En oljesmurt tsunami

FORFATTER: Carl Schiøtz Wibye
TITTEL: Terrorens rike – hvordan en voldelig sekt fra den arabiske ørken radikaliserte islam
FORLAG: Gyldendal

I fem år var han norsk ambassadør i Saudi-Arabia. Nå har Carl Schiøtz Wibye skrevet «Terrorens rike», en veritabel kraftsalve mot Saudi-Arabia og wahhabismen, denne ekstrem-varianten av islam som er statsreligion i landet.

Saudi-Arabia fremstår som et stort paradoks av et land, et regime som blir holdt oppe av nærmest ufattelig store motsetninger. Den etter hvert dekadente kongeslekten Saud har hersket over landet siden 1. verdenskrig, i tett samarbeid med sine allierte, wahabiene.

Dette er terrorbalansen mellom Saud-familien og det islamistiske presteskapet: I bytte for stabilitet, og lojalitet til den styrende klanen, får wahabiene enorme summer til koran-skoler, til å utdanne horder av nye, fanatiske tilhengere. Schiøtz Wibye argumenterer heftig og overbevisende for at storparten av den voldelige jihadismen vi opplever i verden i dag, er finansiert av saudiske oljepenger.

Den ene sanne

Wahhabismen, denne hjemmeavlede, puritanske utgaven av sunni-islam, må sies å være den mest reaksjonære ideologien som eksisterer i vår tid. Å kalle den intolerant, er et klart understatement.

Kristne og jøder blir helt rutinemessig avskrevet som vantro, det same gjelder andre muslimer, som sjiaer eller sufier. Ikke engang andre sunnier blir akseptert som rene nok, ifølge den rettroende arrogansen til wahabiene. De har kampen mot avgudsdyrking, polyteisme, som kjernen i sitt aggressive religiøse prosjekt.

Over toppen

Denne oljesmurte fanatismen nådde ifølge Schiøtz Wibye et vendepunkt i 2003. Da greide ikke lenger saudiene å rette all den destruktive kraften i wahhabismen ut av landets grenser. En serie med bombe-attentater ryster landet, idet Al Qaida går til angrep på det saudiske samfunnet. Saudiene slår knallhardt tilbake, dermed kommer et forsinket og helt nødvendig oppgjør med de ytterliggående kreftene.

Nå har i tillegg oljeprisen gått ned, og fratatt landet mye av den økonomiske potensen. Så da er vel faren over?

Ikke helt. Forfatteren sammenligner den islamistiske bølgen med en tsunami i sakte film. I sentrum for rystelsene, i Saudi-Arabia, er det allerede roligere, men lenger unna er ettervirkningene av saudisk inspirert og finansiert islamisme fortsatt ødeleggende.

Kampen i islam

Schiøtz Wibye er nøye med å påpeke at islam i hovedsak er en positiv kraft. Han har mye godt å si om de åpne, mer tolerante kulturene i religionen. Forfatteren tegner ikke opp et bilde av en apokalyptisk sivilisasjonskonflikt mellom islam og Vesten. Her står den viktigste kampen innenfor islam, med de ekstreme, reaksjonære kreftene mot de moderne og opplyste. Spesielt blir den åndelige sufismen holdt frem som motvekt til den krigerske wahhabismen.

Det mest kontroversielle i boken er uten tvil tiltakene for å demme opp mot islamistiske tendenser i Europa. Forslag som å stoppe utenlandsk pengestøtte til bygging av moskeer, krav om norsk som språk for imamer, og stengning av moskeer som formidler uakseptable holdninger, er klare innskrenkninger av religions- og ytringsfriheten. Men i visse situasjoner må også et demokratisk samfunn kunne beskytte seg mot totalitære strømningen, spørsmålet er bare om hvor alvorlig trusselen må være.

Schiøtz Wibye kommer med et klart, velformulert og kunnskapsrikt innlegg mot den aggressive monoteismen. Da er det mulig å tilgi at han til tider kan bli litt vel insisterende; når man roper ut mot ensporede fanatikere, kan man lett komme til å bli en smule høyrøstet. Uansett, det er ingen fare for at siste ord skal være sagt i denne debatten om islam, Vesten og Midtøsten.

• Flere anmeldelser fra NRK

• «Det jeg vet om deg» av Meg Rosoff: «Det blir aldri likegyldig når Meg Rosoff skriver. Hun behandler store temaer som identitet, kjærlighet og svik.»

• «Jeg ser deg av» Clare Mackintosh: «Med sin andre psykologiske thriller leverer Clare Mackintosh et fint, lite stykke samtids-paranoia, om menn som forfølger kvinner.»

• «Vi var aldri brødre» av Pia Edvardsen: «En stillferdig og vemodig liten roman om hvor vrient det kan være å finne ut av livet etter en barndom.»