Hopp til innhold

Skrek seg hes før Kveldsnytt

I 50 år har det norske folk sittet klistret foran fjernsynet – i 42 av disse har Einar Lunde vært der for å gi oss siste nytt. Både med og uten stemme.

Einar Lunde

Einar Lunde anno 1981 og 2007. I dag fyller NRK 50 år, og Lunde har vært med nesten helt fra starten.

Foto: NRK/Scanpix

ÅPNINGEN AV NRK FJERNSYNET

Kong Olav åpner NRK fjernsynet 20. august 1960.

Foto: SCANPIX

20. august 1960 kunne kong Olav ønske velkommen til NRK og Norges første offisielle fjernsynssending.

Siden den gang har endringene vært enorme, og gjennomtrekket i TV-ruten stort, men noen hardbarkede travere holder fortsatt stand. Det begynner nemlig å bli en god stund siden 27 år gamle Einar Lunde ble Norges første, faste nyhetsanker på TV.

Hvilket TV-øyeblikk er størst for deg? Si din mening i kommentarfeltet nederst i artikkelen!

Skrev autografer

– Alle så på Dagsrevyen på den tiden, så vi fikk voldsomt med oppmerksomhet ute blant folk. De ville ha autografer og bilde, og det var mange som kom bort bare for å ta på meg, erindrer 67-åringen overfor NRK.no i dag.

Les også: Sminkerevolusjon i fjernsynet

Han ble ansatt i fjernsynet allerede i 1968. Flere ganger er han blitt kåret til den mest troverdige programlederen på TV, og det skal mye til for å vippe den erfarne nyhetsmannen av pinnen. Men etter mesterligafinalen i 1999 gikk ikke alt helt som det skulle.

– Kampen gikk på overtid da Ole Gunnar Solskjær scoret vinnermålet for Manchester United. Som den sportsidioten jeg er, jublet jeg vilt – og hadde ikke mer stemme igjen da jeg kom inn i studio for å lede Kveldsnytt like etterpå, forteller Lunde lattermildt.

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Einar Lunde i 1978

Einar Lunde ble fast ansatt som nyhetsanker i Dagsrevyen i 1970. Her fra en sending i 1978.

Foto: Knai, Vidar / SCANPIX

Snart er det slutt

I det store og hele, mener 67-åringen at det er mordet på president Kennedy i 1963 og månelandingen i 1969 som står som de mest skjellsettende begivenhetene i norsk TV-historie. Men personlig er det flere hendelser som har satt inntrykk opp gjennom årene.

Les også: Månelandingen – århundrets TV-sending

– To hendelser jeg setter veldig høyt, var 11. februar 1990 klokken 15.10 da Nelson Mandela spaserte ut av fengselsportene som en fri mann, og i januar 1994 da han ble innsatt som president i Sør-Afrika, forteller Lunde – som i flere tiår har engasjert seg i kampen mot apartheid.

Også kong Olavs død og starten på den første Irak-krigen gjorde inntrykk på den erfarne programlederen.

– Vi holdt det gående med 50 minutter lange ekstrasendinger hele dagen, med krigen og dødsfallet annenhver gang. Det var slitsomt, men to store historiske begivenheter, minnes Lunde.

27. september skal han lede sin siste dagsrevysending, på dagen 40 år etter at han ønsket det norske folk god kveld for første gang.

Måtte beklage krigshumor

Andreas Diesen

Andreas Diesen måtte på 70-tallet beklage at han fleipet om «Gutta på skauen».

Foto: Foto Ole Kaland

I dag velger også kanalvert Kirsten Schøyen å si takk for seg, etter å ha ønsket oss velkommen i 45 år. Like lenge har Andreas Diesen gjort sitt for å underholde massene, selv om det ikke alltid har blitt tatt like godt imot.

– Jeg husker godt den gangen på 70-tallet Knut Lystad, Lars Mjøen og jeg ble kalt inn på teppet hos Kringkastingsrådet etter å ha fleipet med «Gutta på skauen». Det var å gå for langt å fleipe med krigen, og vi måtte bare bøye nakken og beklage. Men det var jo harmløst i forhold til hva vi tuller med i dag, forteller Andreas Diesen til NRK.no.

Les også: Julestemning for flere generasjoner

For ham står Wesensteen, KLM, Rune Gokstad og Øystein Bache, samt Team Antonsen høyt i kurs når det gjelder underholdningsfavoritter opp gjennom TV-historien. Månelandingen trekkes frem som den største TV-begivenheten han selv har fått delta i.

– Men jeg er ganske altetende, og blir rørt enten det er Kjetil Rekdal som scorer mot Brasil, Bettan og Hanne som vinner Grand Prix, eller vetter som løpet ned unnarennet, sier NRK-veteranen.

Historiske sportøyeblikk

Arne Scheie

Arne Scheie fikk jobb i NRK i 1971, etter å ha imponert sportkommentatorene Jarle Høysæter og Knut Bjørnsen med sine kunnskaper.

Foto: Aas, Erlend, Erlend Aas / SCANPIX

En annen som trekker frem både vetter og straffespark, er sportsorakelet Arne Scheie. I snart 40 år har han reist verden rundt for å rapportere og servere seerne fornøyelige fakta om både fotball og hopp, og selv om han er klar på at ingenting kan slå månelandingen, har også han klart å velge ut noen av sine favorittøyeblikk.

– Det må være åpningsseremonien og Espen Bredesens hoppgull under Lillehammer-OL, samt Kjetil Rekdals straffescoring mot verdens beste fotballag i VM 1998, avgjør Scheie.

Les også: Et norsk vintereventyr – OL på Lillehammer

Les også: 50 år med fotball på NRK

Sportskommentatoren har vært til stede under nesten alle vinter-OL, hoppuker og fotballmesterskap de siste fire tiår, og har opplevd å bli kalt alt fra «idiot» til «Guds gave til media».

– Det er helt vanvittig å tenke på alt jeg har fått være med på i løpet av disse årene. NRK er en fantastisk arbeidsplass, og det skal bli godt med litt bløtkake i dag, sier Scheie.

Hva er ditt beste TV-minne? Si din mening om norsk fjernsyn gjennom 50 år her!

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober