Hopp til innhold
Anmeldelse

Grundig om grønne greier

Ikke bare er denne boken en inspirasjonskilde til naturvern. Den er også et engasjerende supplement til naturfagspensum.

Ole Mathismoen og Jenny Jordahl

«Grønne greier» er en faktabok og en bruksbok, til nytte, inspirasjon – og underholdning, skriver Anne Cathrine Straume.

Foto: Eigil Korsager

«Grønne greier. Om natur og miljø og sånt» er en diger bok på ca 150 tettpakkede sider. Den er blitt til gjennom et samarbeid mellom Aftenpostens journalist Ole Mathismoen og tegneren Jenny Jordahl. De to lager allerede miljøtegneserien «Grønne greier» i Aftenposten Junior. Denne boken er altså vokst frem fra et avisformat. Står den seg godt mellom to harde permer? Ja visst! Engasjement og kunnskap er stikkord – under en komposisjon som er både oversiktlig, pedagogisk og inkluderende.

Hvordan gjør de det?

Ole og Jenny er samtalepartnere tvers gjennom de sju bolkene som spenner fra pessimisme til optimisme. På den måten kan den ene stille spørsmål som kanskje leseren også lurer på. Dialogformen er inkluderende, vi er på fornavn og nærmest på likefot med bokskaperne.

De starter forbilledlig med å forklare begreper og faktiske forhold, før de orienterer om hva politikere og samfunnsaktører gjør, hvilke problemer vi står overfor, og hva vi som enkeltpersoner selv kan gjøre for å ta vare på naturen.

Jeg fikk flere aha-opplevelser, som voksen leser, selv om boken er beregnet på barn mellom åtte og tolv år. For en naturfaglærer må boken være gull: Hvert kapittel slutter med en quiz der barna blir oppfordret til å utfordre de voksne. En morsom variant av de gamle skolebøkenes kontrollspørsmål.

Fungerer det?

Jeg har fulgt Ole Mathismoen gjennom mange år i Aftenposten og er ikke i tvil om at han vet hva han skriver om. Nå viser han at han også kan skrive tilgjengelig for yngre lesere. Bare sjelden kommer det klisjéfylte uttalelser som Det blir spennende å følge diskusjonen videre.

Jenny Jordahl kjenner jeg fra bøkene om likestilling som hun har gitt ut sammen med Marta Breen. Der er hun seg selv lik, i sin skildring av demonstrerende kvinner med mot, engasjement og knyttede never. Det var godt å se henne utfolde seg med et nytt tema. Særlig de store oppslagene, som det gjerne kunne vært flere av, siden de fungerer som et pustehull mellom avis-reprisene, åpner for dybde og et snev av poesi.

Men poesi skal jeg ikke etterlyse, selv om drømmen om en ren klode knapt kan gjøres lyrisk nok. «Grønne greier» er en faktabok og en bruksbok, til nytte, inspirasjon – og underholdning. For vi inviteres faktisk til å gå på leting etter edderkopper, mus eller maur i oppslagsbildene. Nysgjerrigheten tilfredsstilles på flere måter.

Man kunne fryktet overlapping i en bok som bygger på allerede utgitte serier. Noen repriser forekommer, men ikke mer enn at de virker som kjærkommen repetisjon. Gladhistorier som at ozonlaget er i ferd med å repareres viser at det ikke bare finnes menneskeskapte klimakriser, men også menneskeskapte redningsaksjoner.

Denne boken er nettopp det, en menneskeskapt redningsaksjon.

Passer for deg som

  • bryr deg om den verdenen vi lever i

Flere anmeldelser fra NRK

Nullingen av Paul Abel, av Bjørn Vatne

Kor langt er du villig til å gå for å berge klimaet? Bjørn Vatne stiller lesaren overfor eit utriveleg dilemma. Les anmeldelsen

Gutten og det glødende treet

En ny miljøbevissthet er på full fart inn i barnebøkene. Agnar Lirhus skriver økolitteratur for både barn og voksne. Les anmeldelsen

Rosa Parks, av Lisbeth Kaiser

At jenter kan, vil og får det til understrekes i Gyldendals nye serie om oppsiktsvekkende kvinner. Den er myntet på 3- til 6-åringer. Det er aldri for tidlig å få gode forbilder! Les anmeldelsen

Kulturstrøm

  • Vónbjørt Vang fra Færøyene får Nordisk råds litteraturpris

    Nordisk råds litteraturpris 2025 tildeles diktsamlingen «Svørt Orkidé» av Vónbjørt Vang fra Færøyene.

    Dette er første gang siden 1986 at litteraturprisen går til en forfatter fra Færøyene.

    – Med sine hudløse dikt og et sterkt visuelt uttrykk har Vónbjørt Vang skapt et verk som utvider moderskapets språk og gir sorgens vesen nye dimensjoner, står det i juryens begrunnelse.

    Også Nordisk råds filmpris gikk til en fra Færøyene. Prisen gikk til færøyske filmen «Seinasta paradís á jørð» av regissøren og manusforfatteren Sakaris Stórá.

    Dag Johan Haugerud var Norges kandidat til Nordisk Råds filmpris for 2025. Hadde han vunnet, så ville han vært den første som vant prisen tre ganger.

    Hver pris er på 300 000 danske kroner og deles ut i forbindelse med Nordisk råds sesjon i Stockholm 28. oktober.

    Bilde av en kvinne med grått hår.
    Foto: Ana Holden-Peters / NRK
  • Skuespiller Jan Frostad er død

    Den bergenske og profilerte skuespilleren Jan Frostad døde i Trondheim etter kort tids sykdom mandag 20. oktober.

    Det melder sønnen hans i en pressemelding.

    I løpet av skuespillerkarrieren har Frostad medvirket i over 150 produksjoner, alt fra teater, radioteater, fjernsynsteateret, film og TV-serier.

    en mann og kvinne som sitter på en sofa
    Foto: Ned Alley / NTB
  • BT: Frode Øverli legg Pondus på hylla

    Etter 30 år sluttar Frode Øverli å teikne Pondus-striper regelmessig, melder BT.

    Framover skal Pondus-teiknaren fokusere på barnebøker, rett nok med ein karakter som Pondus-lesarane kjenner godt til, nemleg Frida, eller «Sneipen».

    Pondus-bladet kjem til å halde fram ei stund til, og teiknaren seier han har nok nytt materiale til å fylle opp Pondus-bok nummer 25.

    – Men det kjem ikkje lenger noko nytt i blad eller aviser, seier han til avisa.

    Rett nok nektar han ikkje for at det kan kome nye Pondus-striper ein gong, men det blir eventuelt om og når han sjølv vil.

    Frode Øverli
    Foto: Sølve Rydland / NRK