Hopp til innhold

Ligger mormor i kjøleskapet?

Mange foreldre er redde for å snakke med barna om døden. En ny bok gir barna svar på det de lurer på.

Utdrag fra illustrasjon i barneboken Bonsai

I en av illustrasjonene i barneboken «Bonsai – en liten bok om døden» ligger den døde mormoren i et butikk-kjølelager.

Foto: Magikon forlag

– Jeg ville skrive om den naturlige døden, det at et gammelt menneske dør, sier forfatter Simon Stranger.

NRK møter forfatteren og illustratør Hilde Hodnefjeld på Engelsborg eldresenter i Oslo.

Stranger mistet selv faren sin for noen år siden. Faren var syk i lang tid, og Stranger hadde flere ganger de to barna sine med på sykehuset.

– Det var fint å iaktta deres reaksjoner på hva som er skummelt. De lurte for eksempel på om de kunne røre ved bestefareren sin selv om han var koblet til så mange slanger og pustemaskin.

Simon Stranger portrett

Simon Stranger mener barna må inkluderes når et familiemedlem dør.

Foto: Anne Cathrine Straume / NRK

– Jeg har prøvd å gi svar på noen av de spørsmålene barn kan stille seg. Det kan være helt konkrete spørsmål, som hvordan det er å kjøpe en kiste eller en urne, eller spørsmål om hva som skjer med kroppen når vi dør. Men her er det jo ingen fasit, sier Stranger.

Slik åpner boken:

Alt forsvinner.

Alt som vokser.

Alt som puster, svømmer og flyr.

Alt som kvitrer, bjeffer og mjauer, vil en gang bli stille. Noen ganger skjer det helt plutselig. Et hjerte som stopper. En bil som krasjer. En fisk som får nakken sin brukket, og som blir liggende i en bøtte og dirre. Noen ganger skjer det langsomt. Sånn som med mormor.

Simon Stranger og Hilde Hodnefjeld (ill.) "Bonsai - en liten bok om døden" (s. 7)
Fra boken Bonsai

Hilde Hodnefjelds illustrasjoner i «Bonsai - en liten bok om døden» er overraskende konkrete.

Foto: Magikon forlag

Mormor på kjølelager

Hilde Hodnefjeld har laget tegningene i boken.

Hun ville gripe fatt i Strangers beskrivelser av alt det rare barna kan forestille seg. Et sted sier for eksempel pappaen at mormoren skal på kjølelager.

– Da ser den lille jenta for seg at hun ligger på en hylle mellom melk og yoghurt i butikken. Den forestillingen måtte jeg bare tegne, sier Hilde Hodnefjeld.

Andre steder er hun mer konkret. Hun tegner urner på utstilling i begravelsesbyrået og barn som leker begravelse, mens de voksne drikker kaffe i minnestunden.

– Vanskelig for voksne

– Barn har mange spørsmål. Noen tror ting de har gjort eller sagt kan ha medvirket til at besteforeldrene dør. Derfor er det viktig å snakke ordentlig med barna om at slik er det ikke, forklarer Olga Tvedt som er prest i Kirkens Bymisjon.

Bokomslag

«Bonsai- en liten bok om døden» er illustrert med tegninger av ting barn lurer på.

Foto: Magikon forlag

– Jeg har vært prest i 30 år og sett hvor vanskelig mange voksne har for å snakke med barna om døden, sier hun.

– Halvparten av Norges befolkning dør på sykehjem. Barna, som gjerne har hatt et tett forhold til besteforeldre eller oldeforeldre, blir altfor ofte skjøvet til side, mener presten.

Hun forteller videre at mens noen holder barna helt borte, lar andre barnebarna eller oldebarna krype opp i sengen til den døende. Det synes hun er vakkert.

– Denne boken er ment å være en hjelp til å ta den samtalen, og til å slippe barna inn som en ressurs rundt den gamle, konkluderer Olga Tvedt.

Hilde Hodnefjeld, Olga Tvedt, Simon Stranger

– Latter kan være et like naturlig følelsesuttrykk som gråt i en begravelse når et gammelt menneske dør, sier Bymisjonsprest Olga Tvedt. Her omkranset av illustratør Hilde Hodnefjeld og forfatter Simon Stranger.

Foto: Anne Cathrine Straume / NRK
  • Anbefalt videre lesning:

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober