Hopp til innhold

– Forfattere har grunn til bekymring

Mangfoldet av bøker er allerede nå i ferd med å bli borte, mener forlegger Arve Juritzen.

Forlegger Arve Juritzen

– Vis meg en fullassortert, fysisk bokhandel. Jeg vet ikke hvor de finnes i dag, sier forlegger Arve Juritzen.

Foto: Juritzen forlag

– Forfatterne bør være meget bekymret allerede nå. Mangfoldet er for lengst ute av bokhandlerne, sier Arve Juritzen i Juritzen Forlag.

Flere forfattere er bekymret for bokens framtid. I et innlegg i Dagens Næringsliv skriver Anne Oterholm, Roy Jacobsen, Vigdis Hjorth og Per Petterson at de mener Norge får mindre mangfold av forfattere og litteratur med en liberalisering av bokmarkedet. På sikt tror de at samfunnet dermed blir kulturelt fattigere.

– Når det skrytes av stor bredde inkluderer man de såkalte førsteeksemplarene. Dette er bøker der forlagene lar butikkene beholde 70 prosent av bokens utsalgspris. Når boken er solgt rebestiller ikke butikkene nye eksemplarer av ukjente forfatteres bøker til normale betingelser. Dette burde bekymre forfatterforeningen langt mer enn høyere royalty. Fem prosent ekstra av ingen solgte bøker er og blir null kroner, sier Arve Juritzen.

– Hvordan kan vi beholde mangfoldet av forfattere og litteratur?

– Forfatterne er avhengig av mange forlag for å få utgitt sine bøker. Bokloven må derfor sørge for lik konkurranse for alle forlag. I dag kontrollerer tre store forlag nesten alle utsalgssteder for bøker. For å skape en sunn og levedyktig bokbransje med mangfold må myndighetene innføre strenge eierskapsbegrensninger.


Vil ha mer forutsigbar bokbransje

Kristenn Einarsson

Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen.

Foto: Bokprogrammet / NRK

Forfatterne har et godt poeng, mener direktør i Den norske Forleggerforening Kristenn Einarsson.

– I Norge er det en samlet bokbransje som er enig om hva de mener er de beste rammebetingelsene for å møte utfordringene, sørge for at norske forfattere kan leve av sine forfatterskap.

Vi trenger å sikre forutsigbarheten, mener Forleggerforeningen, som ønsker fortsatt fastpris gjennom en boklov.

Løsningen for hvordan Norge kan beholde dette mangfoldet i fremtiden er i følge Einarsson å videreføre dagens rammebetingelser. Samtidig mener han at forutsigbarheten må sikres gjennom en boklov.

– Uten dagens rammebetingelser, særlig et fripris-marked, vil nok forfatterne få rett i mange av sine spådommer, sier Kristenn Einarsson.

– Må finpusse argumentasjonen

Bendik Wold

Bendik Wold i Flamme Forlag.

Foto: Tiden

Flamme forlag mener forfatterne har grunn til å være bekymret for bokmangfoldet i fremtiden.

– Ja, bekymring er sunt. Det holder en på alerten, sier redaktør Bendik Wold i Flamme Forlag.

Wold mener at risikoen for at bokmarkedet blir deregulert, riktignok virker liten i dag.

– Men situasjonen kan fort endre seg. Forfattere og forlag er nødt til å finpusse argumentasjonen før en eventuell liberaliseringsvennlig regjering kommer til makten, sier han.

Wold mener at en boklov gir mer forutsigbarhet.

– En boklov vil gi større forutsigbarhet for bransjens produsenter – forfatterne og forlagene, og leserne kan være trygge på at utvalget i norske bokhandler vil være like bredt og godt som før. Når vi allerede har en vinneroppskrift – hvorfor forandre den? Sett i forhold til folketallet er Norge en litterær stormakt. Det skyldes ikke at vi fostrer flere genier enn andre land, men at vi har en sunnere organisert bokbransje, sier Wold.

På verdenstoppen

Boklesingen i Norge er i verdenstoppen, og Den norske Forleggerforening, som representerer nærmere 100 forlag, er opptatt av at bøkene skal være tilgjengelig både gjennom nettbokandlere og tradisjonelle bokhandlere.

– Vi vil ha gode landbaserte bokhandlere, side om side med gode salgsløsninger for e- og papirbøker på nett. Ganske enkelt fordi det gir størst mulighet til å nå ut med bredden av utgivelsene, slik en svensk undersøkelse fra 2010 påpeker, sier Einarsson.

Gjennom det kollektive avtalesystem for forfatterne som er utviklet i Norge, er forfatterne sikret bedre arbeidsvilkår enn andre steder, mener Forleggerforeningen.

– Dette manifesterer seg i den sterke posisjonen norsk litteratur har blant norske lesere. Og dette danner også grunnlaget for den sterke veksten i eksport av norsk litteratur, sier Kristenn Einarsson.

Digitale bøker tar over

Forleggerforeningen merker imidlertid at den internasjonale bokbransjen er i endring.

Forleggerforeningen har i sitt høringssvar til en ny boklov, skissert en utvikling hvor e-bøker tar andeler fra p-bøker, netthandel tar andeler fra tradisjonelle bokhandler, og hvor internasjonele teknologiselskaper tar andelder fra lokale forfattere og forlag. Dette vil skje uavhengig av hva slags rammebetingelser som finnes.

– Den samme utviklingen vil uansett om det innføres boklov eller ikke, påvirke norsk bokbransje i betydelig grad, mener Einarsson.

I begynnelsen av juni legges det fram en ny rapport om nyutvikling av det digitale tilbudet.

I fare for å bli borte

Einarsson trekker også fram at ambisjonen til norsk forlagsbransje er å opprettholde mangfold og bredde. Han frykter ikke at fullassorterte bokhandlere blir borte, hvis det satses mest på bestselgere i fremtiden.

– Når en samlet bokbransje går inn for boklov, handler det om at boklov er den moderne tilnærming til å sikre god, lokalt produsert litteratur i konkurranse med de globale aktørene, sier Einarsson.

Bendik Wold i Flamme Forlag frykter at antallet fullassorterte bokhandler vil falle drastisk dersom bokmarkedet liberaliseres.

– Det er enkel logikk. Og dårligere utvalg vil i sin tur bidra til at det satses enda mer på bestselgere fra forlagenes side, fordi smalere titler uansett ikke får distribusjon. Så dette er en ond sirkel. Uten dagens gunstige abonnementsordning, som sikrer distribusjon av ny norsk skjønnlitteratur til nær 500 butikker landet over, hadde det vært svært vanskelig å gi ut eksperimentelle titler uten å gå med tap, sier Bendik Wold.

Juritzen mener bestselgerne er viktige.

– Bestselgerne betaler regningen for den smale litteraturen, derfor bør alle forfattere applaudere for bestselgerne, sier Arve Juritzen.

Kulturstrøm

  • Ingen nordmenn har klart det etter dem

    Lørdag 19.oktober 1985 ringte telefonen i leiligheten der Morten, Magne og Pål bodde i London. Det var med beskjeden om at låta deres Take On Me hadde nådd 1.plass på den amerikanske Billboard Hot 100-lista. Nå hadde a-ha den singelen som var mest spilt på radioer og mest kjøpt av folk i hele USA. Etter det har ingen nordmenn hatt musikk på toppen av den listen!

    -Vi startet på toppen sier Magne Furuholmen i intervjuet du kan høre i Musikklivet, og denne endret alt.

    Take On Me startet som "The Juicy Fruit Song", med bare melodien og riffet til Magne og Pål i deres første band Bridges. Mortens sang på refrenget er inpirert av Richard Strauss «Also sprach Zarathustra». Tempoet er like raskt som en moderne technolåt. Og videoen med tegneseriesekvensen var banebrytende, og ofte etterlignet siden.

    40 år senere listes Take On Me fortsatt opp blandt popens beste låter. Riffet gjør sangen gjenkjennlig på få sekunder. Og fortsatt er det nesten umulig å synge som Morten på refrenget, som går over 2 1/2 oktav.
    - Den var ikke laget for å være noen sing-a-long, forteller Magne i Musikklivet.

    Morten Harket, Magne Furuholmen og Paul Waaktaar-Savoy
    Foto: Michael Ochs Archives / Getty Images
  • – Bare så vidt han er en artist

    Flo Rida (46) er for mange unge studenter selve lyden av barndommen deres, og torsdag kveld opptrådte han i Norge.

    Han byr på nostalgi – ikke ulikt nylig norgesaktuelle Pitbull, en annen 2010-tallshelt innen partymusikk fra Florida.

    Og nostalgi selger tydeligvis: Amerikanerens konsert på studentfestivalen Uka – Norges største kulturfestival – ble fullstendig utsolgt.

    Men var det kveldens forestilling verdt de 800 kronene som hver student punget ut med? Overhode ikke, mener NRK P3s anmelder Even Samir Kaushik.

    Flo Rida på UKA 2025 i Dødens dal, Trondheim
    Terningkast 2 Konsert

    «Minimal innsats og gigantisk gevinst»

    ANMELDELSE: Flo Rida på Uka

  • Tidligere Kiss-gitarist er død

    Familien bekrefter til Variety at Ace Frehley er død, 74 år gammel. Litt tidligere meldte TMZ at han lå i respirator etter hjerneblødning.

    Frehley fikk en hjerneblødning etter at han falt i studio for et par uker siden.

    Frehley var med å starte Kiss i 1973, sammen med Gene Simmons, Paul Stanley og Peter Criss, Bandet som er kjent for pyro, ansiktssminke og kostymer.

    Kiss fikk ordentlig suksess da de ga ut konsertalbumet Alive! i 1975. Ace Frehley forlot bandet i 1982, men ble gjenforent med bandet i en periode på midten av 90-tallet.

    Han har holdt flere solokonserter i Norge, blant annet på Rockefeller i Oslo i 2015.

    En gruppe mennesker med masker som spiller instrumenter på en scene
    Foto: PAUL WARNER / AP / NTB