Kulturminister Hadia Tajik (Ap) la fram forslaget til den nye bokloven rett etter klokken 12.00 i dag.
Interessen for den nye bokloven har vært stor og debatten har gått heftig i bransjen i forkant.
Under pressekonferansen på litteraturhuset opplyste kulturministeren om at den nye loven omfatter fire hovedpunkter:
- Bokloven er obligatorisk for hele bransjen
- Rabattaket vil ligge på 50 prosent
- Loven gjelder alle slags bøker, også e-bøker og fagbøker
- Loven skal sikre like konkurransevilkår
Forlagene vil ha fastpris
De store forlagene ønsker en boklov der fastpris på bøker blir opprettholdt.
Sentralt i bokloven er en lovfesting en obligatorisk plikt for leverandør av bøker til å fastsette bindende videresalgspriser (fastpris) på nye bøker.
Obligatorisk fastprisordning er en utvidelse i forhold til dagens ordning.
Vanskelig å finne rett modell
Kulturministeren opplyste om at det har vært vanskelig å finne den beste modellen for avanseregulering, det vil si hva rabattaket bør ligge på.
Rabattaket er den øvre grensen for rabatt i forhandlinger mellom leverandører og forhandler. Dette taket skal gjelde for både e-bøker og vanlige bøker, og loven blir obligatorisk.
- Det har vært ulike og sterke meninger om hva som er modellen som vil fungere best. Dette har vi diskutert grundig, og vi har kommet fram til at det er best å ha et rabattak på 50 prosent. Hensynet vi da forsøker å ivareta, er jo hensynet til bredde også blant forhandlerne, og at ingen skal kunne misbruke sin eierposisjon.
Forslaget til ny boklov ble lagt fram i dag på Litteraturhuset i Oslo.
Foto: NRKGjelder også e-bøker
Det knyttet seg også spenning til om loven kom til å omfatte e-bøker, noe den viste seg å gjøre.
- E-bøker og papirbøker skal i utgangspunktet gis ut samtidig. Det skal ikke være sånn at man utsetter teknologiutviklingen. Vi kommer til å evalurere hvilken effekt det har på e-bokmarkedet, sa kulturministeren.
Les også:
Skal erstatte bransjeavtale
Bokloven skal erstatte dagens bransjeavtale, som gir forlagene rett til å sette en fastpris på nye bøker i en viss periode etter utgivelsen.
Et forslag til boklov ble sendt ut på høring 1. februar med rekordrask høringsfrist 15. mars.
Over 50 høringsforslag kom inn.
Les også:
I dag legges forslaget til ny boklov fram, noe som dermed er med på å påvirke prisen på fremtidens bøker.
Foto: Maria Kommandantvold / NRKMener opposisjonen tar loven useriøst
Kulturministeren brukte også anledningen til å kritisere Høyre og Frps stilling til bokloven. Hun siktet blant annet at partiene hadde stilt seg negative til loven før den ble lagt fram.
- Man tar ikke kulturpolitikken på alvor når man oppfører seg på den måten. De sier nei til å løfte kulturpolitikken og gjøre som mange andre land - etablere en boklov til det beste for både forfattere og lesere.
Bokhandlere og forleggere i konflikt
Tidligere i april kranglet bokhandlerne og forleggerne om innkjøpsrabatten på bøker.
Forleggerenes mening er at det må lovfestes at ikke mer enn halvparten av det en bok koster, skal gå til bokhandlerne som forhandler bøkene.
Bokhandlerne selv ønsker å kunne forhandle fritt om innkjøpsrabatten.
Samme dag som forslaget til den nye bokloven legges fram, skal også medieeierskapsloven og bibliotekloven opp i statsråd.
Plikt til å skaffe
Departementet foreslår også å lovfeste en egen, obligatorisk skaffe- og leveringsplikt.
Det innebærer at en bokhandel har plikt til å skaffe en bok fra forlaget på konkret bestilling fra en kunde, mens forlaget har plikt til å levere bøker til bokhandelen, så sant bøkene finnes på lager.
Kulturdepartementet ønsker at skaffe- og leveringsplikten også skal gjelde for tilgang til rettigheter for produksjon av e-bøker.
