NRK Meny
Anmeldelse

En rød tråd av «fuck you»

«Skamløs» drar feminismen inn i nye nabolag, og lar alle oss andre være med på lasset.

Bile, Herz og Srour

«De skamløse jentene», (fra v.) Nancy Herz, Sofia Srour og Amina Bile, mottok i mars Fritt Ords Honnør sammen med programleder Leo Ajkic. Nå er de aktuelle med boken «Skamløs».

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

  • TITTEL: Skamløs
  • FORFATTERE: Amina Bile, Nancy Herz og Sofia Nesrine Srour
  • FORLAG: Gyldendal

Omslaget er fantastisk. Esra Caroline Røises tegning av en ung kvinne med mørke øyebryn og skaut har fått et rosa smussomslag, som fungerer som et munnbind. Tar du vekk munnbindet viser hun deg en rosalakkert langfinger. På innsiden av omslaget, og gjennomgående i boken dukker det opp påfuglfjær, en referanse til rapduoen Karpe Diems «Påfugl» – et absolutt høydepunkt i norsk sanglyrikk fra 2010-tallet. Sofia Nesrine Srour trykket påfuglen på russedressen og kombinerte den røde dressen med blå hijab.

«Kjære søster»

Skamløs

«Omslaget er fantastisk», skriver litteraturanmelder Knut Hoem om boka «Skamløs».

Nå, tre år senere, er ikke bare russedressen, men også hijaben havnet i skapet. Sammen med Nancy Herz, også hun med foreldre fra Libanon, og norsk-somaliske Amina Bile har hun skrevet kronikker i avisen og fått pris av Fritt Ord.

«Skamløs» åpner med en diskusjon rundt de sentrale begrepene, som jentene forsøker å ta hull på. Hva er egentlig skam og ære når du vokser opp i som ung muslim i Skien, Oslo og Haugesund? Hva skjuler seg bak ordene til en «bror» som henvender seg til en kvinne med ordene «kjære søster»?

Ut på dypet

I den innledende samtalen gjør jentene et alvorlig forsøk på å få disse begrepene til å samsvare med virkeligheten. Dette gjør de ved hjelp av ord som jeg umiddelbart tenker ble litt slitt ut av norske politikere under forrige valgkamp. Her er det mye snakk om definisjonsmakt, holdninger og tiltak. Det er som om de tre unge forfatterne først av alt vil fortelle at jo da: vi behersker også dette språket.

Derfra og ut blir de tre raskt mer personlige. De gjenforteller også historier fra andre jenter som har vært ute på andre dyp enn dem selv. Opplevelsene fra svømmeundervisning blir gjenfortalt via en informant, der navnet er sladdet. Dette blir så fulgt opp av en samtale mellom forfatterne om hvordan de kom seg gjennom svømmeundervisningen, før vi så ser et bilde av en yngre utgave av Sofia Nesrine Srour, som forsøker å holde seg flytende i vannet med hijab og en ikke spesielt egnet shorts utenpå badedrakten.

«Hijabis»

Der, om ikke før, begynner «Skamløs» å bli en bok som treffer hjerne, mage og hjerte.

I behandlingen av det temmelig betente emnet «hijab», blir denne buketten av ulike fortellermåter særdeles effektiv. Nancy Herz fikk ikke lov av foreldrene å bære hijab. Sofia Srour har altså tatt den av, mens Amina Bile har beholdt den på. Noen jenter blir «hijabis» på tross av foreldrene. Noen på grunn av dem. Noen fordi de føler seg fine i dem.

Felles for de fleste er at de har kvinnelige rollemodeller rundt seg som bærer hijab. De må tåle kjeft fra konservative muslimer, hvis de tar den av. De risikerer trøbbel med etnisk norske jevnaldrende hvis de beholder den på. Boken får fint frem at det finnes like mange begrunnelser for hijab som det finnes måter å bære den på. Sofia Srours begrunnelse, «det var ikke religiøst, det var bare utseende», er kanskje ikke så uvanlig.

Nikaben mangler

I flukt med hijab-temaet, hadde det vært interessant å lese en tilsvarende diskusjon om den enda mer omstridte nikaben, men man skal kanskje ikke forvente at en erfaringsbasert bok som denne skal være forpliktet til å diskutere en form for ytterliggående tildekking, som aldri har vært aktuelt for noen av dem.

«Skamløs» kan både i form og i innhold ligne på feministiske bøker som svenske «Fittstim», og norske «Råtekst» fra sent nittitall. Noe av forskjellen er, som Ap-nestleder Hadia Tajik påpekte i samtale med to av forfatterne under Arendalsuka, at mens etnisk norske feminister har vært opptatt av «begrensninger knyttet til økonomi», og muligheter for oppdrift i samfunnet på lik linje med menn, så er det begrensninger som er knyttet opp mot kultur og religion som opptar dagens «skamløse» minoritetsjenter.

Nye nabolag

Herz, Bile og Srour drar feminismen inn i nye nabolag, til en verden av menn som utøver kontroll ved hjelp av blikk og formaninger. Vi hører om foreldre som er usikre på hvordan de skal kombinere familieverdier fra det opprinnelige hjemlandet og religiøse krav fra den lokale moskeen med det norske samfunnets krav om deltakelse på alt fra dugnader til klasseturer.

«Skamløs» stormer inn i vår tids store kulturkonflikter bevæpnet med faktakunnskap, åpenhet, fandenivoldskhet og en god porsjon humor. Det går en sang gjennom det norske samfunnet som nok ikke vil stilne med det første.

Nei, sangen lyder høyere nå som vi har blitt kjent med denne trioen, som alle er levende eksempler på hvilket potensial vi alle, gutter som jenter, har til frigjøring og forvandling.

  • Flere anmeldelser fra NRK:
Blå av Maja Lunde

«Blå» av Maja Lunde: Maja Lundes «Blå» skal få oss til å kjempe mot klimakrisa. Romanen demonstrerer både styrken i og problemet med å gje litteraturen eit så tydeleg mål.

Ministeriet for den høyeste lykke - omslag

«Ministeriet for den høyeste lykke» av Arundhati Roy: «Ministeriet for den høyeste lykke» er Arundhati Roys andre roman på 20 år. Den er krass, kritisk, varm og vellykket i det meste.

Byens spor

«Byens spor» av Lars Saabye Christensen: Lars Saabye Christensen går opp gamle spor i romanen «Byens spor». Når han har valt å skrive etter formelen same, but different, er han i godt selskap.