foregår i Bjørgvin, men er ikke en historisk beretning fra Bergen. Handlingen minner om juleevangeliet, men her er ingen uttalt Gud.

Fosse har skapt en mytisk, men gjenkjennelig verden som bakteppe for et stort drama: Drap, fødsel, hat og ikke minst kjærlighet.

Den unge felespilleren Asle faller for Alida og gjør seg til drapsmann for å beskytte henne da hun blir gravid. I bind to og tre må han leve med konsekvensene.

Blottet for moderne fiksfakserier som mobiltelefoner, Nav og massemedier er trilogien en fortelling om lys og mørke, om kunsten og livet.

«Havboka» (2015)

• Forfatter: Morten Strøksnes
• Genre: Sakprosa

Norge har verdens lengste kystlinje nest etter Canada. Det er mye kyst, og mye hav. Tenk da at ingen har skrevet «Havboka» før i 2015!

Fortelleren i «Havboka» er på ett nivå Morten Strøksnes av kjøtt og blod, ute på en latterlig manndomsprøve: Å fange en kjempehai fra gummibåt.

Men det er også en oversanselig forteller som kan ta luftige kvantesprang langt bak i historien, høyt opp på stjernehimmelen og dypt ned på havets bunn. Hyppige sitater fra verdenslitteraturen viser den evige fascinasjonen for havets skapninger.

Er det tilfeldig at utgivelsen av «Havboka» ble fulgt av en sterk oppmerksomhet for forsøplingen av havet? Sikkert er det i alle fall at boka er engasjerende lesestoff for alle som bryr seg om natur, kystkultur og liv i havet.

«Bienes historie» (2015)

• Forfatter: Maja Lunde
• Genre: Roman

Etter å ha lest «Bienes historie» har hundretusenvis av mennesker fått øynene opp for verdien av selv de minste bestanddelene i økosystemet på Jorden.

En bok som egger til handling er åpenbart viktig. Folk over hele verden har bygget biehoteller og byttet ut gressplen med blomstereng.

Maja Lunde er ikke alene om å skrive dystopier om klimakrisa. Men hun er uten tvil den som har nådd bredest ut.

Med oppfølgerne «Blå» (om vann) og «Przewalskis hest» (om dyr) har Lunde satt flere knappe ressurser i litterært spill. En planlagt fjerde roman skal knytte tråder mellom bøkene slik at de fremstår som ett samlet verk.

Lunde har funnet en blanding mellom grundig research og fokus på god fortelling som plasserte romanen på bestselgertoppen i Europas nest mest folkerike land, Tyskland. En bragd ingen nordmann har klart før.

«Arv og miljø» (2016)

• Forfatter: Vigdis Hjorth
• Genre: Roman

«Arv og miljø» traff den norske offentligheten som en knusekule. Allerede før debatten om det selvbiografiske begynte, var det klart at dette var en roman som rystet leseren i det aller innerste.

I kjernen av boka står spørsmålet om sannhet. Hvem har ikke opplevd at samme hendelse blir fortalt på helt ulike måter innen sin egen familie?

I «Arv og miljø» er spørsmålet satt på spissen fordi det er overgrep som er tvistemålet. Konflikten kommer til overflaten når arv skal fordeles. Også et kjent fenomen, selv i de mest kjærlige familier.

Så eksploderte debatten i media. For var dette bare en roman, eller skrev Vigdis Hjorth om sin egen familie? At søsteren fant ut at den eneste måten å svare på var å skrive en mot-roman, stiller store spørsmål om fiksjonens etiske grenser.

«Arv og miljø» viser prinsipielt hvor vanskelig det kan være å avgjøre hvem som er offer og hvem som er overgriper. Og hvem eier sannheten om sin egen familie?

Vanskeligere tema finnes knapt.

«Tante Ulrikkes vei» (2017)

• Forfatter: Zeshan Shakar
• Genre: Roman

Da Zeshan Shakar var ung, fikk han og kompisene hans kick av «Beatles» av Lars Saabye Christensen.

Men da de lette etter en bok som handlet om en vennegjeng på sin kant av byen, fant de null og niks.

Shakar ble voksen statsviter og byråkrat, men fortsatt fantes ikke den boka han hadde ønsket seg. Så han tok skjeen – eller pennen – i egen hånd, og skrev «Tante Ulrikkes vei», Romanen om Mo og Jamal fra samme blokkoppgang på Stovner, kan kalles heimstaddiktning fra drabantbyen, og innkasserte Tarjei Vesaas debutantpris.

Året etter ble «Tante Ulrikkes vei» den nest mest solgte boka i Norge, over internasjonale bestselgere som Jojo Moyes og Lucinda Riley. Takket være Shakar kunne det norske folk se hendelser som 9/11 og Muhammed-karikaturstriden fra en ny synsvinkel.

«Tante Ulrikkes vei» blir elsket av ungdom som aldri har lest en bok frivillig før, og den dukker jevnlig opp i På nattbordet-spalten i Dagens Næringsliv.

En mer verdifull døråpner for dialog skal du lete lenge etter.

Anbefalt videre lesning:

Topp 10: Filmer fra 2010-tallet. Når vi skuer tilbake p å 2010-tallet, kan vi slå fast at de som mener at kinofilmen er i ferd med å dø tar helt feil. Se hele lista fra Filmpolitiet her.

Topp 10: Serier fra 2010-tallet. 2010-tallet har vært en periode med stor endring i både serietilbudet og måten vi ser TV-serier på. Se hele lista fra Filmpolitiet her.