Dette skjer i «Ways of seeing»

Veldig få har sett årets mest omtalte teaterstykke. Ifølge de som har gjort det, er det en veldig liten del av det som handler om Tor Mikkel Wara.

Dette vises av Tor Mikkel Waras bolig i «Ways of Seeing»

Dette er det som vises av huset til Wara i forestillingen Ways of seeing.

Foto: Privat

Teaterstykket «Ways of seeing» er blitt mye omtalt de siste månedene i forbindelse med sakene rundt justisminister Tor Mikkel Wara og hans samboer Laila Bertheussen.

Den massive mediedekningen av disse sakene har blant annet blitt kritisert for at den i for stor grad basere seg på Bertheussens forklaring av hva som skjer i teaterstykket. Det skrev hun blant annet i en kronikk i VG. Hun er nå siktet for å ha gitt inntrykk av at det hadde skjedd en kriminell handling, ved å tenne på sin egen bil.

Til tross for all medieoppmerksomheten rundt stykket, og det faktum at både teaterdirektøren på Black Box Teater og tre av kunstnerne bak stykket en kort periode var siktet av politiet på grunn av forestillingen, er det veldig få som faktisk har sett den.

Blant dem som har sett det, er jusprofessor Mads Andenæs, redaktør og teateranmelder Therese Bjørneboe, kulturredaktør Mode Steinkjer og kulturkommentator Agnes Moxnes.

Kartlegger «rasistiske nettverk»

Det som foregår i stykket er at flere skuespillere med innvandrerbakgrunn forteller om sine egne forsøk på å kartlegge det de definerer som «rasistiske nettverk».

Disse nettverkene skal blant annet omfatte en lang rekke politikere, finanspersonligheter og folk som støtter opp om høyrevridde nettsider.

Skuespillerne selv har bakgrunn fra Irak, Algerie og Iran. I tillegg har tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund en rolle.

Stykket beveger seg i skjæringspunktet mellom fiksjon og fakta, altså hva som er sant og ikke.

Går fra hus til hus

Selve handlingen i stykket går ut på at hovedpersonene går «fra hus til hus» for å prøve å forstå hvilken rolle beboerne spiller i et slikt nettverk.

Det er i denne sammenhengen at de blant annet viste bilder av huset til justisminister Tor Mikkel Wara, men også andre samfunnstopper som Frp-politiker Christian Tybring-Gjedde, Nato-sjef og tidligere statsminister Jens Stoltenberg, tidligere Rimi-eier Stein Erik Hagen og mange flere.

Utenfor husene stopper skuespillerne opp og snakker om hvordan de ulike menneskene skal være involvert i nettverket.

Heddaprisen 2018.

Therese Bjørneboe fikk æresprisen under fjorårets Hedda-pris.

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ikke mer om Wara enn resten

Selv om mesteparten av oppmerksomheten rundt stykket har dreid seg om justisminister Tor Mikkel Wara, avviser alle de fire NRK har snakket med som har sett stykket, at delen om justisministeren er mer uthevet enn andre deler av teaterstykket.

Ifølge Therese Bjørneboe går de heller ikke inn på privatlivet til Wara, noe hans samboer Laila Bertheussen har hevdet.

– Det blir ikke nevnt noe om familieforhold, barn eller ektefeller, eller noe som helst, sier hun.

Hun forteller også at videoene av husene er tatt fra gateplan, og at de virker tomme.

– Man får ikke følelse av at det er noen mennesker inne i husene, sier Bjørneboe, som sammenligner bildene som blir vist med bilder fra et prospekt fra en eiendomsmegler.

Ingen grunn til å reagere

De fire NRK har snakket med, er langt på vei enige om at det ikke er grunnlag for å reagere på det som vises i stykket.

Dagsavisens kulturredaktør Mode Steinkjer mener at det som kommer fram i stykket, er innenfor hva man måtte kunne forvente.

Mode Steinkjer

Kulturredaktør i Dagsavisen Mode Steinkjer.

Foto: Camilla Veka/NRK

– Dette er langt innenfor av det man kan forvente av et teater og en regissør og en trupp som har gjort det til et varemerke å forsøke å si noe om dagens Norge, enten om oljeutvinning eller nettverkene på den politiske høyresiden slik de fremstilles i stykket, sier Steinkjer.

Bjørneboe på sin side sier at hun skjønner at det kan oppleves som ubehagelig å få huseen sine filmet, men at det er det ubehaget ved å bli overvåket kunstnerne prøver å formidle.

– Skjønnsmessig vurdering

Laila Bertheussens advokat John Christian Elden er ikke enig i at det ikke er noen grunn til å reagere på stykkets innhold.

– Det tror jeg alltid vil være en skjønnsmessig vurdering, men ikke alle som er ikke-offentlige personer synes det er greit å bli hengt ut i det offentlige rom etter invadering av den private sfære, skriver Elden i en SMS til NRK.

Han trekker fram at det på Black Box sine hjemmesider også blir trukket fram at det er etiske problemstillinger knyttet til stykket.

– Teateret sier selv på sine hjemmesider at de beveger seg på grensen mellom lovlig og ulovlig, og at filmingen deres reiser etiske betenkeligheter. Det er jeg enig med dem i, skriver Elden.

Jensen/Cappelen-saken

John Christian Elden representerer Laila Bertheussen. Her fra en annen rettssak.

Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Forsøkt å få tilgang til stykket

De siste ukene har NRK gjort gjentatte forsøk på å få tak i både manuset og en video av forestillingen. Det har vi ikke lyktes med. Det vi har fått tilgang til, er den delen av stykket som dreier seg konkret om Wara.

På sin Facebook-side skriver Pia Maria Roll, kunstneren som står bak stykket, at de ikke vil utleverer manuset på grunn av det de opplever som en lite nyansert debatt.

– Å redusere denne problemstillingen til spørsmålet om akkurat hvordan man har filmet et hus, er en bevisst misforståelse og reduksjon av vårt kunstneriske arbeid. Hvis den videre diskusjonen ikke klarer å løfte denne saken opp på et prinsipielt nivå, men fortsetter å lydig følge narrativet som ukritisk har blitt fulgt i flere måneder, så ser vi ikke noen grunn til å delta, hverken i intervjuer eller med eventuelle utdrag fra forestillingen, skriver Roll.

Kulturstrøm

  • Mindre fokus på alkohol

    Høstens nye studenter ved UiT Norges arktiske universitet vil få tilbud om å delta på langt flere alkoholfrie arrangementer under Debutuka enn tidligere år. En undersøkelse om fadderukene viser at om lag halvparten av studentene ønsker seg flere rusfrie arrangement.

  • Språkrådet frykter dårlig norsk

    Språkrådet er bekymra for en svekket sidemålsopplæring i den nye læreplanen. De mener det vil få alvorlige konsekvenser for elevenes språkkompetanse dersom de ikke lærer mer nynorsk, og frykter at det blant annet vil gjøre dem dårligere i norsk.

  • Heddaprisen til Helga Guren

    Helga Guren fra Rygge vant Heddaprisen for beste kvinnelige hovedrolle prestasjon i Østfold kulturutvikling sin oppsetning av «Dritt // La merda».
    Heddaprisen deles ut årlig for fremragende prestasjoner innen norsk scenekunst

    Et dukkehjem på Rogaland Teater
    Foto: Stig Håvard Dirdal