Hopp til innhold

Pass deg for robotbøker

Helautomatiserte bøker, som henter innholdet gratis fra blant annet Wikipedia, selges på nett. – Det er lett å la seg lure, sier bibliotekar Thomas Brevik.

Robotbøker

IKKE LETT Å SKILLE: Like etter Whitney Houstons død dukket det opp en rekke bøker på nett om artisten. Problemet med robotbøker er at de gir seg ut for å være vanlige bøker. Kundene tror de kjøper en kvalitetsbok bok – ikke en samling nettartikler fra blant annet Wikipedia.

Foto: Montasje / NRK

– Robotbøker er skrudd sammen uten kvalitetskontroll, rett og slett bare smekket sammen, sier bibliotekar Thomas Brevik på Bokbåten og Lindås bibliotek.

En robotbok blir laget av en søkerobot som henter stoff om et tema, ofte på Wikipedia, og et dataprogram brekker det hele om til en bok. Robotboken kan altså bestå av en Wikipedia -side, samt alle artiklene som Wikipedia lenker til.

Bøkene lages altså uten noen forfatter eller redaktør. Slik spys det ut tusenvis av bøker uten særlig anstrengelse.

– Det irriterer meg

Thomas Brevik

Thomas Brevik holdt nesten på å bli lurt til å kjøpe en robotbok.

Foto: Privat/Twitter

Kundene betaler med andre ord for stoff som allerede finnes helt gratis på Internett.

– Jeg vil ikke gå helt i fistel, men det irriterer meg. Jeg tenker at dette er nok en svindelmåte. Det finnes parasitter overalt. Svindlere benytter anledningen til å tjene penger på dette akkurat nå, sier Thomas Brevik.

Brevik tror dette kommer til å spre seg til resten av verden, men at det vil dø ut til slutt.

– Jeg tror det er en boble som vokser, og vil sprekke. Det startet i USA pg engelskspråklige land, og nå kommer det til Norden, som er blitt vant med e-bøker nå. Jeg tror at når folk blir oppmerksomme på svindelen, vil det dø ut. Trolig fortsetter det til land som Russland, Kina og Malaysia før det dør helt ut, sier Brevik.

– Lett å bli lurt

Thomas Brevik mener at det er lett å bli lurt. Han holdt selv på å gå rett i baret, da han kom over en bok på nettet som han ble veldig glad for å finne.

– Det var nære på. Det var i 2009-2010, helt i begynnelsen da fenomenet startet. Jeg handlet som vanlig på nettet, på Amazon, og var helt vanlig oppmerksom. Jeg fikk boken helt frem til handlekurven før jeg reagerte, sier han.

Brevik mener det er lett å bli lurt om man ikke er på vakt. Robotbøkene handler ofte om et sært eller smalt tema, og brukeren blir overrasket over å oppdage en boktittel som man ikke forventet at eksisterte.

– Jeg var på utkikk etter en bok om science fiction-forfatteren Louis McMaster, som er min favorittforfatter. Jeg ble veldig glad da jeg fant en biografi om henne. Men så ble jeg litt i tvil, for det virket ikke helt riktig at det skulle finnes noen biogafi, for denne forfatteren er nemlig ganske mediesky. Jeg lurte på hva dette egentlig var.

Thomas Brevik hadde da nesten kjøpt en robotbok.

– Hvis du sjekker, ser du det fort dersom du er nettvant. Men med dårlig tid, slik mange har, reagerer man gjerne ikke og tenker at man er heldig som finner akkurat denne boken. Boken som jeg fant var ikke så veldig dyr heller. 60 kr kostet min bok, sier han.

Sprer seg

Robotbøkene registreres i store bokkataloger, som nettbokhandlere abbonnerer på. Slik spres de i nettbutikker verden rundt. Bokhandler som nordiske Adlibris , amerikanske Barnes & Noble , og britiske Waterstones har mengder med bøker fra såkalte robotforlag, som USA-baserte Books LLC og tyske Alphascript .

I Sverige har man allerede tatt tak i problemet. Her har det blitt satt i gang tiltak for å bli kvitt disse bøkene fra nettbokhandlenes bokbaser. En av dem er nettbokhandelen Adlibris.

– Vi har fått mange negative reaksjoner på disse bøkene. Kundene blir misfornøyde når de får boken fordi den ikke har det innholdet som man forventer seg, sier Magnus Svensson Bragsjö i nettbokhandelen Bokus.com til DN.se .

Robotbøkene finnes som datafiler til de fleste nettbrett, men også i papirutgave.I Norge er robotbøker foreløpig ikke spesielt utbredt. Det har å gjøre med at vi fortsatt er ganske ferske i forhold til ebøker, mener bibliotekar Brevik.

– Kanalene for ebøker er jo ikke helt på plass ennå her i landet, i motsetning til Sverige som har måttet ta grep om problemet allerede.

Problemet med robotbøker er at de gir seg ut for å være vanlige bøker. Men de har dårlig kvalitet. Kunden tror han eller hun kjøper en ordentlig bok, og ikke en samling gratis nettartikler.

Som med alle svindlere, suger de penger, og stikker av. Norge er et lite marked, og jeg tror derfor svindlere ville blitt avslørt raskt. Sjansen for at det skjer i Norge er derfor mindre enn i Sverige. Men om det skjer her også, vil det likevel ikke overraske meg, sier Thomas Brevik.

Utfordrer forlagene

Harald Fougner, Gyldendal

Harald Fougner tror fenomenet robotbøker vil øke de neste årene.

Foto: Privat

Harald Fougner, redaksjonssjef for digitale utgivelser i Gyldendal, tror at fenomenet robotbøker vil øke i de neste par årene.

– Ja det vil det nok, men på samme måte som med spamfilter vil nok de fleste nettbokhandler luke ut de verste eksemplene. Men det er kanskje et dilemma at Amazon vil måtte vurdere om noe er spambøker eller ikke, for plutselig vil man få en ny sensur-instans man egentlig ikke ønsker. Jeg tipper løsningen må være at det koster en krone eller to å laste opp noe, slik at det ikke lønner seg etter hvert. En slags Tobinskatt for bøker, sier Harald Fougner.

Fougner tror produsentene bak robotbøkene spekulerer i at folk ikke sjekker så nøye hvor boken kommer fra.

– Det er litt det samme som Nigeriabrev og annen spam. De tenker vel at hvis de pumper ut tilstrekkelig mange bøker så er det alltid noen som biter på. Og det er det nok, sier Harald Fougner.

Konsulent og ekspert på digital strategi Geir Stene mener at robotbøkene slik de er i dag, ikke utgjør noe stort problem.

Geir Stene

Geir Stene tror teknologiske fremskritt kan føre til at kvaliteten på robotbøker blir bedre, og at det kan true forlagsbransjen.

Foto: Privat/Twitter

– Slik bøkene er nå, er de bare rasket sammen. Sånn sett er ikke dette så veldig skummelt i dag, sier Stene.

Men dersom teknologien som disse bøkene blir generert av bli smartere, mener han det kan være en trussel for forlagsbransjen.

– Det jobbes aktivt i verden med såkalte semantiske søkemotorer, som i motsetning til dagens motorer kan tolke innhold. Hvis vi får maskiner som kan tolke tekst bedre, kan det dermed bli mulig å bygge bedre kompendier og faktabøker. Dette kan i sin tur true tradisjonell forlagsbransje, mener Stene.

– Vær på vakt

Harald Fougner synes det er uproblematisk med dagens robotbøker så lenge folk er klar over hva de kjøper.

– I utgangspunktet er det ikke helt redelig, men hvis det berikes og verdiøkes kan det kanskje forsvares, men det er viktig at "boka" merkes tydelig med hva den er og hvor innholdet er hentet fra. Men for alt jeg vet er det jo folk som vil ha alt som står om norske elver i Wikipedia i papirutgave. Så lenge man faktisk vet hva man kjøper synes jeg det egentlig er helt uproblematisk, sier Fougner.

Geir Stene påpeker at medieverdenen har vært i sterk endring de siste årene, og mener robotbøker er en naturlig følge av at mediebransjen endrer seg. Dette kan i sin tur faktisk være en fordel for tradisjonelle medieaktører som både forlag, aviser og kringkasting, mener han.

– Når brukeren ikke vet om det de får lett tak i på nettet holder god kvalitet, vil etterspørselen etter noen som kan gå god for innholdet øke. Den tradisjonelle redaktøren vil bli mer etterspurt. Folk kommer til å trenge gode redaktører for å unngå å få dårlig innhold eller til og med få løgn servert, sier Stene.

Opphavsretten til stoffet som er generert av robotbøker vil være umulig å beskytte i fremtiden, mener han.

– Nei, det er ikke noen reell mulighet for det, slik jeg ser det. Det er et stort varsko om at det er en tapt sak, sier Stene.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB