Ordkrig i det engelskspråklege Scrabble-miljøet

Alle ord som kan opplevast som krenkande skal ut av den engelskspråklege Scrabble-ordlista, til store protestar frå spelarane sjølve.

Scrabble

Hasbro eig merkevara Scrabble i Nord-Amerika, Mattel i resten av den engelskspråklege verda. Nå vil Mattel gjere som Hasbro alt har gjort og sensurere 400 støytande ord frå Scrabble.

Foto: MATTEL / Reuters

Leiketøygiganten Mattel har bestemt seg for å fjerne over 400 ord med rasistiske, krenkande eller nedlatande uttrykk. Det er frå denne ordlista den engelskspråklege versjonen av mobilspelet Wordfeud hentar sine ord.

At leiketøygiganten Mattel kjem med slike føringar på kva som er innanfor av ord og uttrykk har ikkje skjedd før. Det fortel Taral Guldahl Seierstad i språkkomiteen i Norsk scrabbleforbund i Studio 2 på NRK.

– Det er antakeleg eit resultat av det klimaet som har vore dei siste åra, seier Seierstad.

Stor motstand i afrikanske land

Kva ord som er bannlyst vil ikkje Mattel ut med, men den offisielle databasen fortel at negative ord som omhandlar pakistanarar, afrikanarar og irer er fjerna.

Fleire spelarar i den engelsktalande Scrabble-organisasjonen Wespa trakk seg i protest etter leiketøygiganten si avgjersle, skriv The Times. Dei meiner spelinga av desse orda i seg sjølve ikkje er støytande. Blant anna har den britiske forfattaren og Scrabble-eksperten, Darryl Francis trekt seg.

Blant land som hevdar seg i verdstoppen i Scrabble er engelsktalande og fransktalande land i Afrika. Wellington Jighere frå Nigeria blei verdsmeister i 2015.

– Desse landa var blant dei største motstandarane mot å fjerne støytande ord frå den engelsktalande Scrabble-ordlista, seier Seierstad.

Leiketøygigant stilte ultimatum

Taral Guldahl Seierstad i språkkomiteen i Norsk scrabbleforbund

Taral Guldahl Seierstad sit i språkkomiteen i Norsk Scrabbleforbund.

Foto: Tore Zakariassen / NRK

Scrabble kjem opphavleg frå Nord-Amerika. I dag er den engelsktalande Scrabble-verda delt i to med ei ordliste som gjeld for Nord-Amerika og ei ordliste for resten av den engelsktalande verda. Andre språk har andre ordlister.

Forslaget om å fjerne ord både frå ordlista og turneringar skapte sterke bølger i North American Scrabble Players Association (NASPA). Trass i massivt engasjement frå spelarar både for og i mot, endte styret i det nordamerikanske Scrabble-forbundet med å fjerne orda frå ordlista, skriv den australske nyheitsnettsida 7news.com.au.

Hasbro, som er ein annan leketøygigant, eig merkevara Scrabble i Nord-Amerika, Mattel i resten av verda.

– Då Hasbro fekk nyss i forslaget bestemte selskapet ganske enkelt at desse orda skulle fjernast, uavhengig av kva spelarane ønska. Deretter plukka Mattel det opp og gav eit ultimatum til det verdsomspennande Scrabble-forbundet Wespa. Dei måtte gå med på å fjerne dei 400 nedlatande orda, eller slutte å kalle seg eit Scrabble-forbund, seier Guldahl Seierstad.

«Brilleslange»

I den norske Scrabble-ordlista finst det også rasistiske ord, som «jødepris» og «negerjente». Ordlista til Scrabble baserer seg på fleire ulike kjelder, som ordbøker, leksikon og liknande. Tanums rettskrivingsordbok blei brukt før Scrabble-miljøet i Norge fekk si eiga ordliste.

Kva ord som skal ut og inn av den norske Scrabble-ordlista er det språkkomiteen i det Norske Scrabbleforbund som avgjer.

– Både eg og andre medlemmar av komiteen har naturlegvis hatt problemstillinga i tankane når vi har vurdert enkeltord. Men som komité har vi til nå ikkje hatt noko bevisst policy om å legge oss på ei anna linje når det gjeld slike ord enn det andre ordbøker har. Utfordringa viss vi begynner på dette er at det er vanskeleg å vurdere kor grensa skal gå, seier Guldahl Seierstad.

Han seier dei får mange meldingar frå folk, dei fleste om ord som er ønskte inn i ordlista. Dei har knapt fått meldingar om å fjerne ord fordi dei er nedsettande.

– Det einaste eg kan kome på er nokon som ikkje likte «brillejesus» eller «brilleslange», som er nedsettande for dei som bruker briller. Men brilleslange er jo eit dyr, så det går ikkje å fjerne.

– Stadig nye tabuord

Det er lett å forstå motivasjonen til leiketøygigantane for å fjerne desse orda. Det seier språkprofessor Ruth Vatvedt Fjeld ved Universitetet i Oslo, som også har skrive boka Norsk banneordbok.

Ruth Vatvedt Fjeld

Professor Ruth Vatvedt Fjeld har skrive Norsk banneordbok.

– Det er jo i tidas ånd, det er snakk om å vere politisk korrekt. Eg vil tru dei gjer det for å tekke folk flest, slik at folk held fram med å kjøpe spela. Som ordarbeidar veit eg at det er frykteleg vanskeleg i praksis å ta vekk ord, fordi dei stadig endrar seg i takt med samfunnet, seier Vatvedt Fjeld.

Ho trur ikkje det same vil skje med ordbøkene i Norge, men ordbøker er ikkje det same som familiespel.

– Nei tvert imot. Eg har jo samla banneord og laga ei banneordbok. Nå sit alle ordbokredaktørane rundt omkring og skriv av den for å få orda med i ordbøkene sine.

Definisjonen av skjellsord er ifølge Vatvedt Fjeld ei nemning på personar for å trekke fram ein negativ eigenskap ved personen slik at hen skal føle seg nedvurdert eller utstøytt av det gode fellesskapet. Som tjukka eller haltepinken.

Ifølgje kritikken frå spelarane sjølve, blant anna Darryl Francis, den engelske forfattaren og Scrabble-eksperten som meldte seg ut av Wespa i protest, så er det ikkje støytande når ein spelar orda.

Ein treng ein kontekst og ein tone eller ein bestemt samanheng for at eit ord skal vere nedsettande og krenkande meiner Francis. Vatvedt Fjeld er einig.

– Først og fremst må ein ha til hensikt å vurdere eller gjere andre vondt, seier Vatvedt Fjeld.

– Nokre ord vil bli sakna

Om det vil gå utover spelet at ein fjernar 400 ord i den engelsktalande ordlista trur ikkje Taral Guldahl Seierstad i Norsk Scrabbleforbund.

Den engelsktalande ordlista inneheld 270 000 ord, 400 av dei blir fjerna.

– Dei aller fleste er ord som ikkje kjem til å påverke spelet noko særleg. Men det er nokre 3-bokstavord som inneheld nokre veldig verdifulle bokstavar som spelarar antakeleg kjem til å sakne.

Anbefalt videre lesing:

Kulturstrøm

  • Gullrutens fagpriser delt ut

    «Rådebank 2», «P3 Gull» og «Kunstneren og tyven» tok flest priser under utdelingen av Gullrutens fagpriser i dag, skriver Rushprint. Fagprisene deles ut i tillegg til selve Gullruten-prisene, som offentliggjøres lørdag kveld.

  • KORK kårer unge komponister

    Skapia er en komposisjonskonkurranse som involverer tusenvis av skolebarn og -ungdom fra hele landet. Vinnerne kåres og får verket sitt fremført av KORK i en festkonsert direkte fra NRK Store studio kl. 12. Margrethe Røed er programleder.

    Vinnerne av komposisjonskonkurransene Veslefrikk og U-trykk skal kåres i Store studio. Kringkastingsorkestret spiller vinnerverkene. Konferansier: Margrethe Røed
  • 10 millioner til filmer

    Regjeringen vil gi 10 millioner til filmer som ble rammet av pandemien.

    – Dette er 10 millioner kroner i friske midler for å hjelpe filmprodusenter som har blitt rammet særlig hardt av stengte kinoer og redusert kapasitet under pandemien, sier kultur- og likestillingsminister Abid Raja i en pressemelding.

    Kompensasjonsordningen vil bli administrert av Norsk filminstitutt (NFI), og filmprodusenter kan nå søke om midler for filmer som var i distribusjon i perioden 13. mars til 30. september 2020.

    Kinovisning er tradisjonelt den viktigste inntektskilden for norsk spillefilm. Kinoinntektene fra én film vil i mange tilfeller være avgjørende for produsentens drift og for å kunne sette nye prosjekter i gang.

    Produsenter som hadde satt opp filmer for visning på kino i mars 2020 ble rammet av nedstengingen av samfunnet. Etter hvert åpnet kinoene, men med betydelig redusert kapasitet. Når kinoene igjen fikk åpne opp, ble flere filmer satt opp på tross av strenge restriksjoner. Disse filmene vil kunne få noe av de tapte billettinntektene fra kinovisning kompensert.

    – Jeg er glad for at vi med denne ordningen kan hjelpe filmprodusenter som ble rammet av stengte kinoer i mars 2020. Vi ser også at det kan være behov for å kompensere filmer som ble satt opp på kino i perioden med strenge restriksjoner på kapasitet, før stimuleringsordningen kom på plass 1. oktober 2020, sier Abid Raja.

    Pressekonferanse om koronasituasjonen
    Foto: Gorm Kallestad / NTB