Helene Uri hadde håpet at årets ord ikke skulle være koronaen. Men det er nå kåret til årets ord av Språkrådet. Språkviteren og forfatteren ønsket seg noe mer positivt og litt mindre forutsigbart.
– For eksempel nasjonal dugnad. Det ordet sier både noe om det som har skjedd med koronaen og den innsatsen som hele landets befolkning har gjort under koronaen, sier hun.
Ny betydning
Direktør i Språkrådet Åse Wetås mener på sin side at ordet er nyskapende.
– Vinnerordet viser ikke en ny sammensetning, men det viser en helt ny måte å bruke et ord på. Meningsinnholdet i ordet er noe som de færreste kjente til fra før.
Hvor mye et ord er brukt i skriftlige medier er blant de viktigste kriteriene for å bli årets ord og koronaen er det ordet som har preget dette året i størst grad, ifølge Språkrådet.
– Ingenting har preget nyhetsbildet i år mer enn koronapandemien. Da vi så gjennom det store kildematerialet, var det korona og spesielt koronaen i bestemt form noe av det som preget tekstene aller mest, sier Wetås.
Direktøren mener at historikerne kommer til å skrive om koronaen i bestemt form når de i fremiden ser tilbake på 2020.
– Denne bestemte formen omfavner både viruset, sykdommen, koronakrisen og faktisk også hele den tiden vi lever i nå, avslutter hun.
Gjesper av ordet
Selv om Helene Uri hadde håpet på et mer positivt vinnerord, er hun enig at koronaen representerer året vi har vært igjennom.
– Det er en klok og forståelig begrunnelse, men kanskje jeg kveler et bittelite gjesp, sier hun med et smil.
Når Språkrådet gjør kåringen sin lager de en liste på ti ord som har preget året.
De andre ordene på listen er: holde meteren, statsforvalter, lyshare, nødlandslaget, flate ut kurven, melaninrik, sprite, koronerulling og kohort.