Hopp til innhold

Mediene får kritikk for sviktende faktagrunnlag i Wara-saken

– Etter min mening var det altfor få journalister som stilte seg selv spørsmålet; er dette riktig, sier Trygve Aas Olsen om medienes dekning av Wara-saken.

Dette vises av Tor Mikkel Waras bolig i «Ways of Seeing»

Tor Mikkel Waras hus vises på skjerm under forestillingen «Ways of seeing».

Foto: Privat

De siste månedene er det skrevet mange artikler om stykket «Ways of seeing». Stykket som blant annet viser bilder av justisminister Tor Mikkel Wara sitt hus, har fått mye kritikk i mange medier.

Nå er det medienes tur.

Fagmedarbeider for Institutt for journalistikk, Trygve Aas Olsen, kritiserer mediene for å la én person legge premisset for mye av journalistikken som ble lagd om saken.

Det han sikter til er at mange medier primært har basert seg på justisministeren samboer, Laila Anita Bertheussen, sin forklaring av hva som skjer i teaterstykket.

Det er Bertheussen som nå er siktet i saken, for å ha foretatt seg noe for å vekke mistanke om at en straffbar handling er begått, uten at den er det. Bertheussen skal ha tent på bilen som hun og justisministeren disponerte.

– Når det gjelder teater så kan man ikke ha noen klar oppfatning, eller bastant mening, om det uten å ha sett teaterstykket, sier Trygve Aas Olsen til NRK.

Han har også skrevet en kronikk om dette i bransjeavisen Medier24.

Har basert seg på anmeldelser og nettsider

En av mange aviser som har dekket saken, er Aftenposten.

De har blant annet skrevet flere ledere, og trykket kommentarer om saken. Deriblant en kommentar av Harald Stanghelle, hvor han blant annet skriver at «Black Box Teater krysset en farlig grense da teateret i forestillingen «Ways of seeing» viste piratopptak av justisministerens hjem».

Stanghelle selv ønsker ikke å kommentere utspillet, men politisk redaktør i Aftenposten Trine Eilertsen forsvarer avisens dekning av stoffet.

Trine Eilertsen i Fredagspanelet, valgsending fra Bergen

Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen.

Foto: NRK

– Vi har skrevet en del ledere om dette, som har vært prinsipielle og forsvart teaterets mulighet til å uttrykke seg fritt kunstnerisk, sier hun.

Hun mener at Aftenposten i liten grad har basert seg på Bertheussens forståelse av stykket.

– Vi har basert oss på grundige anmeldelser vi har hatt, og med utgangspunkt i ting som har stått på nettsidene til Black Box, for eksempel, sier Eilertsen til NRK.

– Få har hatt muligheten til å se stykket

Flere av kildene NRK har vært i kontakt med har understreket at noe av problemet rundt dette stykket, er at få har hatt muligheten til å se det.

En av dem som mener dette er Dagbladet-kommentator Geir Ramnefjell.

– Aas Olsen reiser en viktig problemstilling, fordi hele utgangspunktet for debatten dreier seg om et teaterstykket veldig få har hatt muligheten til å se, fordi spilleperioden har vært kort og det er et lite teater. Så det er en viktig debatt å reise i etterkant nå, sier Ramnefjell.

Geir Ramnefjell

Geir Ramnefjell ved et tidligere besøk hos NRK.

Foto: NRK

Ramnefjell sier at i saker som dette, hvor det er vanskelig å sette seg inn i faktagrunnlaget, er det enda viktigere enn vanlig å danne et bilde av de faktiske forholdene i saken ved hjelp av ulike, uavhengige kilder.

Videre forteller han at Dagbladets teateranmelder har sett stykket, og at de har lent seg på henne.

– Legitime spørsmål

Også NRK har dekket saken bredt.

Fagredaktør i NRK Marius Tetlie sier at debatten har endt opp med å handle om hvor langt kunsten kan gå, før den går over grensa for hva som er greit.

– Her har hun som har vært mest aktiv i debatten hatt sine synspunkter, og så har mediene drevet journalistikk på det, sier Tetlie.

Han mener også at dette er en viktig debatt å ta.

– De spørsmålene som Trygve Aas Olsen reiser er helt legitime spørsmål, selvfølgelig. Det er alltid journalistene og redaktørenes jobb å skaffe et best mulig bilde over hva en sak handler om, avslutter Tetlie.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober