Finanskrisen fører til kjedeligere TV

Den globale finanskrisen gjør at de store tv-kringkasterne er redde for å ta for store sjanser. Resultatet blir at man ender opp med nye sesonger av det vi har sett på TV før, i stedet for helt nye konsepter.

– Vi opplever ikke en kreativ krise, men en produksjonskrise – kringkasterne tør ikke ta sjanser på nye konsepter, men sender heller det samme om igjen, forteller Ole Hedemann. Han er prosjektleder for formatutvikling og en av NRKs utsendte til verdens største TV-messe i Cannes.

Milliardindustri

Det myldrer i Cannes denne uken, slik det så ofte gjør i byen med de mange festivalene. Hotellprisene er skrudd opp til det dobbelte, luksusrestaurantene er fullbooket, og alle gatecafeer renner over av mennesker som diskuterer ivrig seg i mellom på en rekke forskjellige språk. Denne gangen er det tv-folket som har inntatt byen.

Verdens største TV-messe MIPCOM lokker til seg det som kan krype og gå av folk innen TV-bransjen.

1700 produksjonsselskaper, 4400 innkjøpere, i alt over 11.000 TV-folk er samlet i den franske byen for å kjøpe og selge det du skal få se på TV det neste året. Man regner med at det vil omsettes for rundt fem milliarder kroner i løpet av de neste dagene.

Men det er altså ikke innovasjon som karakteriserer årets messe.

– Jeg har ikke fått noen skikkelig wow-følelse ennå. Jeg har sett mye, men er ikke blitt slått i bakken så langt, sier Claus Wiese, redaksjonssjef for Underholdningsavdelingen i NRK.

Sammen med de andre TV-kringkasterne leter han etter den store snakkisen – programmet som kan samle unge og gamle foran TV-apparatene, og som du snakker om i lunsjpausen dagen etter. Det blir hardere og hardere for hvert år som går.

– TV-markedet er et helt annet nå enn for 20 år siden. I dag er det mye mer segregert. Publikum har et større tilbud med mange flere nisjekanaler og det er vanskeligere å nå seere på tvers av alderssegmenter og målgrupper.

Mens hele Norge snakket om lille Martin i «Tande På» i 1992, og diskuterte Anette og Rodney i «Big Brother» i 2001, skjer slikt nesten bare ved store eventer og idrettsarrangementer i disse dager.

• Les også: Her er høstens TV-trender
• Les også: Youtube tar opp kampen med europeiske TV-kanaler

– Stopper på papirstadiet

I tillegg satses det altså lite på nyskapning for tiden.

– Det er ikke en seier for kreativiteten at «Skal vi danse» vises for åttende gang. Men det er veldig forståelig, sier Ole Hedemann, som sammen med Wiese er på utkikk etter konsepter han kan ta med hjem til Norge og lage underholdning av.

– Veldig mye stanser på papirstadiet i disse dager. Jeg tviler ikke på at det finnes gode ideer i Spania, men det er ingen som tør å ta sjansen på å produsere dem der nede nå, forklarer han.

Utviklingen er likevel ikke utelukkende negativ for det norske TV-markedet. Fordi vi vi i mye mindre grad er rammet av finanskrisen enn resten av verden, gir den også store muligheter.

– I NRK har vi utviklet flere konsepter selv de siste årene. «Popstokk», og «Stjernekamp», som er laget av Monster, er eksempler på dette. Sånn sett er det positivt for oss.

• Les også: Vil erobre lørdagskvelder verden over med «Stjernekamp»

Verden ser til Norge

Dermed begynner også resten av verden å få øynene opp for Skandinavia. De norske TV-folkene i Cannes merker at interessen fra internasjonale selskaper tar seg opp, siden dette er et av de få markedene som har fokus på å utvikle nye konsepter.

– De spør om hva vi holder på med nå, og pumper oss for informasjon om det norske markedet, ikke bare om NRK, men om hva som går bra i Norge, forklarer Wiese.

Skandinaviske serier går også som det suser i disse dager, med danskene som suverene enere. Serier som «Forbrytelsen», «Broen» og «Borgen» er allerede vist i en rekke land verden over. Også «Lillyhammer» med Little Steven har hatt stor suksess. NRK lanserer også dramaseriene «Taxi» og «Kodenavn Hunter» på MIPCOM denne høsten.