- TITTEL: Mer
- FORFATTER: Hakan Günday
- FORLAG: Aschehoug
«Hadde ikke faren min vært en morder, ville jeg ikke blitt født …». Slik lyder den første setningen i Hakan Gündays roman «Mer».
Noen få linjer lenger ned: «Hadde ikke faren min vært en morder, ville ikke jeg blitt det heller».
Slik settes stemningen for en nærmest brutal roman, fortalt av Gazâ. Ni år gammel ble han menneskesmugler, rekruttert av sin egen far. Med korrupsjon, farens tvilsomme nettverk og en innebygd lastebil som underlag går de to inn i business sammen. 15 år gammel er Gazâ allerede voldtektsmann og i stand til å begå de frykteligste overgrep mot mennesker i hans varetekt. Samtidig er han landsbyens skolelys og stolthet, han får pris og tiltenkes en fremtid flere hakk opp på samfunnsstigen. Slik går det ikke.
Eksperimenter i makt
Romanen «Mer» kommer ut i Aschehougs Sidespor-serie.
Handlingen utspiller seg i vår nære fortid: Talibans ødeleggelse av de svære Buddha-statuene i Bamiyan i 2001 spiller en viss rolle, og er et slags startpunkt for deler av fortellingen.
Gazâs far har en gård på den tyrkiske landsbygda, et stykke fra landsbyen. Det er der Gazâ har balet med spørsmålet om hvorfor moren har forlatt ham, det er der faren og han lagrer sine menneskelaster mens de venter på å kjøre dem til havet og en risikabel overfart til Europa.
Gården har et stort vannreservoar under bakken, der stues menneskene inn, prisgitt Gazâs innfall. En amerikansk kritiker har sammenlignet guttens eksperimenter i maktutøvelse med 1400-tallsmaleren Hieronymus Bosch og hans dystopiske helvetesvisjoner. Sammenligningen er treffende. Beretningen om hvordan Gazâ til slutt kommer fri fra sin far og det påtvungne yrket er ikke mindre fylt av gru.
Nådeløs realisme
Hakan Günday skriver i et språk som er kortfattet, hardt, konkret og bilderikt på samme tid.
Guttens egenfortelling er nådeløs, enten det gjelder hans overgrep, den utkrøpne manipuleringen av andre eller kampen med den lille resten av samvittighet som fremdeles er registrerbar.
Tekstens realisme står imidlertid ikke i veien for at Günday henter elementer fra thrilleren og andre populærlitterære sjangre. Handlingen drives fremover, også ved hjelp av en «skattejakt».
«Mer» er med andre ord også en spennende roman. Alf Storruds oversettelse bidrar fint til opplevelsen av teksten. Forfatterens gjentatte referanser til teknikker i renessansemaleriet kan først virke pussige, men gir etter hvert en helt egen mening og antyder hvor dypt denne teksten faktisk lodder.
Store spørsmål
Gazâs fortelling om sin egen ubønnhørlige prosess mot vold, avstumping, sammenbrudd og en slags avklaring til slutt kunne i seg selv vært mer enn nok. Hakan Günday har samtidig prestert en roman der Tyrkia selv også er aktør, med god plass til verdens håndtering av mennesker på vandring, ekstremismens herjinger og korrupt maktspill på høyt og lavt nivå.
Gazâs selvvalgte inntreden i den menneskelige mobben er fæl, men skjellsettende lesning.
Legger vi til de store, klassiske spørsmålene om skyld og soning, hvem vi er, hva som former oss – hvorvidt vi er gode i utgangspunktet, da har vi foran oss en stor roman, en skremmende intens opplevelse. Helt foran i boken siteres poeten Arthur Rimbaud slik:
«Det eneste som er uutholdelig
er at intet er uutholdelig»
To strofer som alene utgjør en presis oppsummering av hele romanen.
Hakan Günday har fått Médicisprisen for oversatt litteratur i Frankrike, men har til nå vært et ukjent navn i Norge. Denne utgivelsen bør bidra til at det endrer seg raskt. «Mer» kommer ut i Aschehougs Sidespor-serie. Jeg synes forlaget fortjener ros for å ville og tørre et slikt prosjekt, som neppe kaster mye av seg.
- Flere anmeldelser fra NRK:
«Hårfagre» av Bjørn Arild Ersland:
«Liv andre har levd» av Edvard Hoem:
«Dødsdømt i Kongo» av Kari Hilde Hodne French:
