Nekrolog.
Jeg har møtt sjømenn som seilte med Jon Michelet. Den gang han var sjømann på de syv hav og rakk å avansere til styrmann før han gikk i land og ble forfatter og var med på å danne forlaget Oktober. Alle sjøfolkene sier det samme om den unge Jon M: Tøff. Til tider en villstyring. Hardtarbeidende, og med et godt hjerte og en usvikelig kunnskap om hva sjømannskap og rettferdighet er.
Jon Michelet ble likt. Han ble mislikt også, fordi han valgte AKP (ml) da partiet på ytterste venstre fløy ble støpt i norsk farvann på seksti- og tidlig syttitall.
Likt og lest
Men først og fremst ble han likt. Og han ble lest. Kriminalbøker med vilhelm Thygesen som etterforsker. «Hvis som snø» er senere plassert blant norsk krims beste. Folk leste om Svalbard og Orions Belte. Men først og fremst ble Jon Michelet lest takket være hans livs store og avsluttende opus - om den norske krigsseileren.
Hvem skulle trodd det? At Jon Michelet skulle vende tilbake til forfatterrollen, med ny suksess. Han som hadde vært borte fra den rollen i så mange år.
Han var journalist og redaktør i Klassekampen. Det siste en altoppslukende og vanskelig rolle. Han satt i fylkestinget i Østfold og i kommunestyret i Rygge for Rød Valgallianse. Han var president i Riverton-klubben, han var programleder for TV3's Fangene på fortet samtidig med at han skrev og skrev og ikke fikk noe til å løsne, rent litterært.
Inntil den dagen han altså bestemte seg for å gjøre alvor av de tankene han hadde syslet med i så mange år: å bruke alt han kunne om mennesker, historie, om sjømannskap, politikk og om krigen, til å skrive om den norske krigsseileren i det som kommer til å bli seksbindsverket «En sjøens helt». Bøkene har forlengst skrevet forlagshistorie. Snart åtte hundre tusen bøker er trykket opp, distribuert landet rundt. Og lest! Ofte av familier som har kjent på kroppen hvor urettferdig den norske krigsseileren er blitt behandlet. Jon M løftet dem alle opp. Slikt kan litteratur brukes til.
Planen er at bøkene om skogsmatrosen Halvor Skramstad skal bli en internasjonal TV-serie. For en enorm bekreftelse alt dette må ha vært for forfatteren Jon Michelet.
Og nå forteller altså familien hans at han rakk siste deadline på bind seks, før han døde lørdag.
Uredd urokråke
Ethvert land bør i grunnen ha en Jon Michelet. En opplyst og særdeles uredd urokråke. Det vil si; ikke kråke - mer falk. Mørkhåret og rakrygget, og med et skarpt blikk på landskapet rundt seg. Folkelig. Fotballglad og flott. En kar som høylytt fightet seg gjennom tiår etter tiår. Populær og ettertraktet. Aldri nedlatende. Et overraskende og interessant intervjuobjekt.
Sist jeg var innom det gulmalte huset hans på Larkollen i Østfold, var kjøkkenbordet fylt opp med stjernehimler. Kart etter kart. Nærlest av en forfatter som helt tydelig satte sin ære i å formidle det menneskelige i en røff, barsk og til tider urettferdig verden.
Og da kan ofte stjernehimmelen være et bra navigasjonsinstrument.
Jon Michelet kommer til å bli dypt savnet. Av familie. Av venner. Av kolleger. Men leserne vet at bøkene hans, de er der.
- Les også: Marte Michelets minneord over faren
